Redigerer Jens Stoltenbergs andre regjering (avsnitt)

== Politiske saker ==

=== Barne- og familiepolitikk ===
Regjeringspartiene gikk til valg på full [[barnehage]]dekning og makspris i barnehagene. Full barnehagedekning for alle som ønsket barnehage ved barnehageårets start, ble med få unntak oppnådd i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/article-6.158.63633.cee286aabf|tittel=Endelig i mål|besøksdato=2022-05-06|dato=2009-08-01|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> Barnehagedekningen for barn fra ett til og med fem år var 76 % i 2005 og 90 % i 2013. For barn i alderen ett til to år økte dekningen i samme periode fra 54 % til 80 %. I 2012 ble [[kontantstøtte]]n for to-åringer avviklet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/barnehagedekning-for-og-na|tittel=Barnehagedekning før og nå|besøksdato=2022-05-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> [[Fedrekvote]]n ble utvidet i flere omganger under denne regjeringen, fra fem til seks uker i 2006, til ti uker i 2009, til tolv uker i 2011 og til 14 uker i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fedrekvoten-mer-populaer-enn-noen-gang|tittel=Fedrekvoten – mer populær enn noen gang|besøksdato=2022-05-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

=== Pensjonsreformen ===
Etter valget i 2005 ble arbeidet med pensjonsreform blant de høyest prioriterte oppgavene, blant annet gjennom [[levealdersjustering]] av alminnelig alderspensjon i 2010, og fra 2011 i arbeidet for å få til en reform av de [[uføretrygd]]edes alderspensjonsregler.<ref>{{Kilde www|url=http://kv.no/meninger/leder/reform-med-uvisst-utfall-1.6288260|tittel=Reform med uvisst utfall|verk=Kragerø Blad Vestmar|dato=7. juni 2011}}</ref> 

=== Konvensjonen om klaseammunisjon ===
[[Fil:Jens Stoltenberg at the Signing Conference for the Convention on Cluster Munitions.jpg|miniatyr|Jens Stoltenberg på undertegningsseremonien for [[konvensjonen om klaseammunisjon]] i Oslo 3. desember 2008. {{Byline|Jan Lillehamre}}]]
{{Utdypende|Konvensjonen om klaseammunisjon}}
Høsten 2006 tok Norge initiativ til en prosess utenfor [[Våpenkonvensjonen]] for å få til et forbud mot [[klaseammunisjon]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/humanitart-arbeid/klasevapen/id449672/|tittel=Klaseammunisjon|besøksdato=2022-04-26|dato=2014-10-21|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> 49 stater deltok på en konferanse om klaseammunisjon i Oslo i februar 2007, sammen med representanter for FN, [[Røde Kors]] og Cluster Munition Coalition&nbsp;– koalisjonen av [[Ikke-statlig organisasjon|sivilsamfunnsorganisasjoner]] som arbeidet for et forbud. 46 av statene sluttet seg til en politisk erklæring om å forhandle frem et nytt internasjonalt instrument som skulle forby bruk av klaseammunisjon innen utgangen av 2008. Dette ble gjort gjennom en serie internasjonale konferanser frem til sluttforhandlingene i Dublin i mai 2008 der 107 stater deltok. [[Konvensjonen om klaseammunisjon]] ble undertegnet av 94 stater i Oslo 3. desember 2008. Den trådte i kraft 1. august 2010 etter at 30 stater hadde ratifisert. Per april 2022 har 110 stater ratifisert og ytterligere 13 stater signert konvensjonen.

=== «Månelandingen» ===
I Soria Moria-erklæringen nedfelte regjeringspartiene at bygging av gasskraftverk kun skulle gjøres hvis CO₂ ble fjernet.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=286}} I 2006 fikk Statoil konsesjon til å bygge gasskraftverk på [[Energiverk Mongstad|Mongstad]] under forutsetning at det ble bygget et fullskala [[Karbonfangst og -lagring|CCS]]-anlegg for fangst og lagring av CO₂.<ref>''CO₂ Master Plan Mongstad'' (StatoilHydro) {{kilde www |url=http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090708140537/http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |arkivdato=2009-07-08 }}</ref>
I sin nyttårstale i 2007 kalte statsminister Stoltenberg prosjektet «vår månelanding», med referanse til president Kennedys tale i 1961 der han sa at «USA vil forplikte seg til, før 60-årene er over, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden».<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/v/755876/|tittel=Stoltenberg 2007: - Mongstad er vår månelanding|besøksdato=11.01.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> I 2009 var de stipulerte kostnadene med CO₂-fangst og lagring kommet opp i 25 milliarder kroner. I 2010 bestemte regjeringen seg for å utsette anlegget med to år, til stor protest fra miljøorganisasjonene.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=289}} I 2012 åpnet et testanlegg, til en kostnad på 5,2 milliarder kroner. Stoltenberg åpnet anlegget.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=290}} I september 2013, like før regjeringen gikk av, informerte den om at et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO₂ ikke ville bli bygget på Mongstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/22M1r/stoltenbergs-mongstad-maanelanding-legges-ned|tittel=Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned|besøksdato=11. januar 2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
I sin selvbiografi tok Stoltenberg selvkritikk på bruken av begrepet «månelanding», men han stod ved det som faktisk var gjort for å forbedre CO₂-fangst og lagring.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=293}}

=== Finanskrisen ===
{{Utdypende|Finanskrisen i 2008#Tiltak i Norge}}

Regjeringens budsjettforslaget for 2009 var et ekspansivt budsjett med en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009.<ref>{{Kilde www |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-1-2008-2009-.html?id=529828 |tittel= Statsbudsjettet for 2009 |besøksdato=2009-05-10 |utgiver=regjeringen.no |}}</ref>

Den 24. oktober 2008 vedtok [[Stortinget]], basert på forslag fra regjeringen, [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2008)|en tiltakspakke]] der bankene fikk anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i realiteten obligasjoner basert på boliglån med maksimalt 60 prosent lån – mot statsobligasjoner. Ordningen hadde en ramme på 350 milliarder kroner og skulle sikre kredittilførsel til bankene. Den 23. november 2008 foreslo regjeringen å utvide den alminnelige garantiordningen i [[Garantiinstituttet for eksportkreditt]] (GIEK) med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Hensikten var å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.

Den 26. januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var nesten 17 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside, og drøyt 3 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Mange av utgiftstiltakene var rettet mot å øke vedlikeholdsarbeidet i offentlige bygg. Den 8. februar 2009 foreslo regjeringen [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2009)|«Bankpakke 2»]] som innebar å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – [[Statens finansfond]] og [[Statens obligasjonsfond]]. Finansfondet skulle støtte kapitalstrukturen i bankene, mens obligasjonsfondet skulle støtte markedet for selskapsobligasjoner. Den 15. mai 2009 presenterte regjeringen det [[Revidert nasjonalbudsjett|reviderte nasjonalbudsjettet]]. For å dempe oppgangen i ledigheten økte bruken av oljepenger i økonomien med ytterligere 9,5 milliarder kroner, i forhold til tiltakspakken fra januar.

=== Militærintervensjonen i Libya ===
[[fil:Paris Summit for the Support to the Libyan People 04.jpg|miniatyr|Stoltenberg på toppmøtet i Paris 19. mars 2011, som markerte starten på den [[Den libyske flyforbudssonen|militære intervensjonen i Libya]].{{Byline|Statsministerens kontor, Hellas}}]]
I 2011 deltok Norge i [[Den libyske flyforbudssonen|en militæroperasjon]] i [[Libya]] under [[Borgerkrigen i Libya|borgerkrigen i landet]]. 17. mars 2011 ble [[FNs sikkerhetsråd]] enig om [[FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973|resolusjon 1973]] som tillot en militær intervensjon i Libya. Norske fly slapp 588 bomber mot ulike mål i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Konflikter/libya|tittel=Libya|besøksdato=2022-04-20|språk=no|utgiver=[[FN-sambandet]]|sitat=Norge deltok med kampfly i militæroperasjonen i Libya i 2011. De norske kampflyene slapp 588 bomber mot ulike mål i Libya.}}</ref> I forbindelse med offentliggjøringen av det norske Libya-utvalget sin evalueringsrapport om norsk krigsdeltakelse i Libya, kom det frem at norske fly bombet [[Muammar al-Gaddafi|Gaddafis]] hovedkvarter under krigen, til tross for at den norske regjeringen sa at deres mål ikke var å styrte Gaddafi-regimet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/libya-rapporten/id2610845/|tittel=Libya-rapporten|besøksdato=2022-04-20|dato=2018-09-13|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Stoltenberg ble kritisert for at han ikke ville vedgå at Norge med sin Libya-bombing faktisk var i krig, til tross for at [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] mente det motsatte. Han sa «Jeg mener norske soldater ikke var legitime mål i den væpnede konflikten. Det kan være ulike juridiske vurderinger, men jeg er helt sikker på at de ikke hadde endret hovedkonklusjonen, nemlig at vi skulle følge opp FN-vedtaket og beskytte sivile i Libya.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-om-norges-libya-bombing_-_-ville-ha-gjort-det-samme-igjen-1.14207425|tittel=Stoltenberg om Norges Libya-bombing: –&nbsp;Ville ha gjort det samme igjen|besøksdato=2022-04-20|dato=2018-09-14|fornavn=Veronica|etternavn=Westhrin|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Andre saker ===
En annen viktig sak var avtalen med [[Russland]] om [[delelinjen i Barentshavet]] i september 2010.<ref name="Delelinje">{{Kilde www|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/miljo/101221/–-delelinjen-viktigste-saken-i-2010|tittel=Delelinjen viktigste saken i 2010|verk=ABC Nyheter|dato=21. desember 2010|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110906064957/http://www.abcnyheter.no/nyheter/miljo/101221/%E2%80%93-delelinjen-viktigste-saken-i-2010|arkivdato=2011-09-06}}</ref> [[Kampflyprogrammet|Kjøpet av kampfly]], [[oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja]] og [[Kraftledningen i Hardanger|kraftkabler gjennom Hardanger]] var omtalte saker der det var forskjellig syn i regjeringspartiene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article514138.ece|tittel=Jens driver politisk hasardspill|verk=Dagsavisen|dato=22. februar 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110830112228/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article514138.ece|arkivdato=2011-08-30}}</ref>
Videre pågikk [[Krigen i Afghanistan (2001–2021)|krigen i Afghanistan]] i hele regjeringens funksjonstid. Utenriksminister Støre var til stede under [[terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell]] i Kabul i 2008 der den norske journalisten [[Carsten Thomassen]] ble drept.