Redigerer Jernbane i Norge (avsnitt)

=== Statsbanene inntil 1883 ===
[[Fil:NSB1883.jpg|thumb|right|Offentlige jernbaner i Norge i 1883]]
Etter åpningen av Hovedbanen, fattet man interesse for at det kunne bygges offentlige jernbaner flere steder i Norge. I første omgang så man på jernbaner som ett blant flere ledd i en lengre transportåre, gjerne kombinert med transport til vanns. Hovedbanen knyttet sammen Mjøsa med Oslofjorden, og lignende hensyn lå til grunn for flere av de banene som Stortinget fra og med [[1857]] gjorde vedtak om. I den byggeperioden som varte fram til [[1883]], ble samtlige statsbaner organisert som aksjebaner der private ble innbudt til å tegne aksjer som kunne gi utbytte hvis overskudd, men ingen innflytelse ellers over banenes drift. Stortinget krevde at det måtte tegnes en viss andel aksjer for et baneprosjekt, før Stortinget vedtok banen og bevilget den resterende del av anleggskapitalen.

I årene mellom 1862 og 1883 åpnet man en rekke mer eller mindre løsrevne banestrekninger i hele Sør-Norge. Det startet med [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]] i 1862. Deretter fulgte [[Størenbanen]], [[Randsfjordbanen]], [[Drammenbanen]], [[Rørosbanen]], [[Jærbanen]], [[Østfoldbanen|Smaalensbanen]], [[Hedmarksbanen]], [[Meråkerbanen]], [[Vestfoldbanen|Drammen-Skiensbanen]] og endelig [[Vossebanen]]. 1563,4 km offentlig jernbane var tatt i bruk.<ref>Sando, Svein (2000): [http://www2.dmmh.no/~ses/www-rwy/utvikling/1883.htm ''Norges jernbaner året 1883''] {{Wayback|url=http://www2.dmmh.no/~ses/www-rwy/utvikling/1883.htm |date=20110704121624 }}. Lastet ned 29. desember 2008</ref> I 1883 ble det en pause i byggingen av flere jernbaner, og samme år ble det iverksatt en ny administrativ ordning for statsbanene med en hovedbestyrelse i Kristiania og seks distriktsadministrasjoner i Kristiania, Drammen, Hamar, Trondheim, Stavanger og Bergen. Betegnelsen «De norske Statsbaner» ble tatt i bruk i 1883, og i desember 1885 anvendes betegnelsen «Norges Statsbaner» for første gang.<ref> Bjerke, Thor & Holom, Finn (2004): ''Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge''. Hamar/Oslo: [[Norsk Jernbanemuseum]] & [[Norsk Jernbaneklubb]], s. 22</ref>