Redigerer Jens Tvedt (avsnitt)

=== Lærer ===
Høsten 1878 ble han ansatt som vikar ved folkeskolen i [[Fana]] og første halvåret 1879 i [[Mauranger]]. På denne tiden traff han [[Knut Hamsun]], som den gang var en ukjent forfatter med bare ''Den gaadefulde'' bak seg. Tvedt forteller at Hamsun leste høyt fra det som var hans yndlingsforfatter på den tiden, [[Magdalene Thoresen]], for å forsøkte å overbevise den tvilende Tvedt om at hun var «tilbedelse verd». Tvedt så spiren til Hamsuns psykologiske diktning i argumentene han framførte til fordel for hennes diktning: ''«Hun ville ingen ting. Hun diktet ikke for diktningens skyld. Hun fortalte ikke merkverdige hendelser, men om de fine rørelser i menneskesjelen, mens sprog og form og tone smeltet sammen til et stemningsrikt dikt.»''<ref name="espeland_II">Jens Tvedt i ''Stavanger Avis'' 23. mars 1891, referert i [[#refEspeland|Espeland]], s. 57f</ref>

Høsten 1879 fikk Tvedt lærerstilling i hjembygda Omvikdalen. Han stiftet et [[samtalelag]] for bygda som holdt en rekke møter med ganske utførlige referater. Bare titlene på debatt-temaene forteller mye om hva man var opptatt av på den tiden: «Prylestraff i skolen», «Gymnastikk i skolen», «Dødsstraff eller ikke» , «Kongedømme og republikk», «Kortspill og dans», «Jenteskolene» etc. Når det gjaldt jenteskoler var nesten samtlige mot. Jens Tvedt hadde ønsket å renske ut en del gammelt tankegods i bygda, men det satt for godt fast i folkesjela, og til slutt gav han opp. I 1882 ble han ansatt som lærer ved Storms mellomskole i Stavanger, og først nå gikk det opp for bygdefolket hvilken lærer de hadde hatt. Spesielt skoleungene tok det tungt at den avholdte og milde læreren sluttet; ''«ungane gret som dei skulle vera dengde,»'' sa en av tilsynsmennene som var tilstede under avskjedsmøtet med elevene.<ref name="espeland_IX">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel IX</ref>

Også i Stavanger kom Tvedt godt ut av det med elevene. Korporlig avstraffing unngikk han så sant mulig i en tid da politiet kunne sende beskjed om at den og den skulle ha pryl for et eller annet lovbrudd. Straks han hadde begynt ved Storm skole gikk han i gang med å starte opp bladet ''Heimdal'' som hadde voksen ungdom som målgruppe.  Han fikk med seg noen yngre lærere, blant annet [[Karen Sundt]] som medarbeidere. I begynnelsen skrev han omtrent en tredjedel av innholdet, etterhvert falt medarbeiderne fra og etter et halvt år satt Tvedt alene med arbeidet. Likevel holdt han det gående i to og et halvt år til.<ref name="espeland_X">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel X</ref>

1. juni 1884 giftet Jens Tvedt seg med Gudrun Gjøstein, søster av politikeren [[Ole Georg Gjøsteen]]. 

Jens Tvedt var lærer fram til 1899. Han ble ansatt ved Stavanger bibliotek i 1885, og ble i 1901 sjefsbibliotekar, en stilling han hadde livet ut.