Redigerer Jens Gunderssen (avsnitt)

=== Radioteateret ===
I 1950 ble stillingen som sjef for [[Radioteatret]] utlyst. Jens Gunderssen ble innstilt som nummer én med den begrunnelse «at i tillegg til hans utdannelse, har han lagt for dagen fremragende administrative og organisatoriske evner samt musikalsk skjønn». Som sjef for Radioteateret brakte Jens Gunderssen inn en mer tidsriktig og samfunnsmessig profil i radioen. Han satte opp en rekke nye norske stykker av forfatterne [[Johan Borgen]], [[Odd Eidem]], [[Olav Nordrå]], [[Inger Hagerup]], [[Jan-Magnus Bruheim]], [[Torvald Tu]], [[Ebba Haslund]], [[Alex Brinchmann]], [[Tor Jonsson]], [[Sjur Lothe]], [[Tarjei Vesaas]] og sørget for [[Finn Carling]]s debut. 

Rekken av utlandske hørespill var stykker av [[Eugene O'Neill]], [[Elmer Rice]], [[Arthur Miller]], [[Ferenec Molnar]], [[Jean Giraudoux]], [[James Joyce]], [[Arthur Schnitzler]], [[Georg Büchner]], [[Bertolt Brecht]], [[William Butler Yeats]] og [[T.S. Eliot]]. Blant de mest populære stykkene av utenlandske forfattere var ''[[Sorry wrong number]]''  med [[Wenche Foss]] i hovedrollen. Jens Gunderssens største formeksperiment i Radioteateret var etterkrigstidens første påskekrim ''[[Paul Temple og Gregory-saken]]'' i ti deler. I tillegg kom også publikumsfavorittene ''[[Paul Cox]]'' og ''[[Dickie Dick Dickens]]''{{Tr}}. Jens Gunderssen innførte også en regel som sa at ikke engang skuespilleren skulle vite hvem som var morderen i stykkene. Dette skapte en stor spenning i produksjonene, og ofte var Oslos gater folketomme da stykkene gikk på radio. 

Den nye teatersjefen var del av et [[venstreorientert]] teatermiljø rundt [[Axel Otto Normann]] og [[Hans Jacob Nilsen]] som lenge hadde arbeidet for et folketeater der politiske skuespill skulle stå på spilleplanen. Dette vakte reaksjoner. Medlem av programutvalget og varamann for Arbeiderpartiets [[Håkon Lie]] i [[kringkastningsrådet]]; [[Andreas Andersen]] kritiserte repertoarvalget da NRKs holdning til [[NATO]] ble diskutert. Andersen mente at mange av Radioteaterets stykker understøttet en «systematisk [[psykologisk krigføring]]» som kommunistene hadde i gangsatt, kamuflert som «[[fredssak]]».  Da diskusjonen fant sted, hadde Jens Gunderssen allerede blitt ansatt av Hans Jacob Nilsen på det nyåpnede Folketeatret i Oslo. Han var skuespiller der frem til 1955, og overtok da som teatersjef.

Jens Gunderssen ledet Folketeatret til 1959 da teateret ble slått sammen med [[Det Nye Teater]] til [[Oslo Nye Teater]].