Redigerer Jente (avsnitt)

== Kjønn og miljø ==
[[Fil:FOPPG1 2003.pdf|thumb|upright|Forskningsoppgave om norske, 12-årige jenters oppvekst tidlig på 2000-tallet. (Klikk på bildet for å åpne et nedlastbart PDF-dokument.)]]
[[Biologi]]ske samhandling i henhold til kjønn og miljø er ikke helt forstått.<ref>Kleiner, Kurt: [http://dir.salon.com/story/books/review/2003/06/19/ridley/ A mind of their own] {{Wayback|url=http://dir.salon.com/story/books/review/2003/06/19/ridley/ |date=20110606223442 }} (bokanmeldelse av ''Nature via Nurture'' av Matt Ridley), Salon.com 19. juni 2003</ref> I [[Norge]] hadde [[Harald Eia]] stor suksess med TV-serien [[Hjernevask (TV-program)|Hjernevask]] på [[NRK]] i [[2010]]. Serien forsøkte å fokusere på i hvilken grad forskjeller mellom mennesker skyldes biologiske eller sosiale årsaker, [[arv og miljø]]. Hva som har kommet ut av den heftige debatten som fulgte TV-serien er at forskere på begge side, både de som fokuserer på betydningen av genetikk (arv) og de som fokuserer på miljø er blitt mindre skråsikre, og at eventuelle konklusjoner så langt er blitt utsatt da forskningen innen begge retninger er i stadig endring. «Fagdebatter dreier seg ikke lenger om arv eller miljø, siden det er helt åpenbart at en ansamling av gener ikke kan bli til en organisme uten i interaksjon med et miljø, og et miljø blir heller ikke til en organisme uten i interaksjon med en ansamling av gener,» slo professor [[Per Holth]] ved [[Høgskolen i Akershus]] i en [[kronikk]] på [[Forskning.no]].<ref>Holth, Per: [http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/245649 Arv og miljø i stadig endring]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, Forskning.no 22. mars 2010</ref>

Identiske [[tvilling]]piker som er skilt ved fødselen og forent tiår senere har vist både påfallende likheter og samtidig også forskjeller.<ref>Beresford, Jane: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/7152762.stm «Twins reunited, after 35 years apart»], ''BBC'' 31. desember 2007</ref> I 2005 bemerket Kim Wallen fra [[Emory University]] at «Jeg tror arv og miljø-spørsmålet er ikke meningsfylt ettersom det behandler dem som uavhengige faktorer hvor faktisk alt er arv og miljø». Wallen har uttalt at kjønnsforskjeller oppstår svært tidlig og kommer frem gjennom en underliggende preferanser kvinner og menn har for deres valgte aktiviteter. 

I henhold til Wallen vil forventninger uansett spille en rolle i hvordan jenter gjennomfører akademiske studier. Eksempelvis om kvinner er dyktige i matematikk som blir bedt om å utføre en prøve som er «kjønnsnøytral», oppnår de høye resultater, men om de er fortalt at menn var bedre enn kvinner tidligere, gjør kvinner det langt dårligere. «Hva som er merkelig,» observerte Wallen, «i henhold til denne forskningen er at alt man trenger å gjøre er å fortelle en kvinne som har en livslang sosialisering med å være dårlig i matematikk er at en matematikkprøve er kjønnsnøytral, og alle påvirkninger fra sosialiseringen forsvinner.»<ref>Emory University website, [http://www.emory.edu/ACAD_EXCHANGE/2005/sept/wallenqa.html «Women's work?»] {{Wayback|url=http://www.emory.edu/ACAD_EXCHANGE/2005/sept/wallenqa.html |date=20110629133736 }}, September 2005</ref> Forfatteren Judith Harris har uttalt at bortsett fra deres [[Genetikk|genetiske]] bidrag, har oppdragelsen til foreldrene sannsynligvis hatt mindre langvarig innflytelse på deres barn enn noen annen miljømessige aspekter som barns aldersgruppe.<ref>[http://www.pbs.org/newshour/bb/health/july-dec98/naturenurture_10-20.html «Nature vs. nurture»] {{Wayback|url=http://www.pbs.org/newshour/bb/health/july-dec98/naturenurture_10-20.html |date=20100327075552 }}, ''PBS.org'', 20. oktober 1998</ref>

I [[England]] har forskning utført av National Literacy Trust vist at jenter får betydelig høyere karakterer enn gutter i alle skolefag fra aldrene 7 og frem til 16, og hvor de mest påfallende forskjellene er deres dyktighet i lesning og skriving.<ref>[http://www.literacytrust.org.uk/database/stats/englandstats.html «Literacy achievement in England, including gender split»] {{Wayback|url=http://www.literacytrust.org.uk/database/stats/englandstats.html |date=20081209024937 }}, ''Literacytrust.org'', 2007</ref><ref>[http://www.geog.cam.ac.uk/research/projects/educationgendergap/ «The gender gap in education»], studie for årene 1996–2004, University of Cambridge</ref> Historisk har jenter hengt noe etter i standardiserte prøver. I [[1996]] var den gjennomsnittlige poenget på 503 for jenter i [[USA]] fra alle [[Etnisitet|etniske]] bakgrunner ved [[SAT]]s verbale prøve, noe som var 4 poeng lavere enn gutter. I [[matematikk]] var gjennomsnittet for jenter 492, noe som var 35 poeng lavere enn gutter. Wayne Camara, forsker ved amerikanske [[College Board]], har kommentert at «Når jenter tar nøyaktig den samme undervisningsretningen er 35 poengs forskjell ganske mye.» Leslie R. Wolfe, president ved Center for Women Policy Studies, kommenterte at når jenter får oppnår ulik resultat i matematikkprøver enn gutter har det sin årsak at de tenderer til utarbeide problemene mens gutter benytter «prøvetriks» som å øyeblikkelig sjekke svarene som allerede er gitt i spørsmål med flere svar. Hun mente at jenter var forsiktige og grundig mens «gutter spilte denne testen som om det var en flippermaskin.» Wolfe sa også at selv om jenter hadde en lavere poengsum i SAT-testen viste de gjennomgående ''høyere'' karakterer enn gutter i alle fag i deres første år på college (videregående skole).<ref>Seelye, Katherine Q: [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0DE0DE1F39F937A25750C0A961958260 «Group Seeks to Alter S.A.T. to Raise Girls' Scores»], ''New York Times'' 14. mars 1997</ref> Ved [[2006]] gjorde derimot jenter det bedre enn gutter på den verbale delen av SAT-testen med 11 poeng, men havnet 26 poeng under guttene totalt.<ref>Berman, John: [http://abcnews.go.com/WNT/story?id=2376202 «Girls Achieve Rare SAT Scores»], ''ABC News'', 30. august 2006</ref>