Redigerer Jiangsu (avsnitt)

=== Den kinesiske antikken ===
[[Fil:WuJar.jpg|thumb|Krukke fra kongedømmet [[Wu (de tre riker)|Wu]] i [[De tre rikers tid]].]]
De tidligste kinesiske riker strakte seg ikke så langt sørøstover at de omfattet det område som i dag er Jiangsu. Det lå utenfor den kinesiske sivilisasjons vugge, som stod i det nordvestre [[Henan]].

I Jiangsu bodde de i kinesiske øyne «barbariske» folk som de kalte [[huaiyi]] (淮夷). Under [[Zhou-dynastiet]] ble det en mer hyppig kontakt mellom dem og kineserne. Etter hvert oppstod staten [[Wu (stat)|Wu]] i det sørlige Jiangsu (sentrert om ''Gusu'', som nå heter [[Suzhou]]) som vasallstat under Zhou-dynastiet. Den var en av mange hundre slike småstater i de områder som utgjør dagens nord- og sentral-Kina.

Mot slutten av [[vår- og høstannalenes tid]] ble Wu en nokså mektig stat, under kong [[Helu av Wu]], og klarte i [[484 f.Kr.]] å beseire staten [[Qi (Shandong)|Qi]], en mektig stat lenger nord, i dagens [[Shandong]]. Med dette ble Wu en av de statene med best utsikter til å vinne overherredømmet over hele området. Men slik gikk det ikke; i [[473 f.Kr.|473]] ble Wu underkuet av staten [[Yue (stat)|Yue]], som hadde vokst seg sterk i sør, i det som i dag er provinsen [[Zhejiang]]. Yue ble i sin tur nedkjempet av staten [[Chu (stat)|Chu]] lenger vest, i [[333 f.Kr.|333]]. Til slutt feide staten [[Qin (stat)|Qin]] unna alle de gjenværende statene, og samlet Kina som én nasjon i [[221 f.Kr.]] i sitt [[Qin-dynastiet|Qin-dynasti]].

Under [[Han-dynastiet]] (206 f.Kr. – 220 e.Kr.), som gav Kina sin første gullalder, var Jiangsu-området et noe akterutseilt utkantsområde, ettersom det (ned unntak av sin nordvestlige spiss) lå godt unna [[den nordkinesiske slette]] der tingene skjedde. Jiangsu ble den gang administrert som to ''[[zhou (politisk enhet)|zhou]]'' (provinser): Xuzhou i nord, og Yangzhou i sør. Selv om det sørlige Jiangsu etter hvert ble til kongedømmet [[Wu (de tre riker)|Wu]] (ett av [[de tre rikers tid|de tre riker]] fra 222 til 280 e.Kr.), skulle ikke området få noen fremtredende betydning innen invasjonen av nordlige nomader under [[Jin-dynastiet (265-420)|det vestlige Jin-dynastiet]], fra 300-tallet av. For etter hvert som de nordlige nomadefolkene etablerte kongedømmer i de kinesiske områdene nord for Jiangsu, flyktet etnisk [[han-kinesere|hankinesiske]] aristokrater sørover og konsoliderte seg i det flyktningeriket som ble [[det østlige jin-dynastiet]] i [[317]], med sin hovedstad i [[Nanjing|Jiankang]] (det moderne ''Nanjing''). Fra da av og frem til [[581]] (en periode kjent som [[sør- og norddynastienes tid]]) ble Nanjing i det sørlige Jiangsu base for i alt fire overveiende hankinesiske dynastier som stod i mot de nordligere «barbariske» (men stadig mer [[sinifisering|sinifiserte]]) dynastier. I denne tiden var det nordlige Jiangsu et slags bufferområde mellom nord og sør. Til å begynne med var det del av de sørlige dynastier, men ettersom de nordlige tiltok i styrke ble det omvendt.