Redigerer Johannes Paul II (avsnitt)

== Prestegjerningen ==
[[Fil:PapaJCruz Brazil.jpg|thumb|Johannes Paul II i Brasil i 1997.{{Byline|José Cruz/Agência Brasil}}]]
[[Fil:Johannes Paulus II -- 1993.jpg|thumb|Johannes Paul II holder den historiske messen på [[Korshøyden]] 1993.]]
I samme måned som han fullførte [[doktorgrad]]en, vendte Wojtyła tilbake til Polen. 24. august 1948 fikk han sin magistergrad i teologi ved [[Det jagellonske universitet]], og 16. desember samme år tok han samme sted doktorgraden i teologi som han hadde forsvart i Roma. Dette var et resultat av studiene som han hadde utført dels under krigen og dels parallelt med andre studier i Roma.

7. august 1949 ble han, etter å ha vært kapellan i en menighet ved Tarnów, studentprest i den store menigheten St. Florian i Kraków.

På det tidspunkt hvor han kom tilbake til Polen, var 400 prester i fengsel eller i arbeidsleirer i [[Sibir]]. Fire år senere hadde tallet steget til 1&nbsp;000, eller omkring 10 % av prestene i landet. Samtidig hadde kirken i Polen fått ansvar for nye områder ved [[Oder]] og [[Neisse]], tyske områder som Stalin hadde okkupert og gitt til Polen, mens den opprinnelige, tyske befolkningen ble utsatt for [[etnisk rensning]] dels gjennom fordrivelser, dels gjennom massakrer og deporteringer. Sapieha prøvde å få pave [[Pius XII]] til å utnevne [[apostolisk administrator|apostoliske administratorer]] for de okkuperte områdene, men ettersom det ikke eksisterte noen fredsavtale mellom Tyskland og Polen ville han vente. Områdene hadde vært tyske i 600 år eller lenger, og etter folkeretten var de å anse som en okkupert del av Tyskland, og Paven kunne derfor ikke innlemme områdene i den polske kirkelige provins uten noen folkerettslig basis. Dette førte til at forholdet mellom kardinalen og polske myndigheter ble dårligere. Kardinalen døde noen måneder senere, den 23. juli 1951. Hans begravelse ble en nasjonal manifestasjon mot kommunismen og den sovjetiske innflytelsen i landet.

Etterfølgeren, den apostoliske administratoren Eugeniusz Baziak, sendte i september 1951 Wojtyła til [[Det jagellonske universitet]] for videre studier. Han studerte filosofi, og fremfor alt den tyske filosofen [[Max Scheler]], som han publiserte en avhandling om i 1960. Dette ga ham nok en doktorgrad.

Fra 1951 til 1958 foreleste han i etikk ved seminaret og universitetet i Kraków. Samtidig ble forholdet til myndighetene stadig verre. Åtte biskoper, blant dem erkebiskop Baziak, og mer enn 900 prester var fengslet. Det teologiske fakultet i Kraków ble stengt i 1954, og Wojtyła flyttet til [[Lublin]], der han fikk en stilling ved byens katolske universitet. 1. desember 1956 fikk han stillingen som professor i etikk.

15. august 1956 samlet tusener av mennesker seg i [[Częstochowa]] for å feire festen for [[jomfru Maria]]s opptagelse i himmelen. I 1956 var det også 300-årsjubileet for kong [[Jan II Kasimir av Polen|Jan II Kasimirs]] løfte til jomfruen, som han hadde avlagt etter å ha blitt fordrevet fra tronen av [[Karl X Gustav av Sverige]]s styrker. [[Sverige|Svenskene]] trakk seg tilbake senere på året, og kongen kunne vende tilbake. Løftet ble avlagt i 1655, men i 1656, etter å kommet tilbake til tronen, kronet kongen Maria til Polens evige dronning, og dette ble datoen man feiret. Częstochowa var derfor et symbol på polsk uavhengighet, og man mener at opp mot 1,5 millioner mennesker samlet seg der i 1956. Kardinal Wyszyński hadde sittet i husarrest siden 1953, og hans tomme trone, dekorert i nasjonalfargene rødt og hvitt, ble båret i prosesjon.{{Trenger referanse|dato=09-2024}}

Seks uker senere endret politikken mot kirken seg. Kardinalen ble sluppet fri, og oppfordret på sin side katolikkene til å vise lojalitet mot republikken. Det ble også oppfordret til å delta i valget i 1957.{{Trenger referanse|dato=09-2024}}