Redigerer Johan Ernst Gunnerus (avsnitt)

=== Stiftelse av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ===
[[Fil:DKNVS logo.png|miniatyr|upright|DKNVS' logo «Æmula lauri»]]
I 1760, to år etter at han ble utnevnt til biskop, opprettet Gunnerus ''Det Trondhiemske Selskab'' sammen med historikerne [[Peter Frederik Suhm]] og [[Gerhard Schøning]]. Alle tre hadde stiftet bekjentskap med lærde selskaper tidligere. Det Trondhiemske Selskab fikk, gjennom kongelig stadfestelse av statuttene, sitt nåværende navn i 1767: [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref>{{Kilde bok|tittel=DKNVS Norges første vitenskapsselskap 250 år|etternavn=Stubhaug|fornavn=Arild|utgiver=Tapir Akademisk Forlag|år=2009|isbn=9788251923965|utgivelsessted=Trondheim|side=11|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det var Gunnerus som var drivkraften i Selskabet, og han opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse med sine publikasjoner. Den svenske botanikeren [[Carl von Linné]] var én av dem som omtalte hans forskning i rosende ordelag.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den lange linjen : historien om Videnskabsselskabet i Trondheim|etternavn=Stubhaug|fornavn=Arild|utgiver=Tapir Akademisk Forlag|år=2010|isbn=9788251925235|utgivelsessted=Trondheim|side=35|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Som naturforsker utgav Gunnerus en rekke avhandlinger og artikler i ''[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter]]'', innenfor [[zoologi]], [[botanikk]] og [[mineralogi]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.dknvsjubileum2010.no/index.php?option=com_content&task=view&id=50&Itemid=135|tittel=DKNVS 2010 - Skrifter|besøksdato=2018-02-22|fornavn=Unn Kristin|etternavn=Daling|verk=www.dknvsjubileum2010.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180222225959/http://www.dknvsjubileum2010.no/index.php?option=com_content&task=view&id=50&Itemid=135|arkivdato=2018-02-22}}</ref> Det Trondhiemske Selskab begynte utgivelsen av denne skriftserien i 1761. Allerede i første bind hadde Gunnerus flere naturvitenskapelige artikler, i tillegg til én om sjelens udødelighet og en om [[Salomo|Salomos]] prediken. De naturvitenskapelige artiklene handlet om mineraler i Nordland og Finnmark; om [[Havhester|havhesten]]; om noen «[[Lommer|Lom]]-artede Fugle» og om uår og misvekst i Trøndelag.<ref name=":0" />

Gunnerus var opptatt av [[Opplysningstiden|Opplysningstidens]] idealer om en opplyst allmennhet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Et selskab for videnskab &ndash; med b|avis=adressa.no|url=https://www.adressa.no/meninger/2010/02/16/Et-selskab-for-videnskab-ndash-med-b-1240607.ece|besøksdato=2018-02-25|etternavn=Westin|fornavn=Steinar|dato=2010-02-16|side=|språk=nb-NO|sitat=|url-status=yes}}</ref> Ved universitetet var latin fortsatt språket for disputaser, og tildels for forelesninger og den interne skriftlige kommunikasjon, men «den opplyste allmennhet» behersket sjelden dette språket, og Det Trondhiemske Selskab valgte dansk som arbeidsspråk helt fra starten, for å nå flere med formidling av vitenskapelige resultater og tekster.<ref name=":4" />

Selskabet ble en forløper for de norske universitetene, for museer og bibliotek.<ref name=":5" />