Redigerer Joachim de Knagenhjelm (avsnitt)

===  Knagenhjelm forlater Nordre Bergenhus ===
Under [[strilekrigen]] var det over 2000 mann fra Nord-Hordaland som dro til Bergen for å kreve skattelette og tilbakebetaling fra Cicignon. Historikerne spør seg om Knagenhjelm da var medarbeider hos Cicignon, selv om han på denne tiden var amtmann med bopel på Kaupanger. Uansett var det oppstand mot høye ekstraskatter som allmuen hadde store vansker med å betale. Knagenhjelm skrev i januar 1770 brev til myndigheten i København om «[b]efrygtende Opstand og Bevegelse blandt Almuen» i Sunnfjord og Nordfjord. Både i 1770 og 1771 reiste han rundt i amtet for å få folk til å betale skattene. Allmuen klagde på at skatten var urettferdig og at de ble utlignet uten hensyn til skatteevne. Det ble til at myndighetene måtte gi opp inndrivning av ekstraskatten og i 1772 ble den således avviklet. En kommisjon ble nedsatt for å undersøke årsakene til opprørene, og denne ga Knagenhjelm nokså sterk kritikk. Imidlertid måtte han ikke frasi seg sin stilling av den grunn.{{Sfn|Timberlid|2017|s=16–20}}

En annen mulig forklaring er at han forlot Nordre Bergenhus på grunn av de store landeiendommene som hans familie eide i distriktet. I hundre år frem til 1771 hadde godset på Kaupanger så mye som 171 gårder og parter i gårder under seg. Disse eiendommene befant seg både i Søndre og Nordre Bergenhus. Imidlertid var det ikke uvanlig at embetsmennene hadde store jordeiendommer, og det er heller ikke noe som tyder på at han kom i habilitetsproblemer. Uansett er det uklart hvorfor han forlot amtet etter så kort tid i tjeneste.{{Sfn|Timberlid|2017|s=16–20}}

Historiker Aage Engesæter har i sitt historieverk ''Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennom 150 år'' (1988) skrevet at Nordre Bergenhus Amt var en nokså tilfeldig administrativ enhet. Fogderiene Nordfjord, Sunnfjord, Ytre og Indre Sogn utgjorde ikke noen naturlig enhet, og noe indre fellesskap var det heller ikke snakk om. Engesæter mener at det som var avgjørende for geografiske inndeling og statsstyringen var ønskene til embetsfolk og høytstående privatpersoner. Etter Knagenhjelm var det heller ingen av amtmennene som ville bo i amtet. De foretrakk å bo i Bergen fremfor en avsidesliggende bygd på Vestlandet. Slik ble det frem til 1840, da amtmannen igjen bosatte seg i amtet. I 1919 ble navnet endret til [[Sogn og Fjordane]].<ref name=AE/>