Redigerer Johan Bernhard Hjort (avsnitt)

== Hjort, Quisling og Polkom ==
Hjort hadde kontakt med en krets bekymrede borgerlige samfunnsstøtter hvor også Quisling var blitt invitert med. Fra våren [[1930]] møttes de til middag i [[Hafrsfjordgata (Oslo)|Hafrsfjordsgaten 7]] hos [[Frederik Prytz]].<ref>''Fri mann'', side 117</ref> I mai [[1931]] ble Quisling utnevnt til forsvarsminister i [[Peder L. Kolstads regjering]], utgått fra [[Senterpartiet|Bondepartiet]]. Under [[trontale]]n i april [[1932]] holdt Quisling en tale i Stortinget hvor han anklaget de to sosialistiske partiene ([[Det norske Arbeiderparti|DNA]] og [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]) for å stå i landsforræderisk forbindelse med [[Sovjetunionen]]. Kretsen rundt Prytz forsøkte å bruke talen for å fremme Quislings politiske stilling og tilsvarende svekke de sosialistiske partiene.

I mai 1932 dannet kretsen fra Hafrsfjordsgate en uformell gruppe som de kalte «Polkom»; fra Hjorts kontor arbeidet denne gruppen for å utnytte Quislings anklager og dokumentasjon mot de to sosialistiske partiene. Dette ble starten på Hjorts periode med tett samarbeid med Quisling. Polkoms arbeid rettet seg mot å få med de borgerlige partiene på å erklære DNA og NKP ulovlige, da de siktet etter å omstyrte samfunnet. Utover sommeren og høsten utviklet så Hjort, med basis i forfatningsteori, en plan for et statskupp utført av regjeringen mot Stortinget. Parlamentarismen skulle avskaffes og trusselen fra sosialistene nøytraliseres.<ref>''Fri mann'', side 126</ref>

Hjorts grunnlag for å gå så drastisk til verks var hans krisefornemmelse. Planen var forfatningsmessig legitim, slik Hjort så den, og han så en samlende borgerlig fører i Vidkun Quisling. For å belegge det forfatningsmessig legale i planen om statskupp viste Hjort til 1814, 1884 og 1905; tre store årstall i norsk politisk historie. Planens suksess var dog avhengig av bred støtte, og for å sikre dette ble det avholdt et møte den [[26. oktober]] 1932 hos godseier [[Carl Otto Løvenskiold d.e.|Carl Otto Løvenskiold]] på [[Bærums Verk hovedgård|Bærums Verk]].

Til stede på dette møtet var lederne for ulike borgerlige partier og organisasjoner. Møtet har senere blitt kjent som «onsdagsmøtet». Hjort innledet og fremla planen, men den ble negativt mottatt av den gamle Høyre-statsminister [[Jens Bratlie]], og den førte også til at en støttespiller som [[Johan Throne Holst]] trakk seg.<ref>Holst var onkel til Hjorts kone, ref ''Sjokoladekongen'', side 233</ref> Senere utover høsten og vinteren havarerte planen i langvarige krangler mellom Quisling og statsminister [[Jens Hundseid]] om den pasifistiske [[Olaf Kullmann|kaptein Kullmann]] i det som ble kjent som «[[Kullmann-saken]]». Dette ga en første knekk til Hjorts tiltro til Quisling.