Redigerer Johannes av Brienne (avsnitt)

=== Styret i Konstantinopel ===
Johannes ble kronet til keiser høsten 1231{{sfn|Perry|2013|p=162}}, men da var rikets territorium redusert til et lite område rundt Konstantinopel{{Sfn|Lock|1995|p=65}}. Venetianerne oppfordret ham til å gå til krig mor Johannes III Vatatzes i Nikea etter at de hadde støttet et opprør mot latinerne på [[Kreta]] {{sfn|Perry|2013|p=166}}. Da Johannes vegret seg mot å invadere Nikea, reiste de fleste venetianske ridderne hjem igjen. Johannes oppnådde imidlertid å få finansiell støtte fra [[Geoffrey II av Villehardouin|Geoffrey II]] av [[Fyrstedømmet Arkhaia]]{{Sfn|Lock|1995|p=65}}{{sfn|Perry|2013|p=166}}.

Mens Johannes III Vatatzes var opptatt med invasjon på [[Rhodos]] utnyttet Johannes av Brienne situasjonen ved å angripe Nikea i 1233{{sfn|Perry|2013|p=172}}. Han oppnådde bare å vinne små områder, og han forsøkte også å få en fredsavtale med Nikea som aldri ble underskrevet{{sfn|Perry|2013|p=173}}.

Vatatzes og den bulgarske tsar [[Ivan Asen II]] inngikk en avtale om å dele det latinske imperiet tidlig i 1235. Vatatzes angrep de siste utpostene til latinerne i [[Anatolia]] og [[Gallipoli]], mens Asen okkuperte de latinske områdene i [[Trakia]]{{Sfn|Treadgold|1997|p=724}}. Samtidig beleiret angriperne byen Konstantinopel for å binde de latinske styrkene under de andre angrepene.

En venetiansk flåte tvang Vatatzes flåtestyrker til å trekke seg tilbake, men etter at venetianerne dro hjem, invaderte grekerne og bulgarerne Konstantinopel igjen i november 1235{{sfn|Perry|2013|p=176}}. Johannes sendte brev til både europeiske monarker og til pave Gregor IX hvor han oppfordret korsfarerne til å forsvare Konstantinopel i stedet for det hellige land{{sfn|Perry|2013|p= 79}}. En kombinert flåtestyrke fra Venezia, Genova, Pisa og fra Geoffrey II av Achaea brøt gjennom blokkaden{{sfn|Perry|2013|p=176}}. Ivan Asen brøt etter hvert ut av alliansen med Vatatzes, som ble tvunget til å avslutte beleiringen i 1236{{sfn|Perry|2013|p=177}}.