Redigerer Jens Lauritz Arup (avsnitt)

=== Biskop===
[[Fil:Portrett av Biskop Jens Lauritz Arup i sittende helfigur.jpg|miniatyr|Portrett av Biskop Jens Lauritz Arup, fotografert av Frederik Johannes Gottfried Klem i ca 1870.]]
Jens Lauritz Arup var fra 1846 til sin død i 1874 var han biskop i [[Oslo bispedømme|Christiania stift]].

Arup var i motsetning til sin forgjenger i Christiania [[Christian Sørenssen]] ingen utpreget opplysningsteolog. Han uttalte i et hyrdebrev fra 1847 sin glede over at «Rationalismens matte Prosa» hadde utspilt sin rolle i Norge, og han mente at prestene nå forkynte «klarere, enfoldigere og mere utelukkende hvad der hører til Guds rike». (Molland, s.114) Arup skal også ha utmerket seg som kirkelig administrator. I 1860 kronet han som Den norske kirkes primas [[Karl IV]] i [[Nidarosdomen]].

; Politiker
Som politiker gis han mye av æren for den etter datidens standard svært liberale [[dissenterloven]] som stortinget vedtok i 1845. Han var også engasjert i spørsmålet om frihandel, og karakteriseres som en liberal politiker. 

Om liberaliseringen av kirkelovgivningen skrev han til prestene i Christiania i 1847:<blockquote>
''Vidnesbyrdet om Sanheden inden Kirkens enemærker er givet fritt; Forsvaret for den imod secteriske Afvigelser og Kjætterske Vildfarelse er alene lagt i Sandheden selv og dens rene og kraftige Forkyndelse; den verdslige Lov har borttaget sin Tvang og sin Straf.'' (Molland, s.185)</blockquote>

Han var medlem av den norske interrimregjering 1852-53 og 1857.

Arup ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] ved ordenens innstiftelse [[21. august]] [[1847]], i 1853 forfremmet til kommandør og i 1860 mottok han storkorset. Han mottok [[Medaljen for borgerdåd]] i 1869. {{Wikidata-norsk|egenskap|referanser|linket|P119|format={{Wikidata-norsk|egenskap|referanser|P734}} er begravet på %p [%r]}} og har fått [[Arups gate (Oslo)|Arups gate]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] oppkalt etter seg.