Redigerer Jerusalem (hymne) (avsnitt)

=== Parrys tonsetting ===
I sin tilpasning av Blakes dikt til en [[unison]] sang, brukte Parry et to-[[strofe]]<nowiki></nowiki>format, hvor hver av disse besto av åtte linjer av Blakes originale dikt. Han brukte også en [[Taktart|firetakts]] innledning til hvert vers, og en [[koda]] (hale), som en ekko av sangens [[Motiv (musikk)|melodiske motiv]], og sanger blir alltid framført med disse «ekstra» passasjene. Videre ble ordet «these» erstattet med «those» (før «dark Satanic Mills»).
[[Fil:Edward Elgar.jpg|mini|left|175px|[[Edward Elgar]]s orkestrering fra 1922 er i dag den mest kjente]]
Parry fikk etter hvert betenkeligheter med at sangen ble benttett i ultra-nasjonale kontekster, og skrev blant annet til [[Francis Younghusband]] i mai [[1917]] for å få støtte til å trekke den tilbake, men situasjonen ble reddet av [[Millicent Fawcett]] da hun kunne informere om at sangen også ble tatt i bruk av [[National Union of Women's Suffrage Societies]], og hun ba om å få bruke den på en støttekonsert for dem [[13. mars]] [[1918]]. Dette oppmuntret Parry til å lage en full [[orkestrering]] av sangen, som til da bare hadde vært arrangert for [[orgel]] og [[vokal]]. Parry ble svært glad da Fawcett spurte om de kunne bruke sangen som sin hymne<ref name=dibble>Dibble, Jeremy, C.: ''Hubert H. Parry: His life and music'', Oxford University Press, 1992</ref>, og han ga National Union of Women's Suffrage Societies alle opphavsrettigheter og inntekter fra sangen. Da denne organisasjonen ble lagt ned, ble rettighetene overført til Women's Institutes, som hadde disse rettighetene til sangen [[Opphavsrett#Vernetid|falt i det fri]] i [[1968]].<ref name=dibble />

Sangen ble opprinnelig kalt «And Did Those Feet in Ancient Time», og de første utgitte notene hadde denne tittelen. Endringen til «Jerusalem» ser ut til å ha kommet i forbindelse med støttekonserten i 1918, og notene til Parrys orkestrering. På Parrys manuskript er den tidligere tittelen overstrøket og erstattet med «Jerusalem» med en annen håndskrift.<ref>Manuskriptet med både orgel og for orkester, samt med Elgars orkestrering befinner seg i biblioteket til [[Royal College of Music]] i London</ref> Parry selv refererte imidlertid alltid til sangen med dens første tittel. Han markerte i notene at første verset skulle bli sunget av en kvinnelig solist, men dette skjer sjelden i dagens framføringer. [[Edward Elgar]] laget en ny orkestrering for fullt orkester i 1922 for den klassiske musikkfestivalen i Leeds.<ref name=ICONS2>ICONS – a portrait of England. Icon: Jerusalem (hymn) [http://www.icons.org.uk/theicons/collection/jerusalem/biography/sir-hubert-parry Sir Hubert Parry]   {{Wayback|url=http://www.icons.org.uk/theicons/collection/jerusalem/biography/sir-hubert-parry |date=20110809003129 }}, Jerusalem and Elgar's orchestration.</ref> Elgar likte sangen og ville utvilsomt ikke likt at hans orkestrering i ettertiden skulle overskygge Parrys egen, og dette skyldes i første rekke at det er Elgars orkestrering som i dag benyttes ved BBCs [[BBC Promenade Concerts|''Last Night of the Proms'']], til tross for at da [[Malcolm Sargent]] introduserte sangen til dette arrangementet, brukte han Parrys versjon.