Redigerer Jens Peter Jacobsen (avsnitt)

=== Prosaforfatterskapet ===
I den historiske romanen ''[[Fru Marie Grubbe]]'' ([[1876]]) blir kvinnelig erotikk satt i sentrum for første gang i dansk skjønnlitteratur. Romanen er basert på livet til den adelige [[Marie Grubbe]] som levde på [[1600-tallet]]. Marie Grubbe var tidligere omtalt av Ludvig Holberg, som hadde møtt henne personlig. [[H.C. Andersen]] bygger noe på Holberg når han forteller hennes historie i «Hønse-Grethes familie». Den historiske person Marie Grubbe ble til å begynne med inngiftet i den danske kongefamilien og endte opp som en fergemanns hustru. J.P. Jacobsen forklarer henne skjebne ved å vektlegge hennes trang til et uavhengig og tilfredsstillende erotisk liv som medfører at hun stadig synker dypere sosialt. Hun bærer på en drøm fra ungdommen av om å møte en altbeseirende mann, en som kan være henne «som en Gud på Jorden». Hun blir om og om igjen skuffet. Hun når bunnen sosialt da hun blir den straffedømte fergemannens hustru, men hun vokser menneskelig sett. «Hun bliver modig, handlekraftig, offervillig. Ingen ydmygelse er hende for bitter, når hun kan dele den med ham, intet slid for groft, end ikke hans momentvise afstraffelser kan fylde hende med andet end: «en inderlig dyb og mild Bedrøvelse»»<ref>''Dansk litteraturhistorie'' b. 3,1971 s. 82, «Fra Georg Brandes til Joh. V. Jensen»</ref> På mange måter foregriper boken temaer som senere kom til oppta [[D. H. Lawrence]].<ref>{{Kilde www |url=rhttp://www.e-poke.dk/jacobsen_marie_1.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-dato=2012-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120312163535/http://www.e-poke.dk/jacobsen_marie_1.asp |url-status=død }}</ref>

Romanen har som undertittel ''Interieurer fra det syttende Aarhundre'' og gir mange skarpt sette og detaljerte øyeblikksbilder og portretter. Fra en relativt traurig tilværelse, og med dramatiske opplevelser bak seg, blir Marie Grubbe brått tatt hånd om for å kunne utfolde seg i de høyere sirkler. Hun blir kledd opp og får lære selskapsdanser, og snart er hun feiret som stor skjønnhet og ettertraktet gifte, med de konsekvenser dette får for den videre fortellingen. Slik skildres hun idet hun nettopp har trådt inn i de voksnes verden:

:::«Ligesom et ungt Fyrstebarn, der have været holdt i Fangenskab og lige fra Fængslets  Mulm og Fangevogterskens barske Omgang af et jublende Folk løftes op paa Tronen, faar Magtens og Ærens Guldring trykket fast paa sine Lokker og ser Alt smile sig ærbødig i Møde, ser Alt bøje sig og anerkjende dets Herskerret, saaledes var ogsaa hun fra sit stille Kammer traadt ud i Verden, og Alle havde hyldet og smigret hende, som havde hun været en Dronning. Alle havde smilende bøjet sig for hennes Skønheds Magt.

:::Der er en Blomst, der kaldes Perlehyacinth, som den er blaa, saaledes var hendes Øjne i Farve, men de var som den trillende Dugderaabe i Glands og dybe som en Safirsten, der hvilede i Skygge. De kunde sænkes så blyt som en sød Tone, der dør, og løfte sig saa kækt som en Fanfare.» (''Fru Marie Grubbe'', Det danske Forlag Kbh. 1948, s. 105-06.)

Sitatet er også ett av mange eksempler på hvordan J.P. Jacobsen kan utnytte sine grundige botaniske kunnskaper skjønnlittertært.

Jacobsens andre roman, ''Niels Lyhne'' ([[1880]]) sporer skjebnen til en [[ateisme|ateist]] i en nådeløs verden; hans mangel på tro bli satt på prøver av tragedier og personlige kriser inntil han dør i krig, desillusjonert, men uten anger.«I sin eksperimenterende fortælleholdning og impressionistiske stil er romanen forløber for den moderne roman».<ref>{{kilde www |url=http://www.e-poke.dk/jacobsen_lyhne_1.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100824125131/http://www.e-poke.dk/jacobsen_lyhne_1.asp |arkivdato=2010-08-24 }}</ref>

Hans kortere tekster og noveller er samlet i boken ''Mogens og andre Noveller'' ([[1882]]). Blant disse er ''Mogens'' ([[1872]] – hans offisielle debut), en fortelling om en ung drømmer og hans modning gjennom kjærlighet, sorg og nytt håp om kjærlighet. ''Et Skud i Taagen'' er en [[Edgar Allan Poe]]-lignende fortelling om hatet og hevnens goldhet. ''Pesten i Bergamo'' viser at mennesker klynger seg til religion selv når de blir fristet til å bli frie. ''Fru Fønss'' ([[1882]]) er en sørgelig fortelling om en enkes tragiske brudd med sine egoistiske barn når hun ønsker å gifte seg på nytt.

''Mogens og andre Noveller'' og ''Niels Lyhne'' ble begge berømmet av [[Rainer Maria Rilke]] i hans brev til Franz Xaver Kappus<ref>[http://www.sfgoth.com/~immanis/rilke/letter2.html ''Letters To A Young Poet'']  {{Wayback|url=http://www.sfgoth.com/~immanis/rilke/letter2.html |date=20071209175812 }}</ref>: «En hel verden vil svøpe deg inn, lykksaligheten, overfloden, den ufattelige umåteligheten i verden. Lev en tid i disse bøkene, lær fra dem hva du føler er verd å lære, men framfor alt elsk dem.»<ref>Oversatt til norsk av Wikipedia</ref>