Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

=== Maktkampen med Thorbjørn Jagland ===
På Arbeiderpartiets landsmøte i november 1992 ga [[Gro Harlem Brundtland]] beskjed om at hun ønsket å gå av som partileder. Valgkomiteen under ledelse av LO-leder [[Yngve Hågensen]] fikk dermed et uventet komplisert oppdrag. Nestleder [[Gunnar Berge]] ønsket ikke å stille,<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Versto, Olav|tittel=En hard prøve|publikasjon=Verdens Gang|dato=8. november 1992}}</ref> så Stoltenberg og [[Thorbjørn Jagland]] ble dermed de mest sentrale lederkandidatene. Mens [[Oslo Arbeiderparti]] og AUF støttet Stoltenberg, hadde Jagland støtte fra [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. Det så lenge ut til å gå mot en kampvotering mellom de to, men Stoltenberg trakk sitt kandidatur – «av familiære grunner» – kort tid før landsmøtet skulle votere. Dermed endte maktkampen med at Jagland tok over ledervervet.<ref name="ledervalget" /> I etterkant kom det frem at Hågensen hadde vurdert at Stoltenberg ikke var moden for et så tungt verv.<ref name="Hågensen" />

Jagland gikk av som statsminister etter å ha satt et ultimatum på [[36,9]]&nbsp;% oppslutning ved [[Stortingsvalget 1997]]. Valgnederlaget fikk deler av partiet til å ønske omkamp om ledervervet, men ett år etter valget lå Ap på sterke 40&nbsp;% på meningsmålingene. Jaglands posisjon i partiet var derfor i liten grad truet. Samtidig hadde Stoltenberg mistet mange av sine viktigste støttespillere, og [[Hill-Marta Solberg]] og [[Trond Giske]] ble like ofte nevnt som partiets neste leder.<ref name="Tåkefyrste" />

Ved [[Kommunestyrevalget 1999|kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999]] gikk Arbeiderpartiet tilbake, og fikk 24,6&nbsp;% av stemmene. Det var en tilbakegang med 1,9 prosentpoeng.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c621/nos_c621.pdf|tittel=Norges offisielle statistikk. Kommunestyrevalget 1999.|besøksdato=19. april 2022|dato=|forlag=Statistisk Sentralbyrå}}</ref> Dette førte til at lederdebatten blusset opp igjen. I januar 2000 gikk Oslo Arbeiderparti og flere fylkesledere inn for å kaste Jagland som partileder til fordel for Stoltenberg.<ref name="fall" /> Jagland valgte å trekke seg som [[parlamentarisk leder]] og statsministerkandidat i februar 2000. Jagland fortsatte som partileder, men Stoltenberg ble partiets frontfigur – som statsministerkandidat og leder for stortingsgruppen.<ref name="dynamitt" />