Redigerer Jemen (avsnitt)

== Historie ==
Jemens historie har i hovedsak vært delt, begrepet Jemen som samlet land har hatt liten betydning før 1918.

=== Antikken ===
[[Fil:Griffon hadhramaut.jpg|thumb|En griff fra Hadhramaut-dynastiet]]Allerede 1200 f.kr var Jemen et stort kulturrike. Man antar at Jemen ble styrt i flere århundrer av Qahtaniene, men det var med innføringen av alfabetet, med det sabeiske skriftspråket, at Jemen ble hurtig utviklet. Sabeerne greide å utnytte både Jemens geografiske plassering i forhold til den lukrative krydderhandelen og Jemens relativt fuktige og dermed dyrkbare område. Den greske geografen [[Klaudios Ptolemaios]] beskrev i det første århundret etter vår tidsregning landet som «Eudaimon Arabia» (=''lykkelige Arabia''), eller «Arabia Felix» på latin. Området var på den tiden blant verdens rikeste.<ref name="SNLhistorie">[http://www.snl.no/Jemen/historie Jemen - historie] Store norske leksikon</ref> Gitt navnelikheten og den store formuen har flere argumentert for at Saba er det samme som det kongeriket som er beskrevet i [[Bibelen]]. Sabeerne hadde kontakt med det etiopiske D'mt-dynastiet, og ifølge skrifter, var det immigranter fra Saba til D'mt.<ref>Side 58, Stuart Munro-Hay: «Aksum: A Civilization of Late Antiquity» Edinburgh: University Press, 1991.</ref>

[[Fil:Map of Aksum and South Arabia ca. 230 AD.jpg|thumb|left|De forskjellige rikenes utbredelse på 200-tallet]]
Det fantes også andre riker i nærheten. Ma'in (også kalt mineerne) holdt til noe sørvest for Saba. De hadde også et eget skriftspråk, og var etter Saba det mest avanserte rike. I tillegg fantes Qataban og Hadhramaut lenger til øst. I utgangspunktet var de tre landene [[vasallstat]]er for sabeerne, men på 400-tallet ble mineerne selvstendige, fulgt av Qataban og Hadhramaut. Etter flere kamper med dem og med romerne, greide Saba etter hvert å få tilbake en slags dominans i det første århundre før Kristus. Imidlertid ble de kort tid etter invadert av himjaritene, og var lagt under det himjaritiske rike. Dette varte til omtrent 200-tallet, da Saba ble selvstendig igjen, men kort tid etter ble Saba oppløst. Mineerne forsvant mer eller mindre da de ble erobret av sabeerne. Qataban hadde en kort stortidsperiode fra 200-tallet før Kristus da de erobret Hadhramaut, og etter hvert fikk innflytelse over mineerne. De var da maktsentrum til det gikk nedover, og 150 e.Kr. ble de selv erobret av Hadhramaut. Hadhramaut ble selv ikke invadert av himjarittene på en stund. Saba greide imidlertid å få stor innflytelse over himjarittene i deres nedgangsperiode, og de sabeisk-himatittiske styrkene greide til slutt på 340-tallet å erobre Hadhramaut.

I 525 e.kr ble Jemen erobret av etiopiere. Kun 50 år senere ble de fortrengt av persere. 

=== Islams inntog ===
På 600-tallet ble hele den arabiske øya forent og Jemen gikk over til religionen [[Islam]]. Nord-Jemen ble etterhvert et [[imam]]at med [[Al-Hadi ila'l-Haqq Yahya]] som den første lederen i 897. Hans Rassid-dynasti varte helt til 1962. Imidlertid med opphold. Jemen ble okkupert av Egypt i det 11. århundre, av [[Saladin]] i 1173, og det lokale Rasul-dynastiet fra omtrent 1230-1442.Yahya-dynastiet var [[zaidiya]]-[[sjiaislam|sjiamuslimsk]], det vil si at de i motsetning til vanlig sjiaislam ikke så på imamene etter Ali som fullt så guddommelige i sin person.<ref name="Holter30"> {{Kilde bok| forfatter = Holter, Åge (1919-2008) | utgivelsesår = 1976 | tittel = Arabisk statsreligion: det politiske og sosiale islam i Nord-Afrika og Midtøsten | isbn = 8205086443 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072501033 | side = 30-32, 77, 82}} </ref>

I 1516 erobret [[mamelukk]]ene Jemen, og året etter overga de seg til [[Det osmanske rike]]. I 1517 ble Jemen dermed del av Det osmanske rike. Imidlertid lyktes det [[Al-Mansur al-Qasim]] å kjempe mot osmanene, og ti år etter dennes død, i 1630, mistet osmanene kontrollen over mesteparten av Jemen, og beholdt bare enklaver langs kysten. Qasim startet sitt eget dynasti, men det regnes også som del av Rassid-dynastiet.

=== 1800-tallet fram til første verdenskrig ===
Etter to hundre år med selvstendighet, begynte Jemen å få interne problemer, og på 1870-tallet lyktes det osmanene å gjenerobre [[Sana]] og dermed få kontroll over Nord-Jemen. Samtidig hadde [[Storbritannia]] interesser i [[Aden]], og [[Det britiske ostindiske kompani]] erobret byen. Aden ble en viktig havn for transport av krydder fra [[India]], og det var også et godt utgangspunkt for beseiring av de mange piratene som herjet der. Etter at [[Suez-kanalen]] ble åpnet i 1869 fikk Aden økt betydning.

I 1904 ble en grense mellom det tyrkiske nord og det britiske sør godkjent, og etter et opprør av lokale stammer, forhandlet britene med de lokale stammene og skapte sjeikdømmer, sultanater og andre inndelinger, samt delte sitt område inn i Vest- og Øst-Aden.

=== 1918-1962 ===
Etter [[første verdenskrig]] ble i 1918 Nord-Jemen selvstendig. Nord-Jemen fortsatte med imamstyre, som hadde vært de facto styrende i deler av landet en stund uansett. Imamen [[Hamidaddin Yahya]] satt uavbrutt helt til 1948, da han ble drept i et kuppforsøk. 

I sør var Aden blitt en kronkoloni, og dermed ikke underlagt Britisk India. Imidlertid var all fokus sentrert rundt byen Aden, og resten av landet stagnerte mens byen ble utviklet. Misnøye med britene økte, og utover på 1950-tallet hadde jemenittene, inspirert av Egypts president [[Gamal Abdel Nasser]] og dennes panarabiske tanker, begynt å kjempe mot britene. 

Dette ble støttet av Nord-Jemen. Hamidaddin Yahyas sønn, Ahmad bin Yahya, tok over styringen i 1948, og flere sammenstøt mellom britene og folket i Jemen kom i årene som fulgte, for eksempel i 1953 og 1958. Etter sammenstøtet i 1958 gikk landet inn i den føderasjonen "De forente arabiske stater" sammen med [[Egypt]] og [[Syria]]. Samarbeidet gikk dårlig og unionen ble oppløst i 1961. Imamatet, i praksis et [[monarki]], ble stadig mindre populært, og det ble gjennomført forsøk på å styrte imamen i 1955 og 1961. Begge ble mislykket, men Ahmad bin Yahya døde i 1962.

=== 1962-1990 ===
I Nord-Jemen ble Ahmad bin Yahyas sønn, Muhammad al-Badr, ny konge, men svært kort tid etter kroningen ble han avsatt i et kupp støttet av [[Egypt]]. Kort tid etter ble Den arabiske republikken Jemen dannet. Republikken erklærte sharia-lov som lov, og denne hadde som hensikt å gjøre slutt på konflikten mellom zaidittene (altså zaidiya-sjiaislam) og shafitter (da shafi-[[sunniislam]]).
<ref name="Holter30" /> Imidlertid var de lojalistiske troppene støttet av [[Saudi-Arabia]] og [[Jordan]], og ledet av briter, og de fortsatte som [[gerilja]]-styrker. Disse styrkene ble vanskelige å slå, og Egypt beholdt tropper inne i Nord-Jemen til 1967. 

I 1962 ble Den sørarabiske føderasjonen dannet etter initiativ fra britene. Mens britene forsøkte å bekjempe Den arabiske republikken Jemen i nord, dukket frihetsbevegelsen [[National Liberation Front(Jemen)|National Liberation Front]] (NLF) opp. De kjempet mot britene, både i nord og i sør, og allierte seg fort med de egyptiske styrkene i nord. Britene beseiret i stor grad gruppene i 1964, og gruppene gikk dermed over til rene terrorhandlinger, som oftest rettet mot britiske militære på permisjon. Samtidig erklærte britenes statsminister [[Harold Wilson]] at britene skulle gi makt over til Den sørarabiske føderasjonen i 1968, med britisk militært nærvær. Dette medførte økte terrorhandlinger, delvis fordi Front for the Liberation of Occupied South Yemen (FLOSY) blandet seg inn i kampen, med det resultat at de to frigjøringsbevegelsene bekjempet hverandre i like stor grad som de bekjempet britisk nærvær. Resultatet ble terrorvirksomhet i så stor grad at britene i 1967 valgte å trekke seg ut.

Sør-Jemen ble dermed selvstendig under navnet «Folkerepublikken Sør-Jemen». I 1969 ble landets leder avsatt ved et kupp, og landet dreide til venstre I 1970 fikk en marxistisk fløy i NLF kontroll i det nye landet, og forandret navnet på landet til «Den demokratiske folkerepublikken Jemen». Navnet har flere interessante aspekter. Betegnelsen «[[Folkerepublikk]]» er som oftest forbundet med marxist-leninistiske trekk, og dobbelttittelen demokratisk folkerepublikk var unik for Sør-Jemen og [[Nord-Korea]], om [[Etiopia]] brukte tittelen i en kort periode på 80-tallet. I tillegg mangler den ellers så hyppig brukte betegnelsen «arabiske», og «Sør-Jemen» ble erstattet med bare «Jemen».<ref name="Holter30" /> Landet i sør knyttet tette bånd til [[Kina]], [[Cuba]], [[Sovjetunionen]] og til radikale palestinske bevegelser. Disse, især Sovjetunionen, hjalp til med å bygge opp Sør-Jemens militære styrke. I Sør-Jemen var de mange politiske konfliktene ødeleggende for en allerede slitt økonomi, og Jemen ble holdt oppe i hovedsak av Sovjetunionen.<ref name="SNLhistorie" /> Landet var en sosialistisk ettpartistat til landet opphørte å eksistere, i hovedsak som følge av at Sovjetunionen forsvant.

Nord- og Sør-Jemen hadde relativt gode forbindelser, og i 1972 ble det planlagt en sammenslåing. Imidlertid var interne problemer i landene, særlig i sør, og trefninger langs grensen, og til og med trussel om krig, hindret en effektiv sammenslåing. I 1973 brøt det ut nye kamper, og et nytt [[militærkupp]] fant sted i 1974. Samarbeidet brøt sammen og de ble nærmest skilt igjen. To oberstløytnanter prøvde å kontrollere Jemen, men de ble drept i 1977 og 1978. Sør-Jemen ble beskyldt for å stå bak, og i februar 1979 ble den såkalte tidagerskrigen utkjempet. I juni 1978 kom det første ordentlige valget i Nord-Jemen, og [[Ali Abdullah Saleh]] ble valgt til president. Han ble sittende som president så lenge staten Nord-Jemen eksisterte.

=== Sammenslåing og tiden etter ===
I 1989 utarbeidet [[Sør-Jemen]] og Jemen en ny grunnlov, som ble ferdig i 1991. I 1990 ble de to områdene forent til en stat. Like etter ble den anerkjent som en stat av [[FN]]. [[Sana]] ble valgt som hovedstad og Saleh ble president. De første årene var preget både av økonomisk oppgang og av kriger. Jemen startet eksport av olje, som var svært innbringende, og demokratiske reformer ble begynt. Imidlertid inntok Jemen en [[irak]]iskvennlig nøytralitet under den irakiske invasjonen av [[Kuwait]] under [[Saddam Hussein]], noe som medførte at 800&nbsp;000 jemenittiske fremmedarbeidere ble eksportert fra Saudi-Arabia. Det ble også store konflikter mellom Jemens to deler, og i 1994 brøt det ut borgerkrig mellom Nord- og Sør-Jemen. Nord-Jemen vant, og unionen besto. I 1995 kom Jemen til væpnet konflikt med [[Eritrea]] om [[Hanishøyene]]. Konflikten var kortvarig, og krevde et dusin menneskeliv fra begge sider. Øygruppen hadde tilhørt Jemen, men hadde, blant annet av britiske kolonister, blitt knyttet til Eritrea, og etter hvert Etiopia. En internasjonal domstol ledet av Jemens utenriksminister Dr. Abdul Karim Aleryani kom fram til at de større øyene tilfalt Jemen, mens de mindre tilfalt Eritrea.

I 2004 brøt det ut et opprør blant Zaidiyyah-sjiamuslimene i nord, kalt houthi-krigere, og regjeringen. Regjeringen har stort sett greid å bekjempe dem, men med mange dødsfall og med store materielle skader. I tillegg har opprørene startet igjen kort tid etterpå, og det har mellom 2004 og 2010 vært seks opprør. Konflikten har en internasjonal dimensjon, da [[Iran]] er blitt anklaget av Jemens styre for å støtte houthiene, mens [[Saudi-Arabia]] antas å støtte Jemens regjering.<ref>[http://english.aljazeera.net/news/middleeast/2009/08/200981294214604934.html Profile: Yemen's Houthi fighters] – Al  Jazeera</ref>

=== Opprørene i den arabiske verden ===
{{Utdypende|Opprøret i Jemen i 2011-2012}}
[[Den arabiske vår|Opprøret i den arabiske verden i 2011]] som startet i [[Tunisia]] har spredt seg til Jemen, og det er til dels store protester mot Salehs autoritære styre. Protestene begynte midt i januar, og omhandlet både den økonomiske situasjonen og de begrensede tiltakene og også krav om en lov som forbyr at presidenten kan sitte på ubestemt tid, og at han kan overføre makt til sin sønn.<ref>[http://af.reuters.com/article/tunisiaNews/idAFLDE70J2BZ20110120?sp=true Protests erupt in Yemen, president offers reform] {{Wayback|url=http://af.reuters.com/article/tunisiaNews/idAFLDE70J2BZ20110120?sp=true |date=20110122160117 }} Reuters</ref> Søndag den 23. januar 2011 ble 19 demonstranter arrestert, inkludert den kvinnelige journalisten [[Tawakkul Karman]], som ble et symbol på kampen mot myndighetene.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4002494.ece Frykter nye opptøyer i Jemen] - Aftenposten, 24. januar 2011, hentet 15. februar 2011</ref> Karman ble imidlertid frigitt to dager etter arrestasjonen. Saleh kunngjorde at han ikke kom til å stille til neste valg, og at han skulle skrinlegge planer om å sitte permanent som president.<ref>[http://english.aljazeera.net/news/africa/2011/02/2011228541277951.html Yemen president not to extend term] Al Jazeera, 2. februar 2011, hentet 15. februar 2011</ref> Dette roet imidlertid ikke demonstrantene nok, og de har ropt slagord som «En revolusjon for frie meninger», «Etter Mubarak, Ali» og «Ingen korrupsjon etter i dag».<ref>[http://english.aljazeera.net/news/middleeast/2011/02/201121211858966496.html Thousands rally across Yemen] Al Jazeera, 14. februar 2011, hentet 15. februar 2011</ref> 21. februar 2012 overtok [[ʿAbd Rabuh Mansur Hadi]] som Jemens president etter å vunnet et valg uten motkandidat, mens Saleh ble gitt immunitet og dro til Amerikas forente stater, noe det har vært nye protester mot. [[Tawakkul Karman]] mottok [[Nobels fredspris]] for 2011 for sitt engasjement, sammen med to afrikanske kvinner.<ref>[[Torild Skard]]. [http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2011-2012/Nobels-fredspris-2011-Tre-kvinner-faar-fredsprisen «Nobels fredspris 2011: Tre kvinner får fredsprisen»] {{Wayback|url=http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2011-2012/Nobels-fredspris-2011-Tre-kvinner-faar-fredsprisen |date=20150419212222 }}; nupi.no, 28.11.2011</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nobel/karman_-_-stor-glede-i-jemen-1.7824248|tittel=Fredsprisvinner fikk vite om prisen gjennom TV|besøksdato=2022-04-07|dato=2011-10-07|fornavn=Kristian|etternavn=Aanensen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=En av årets prisvinnere, Tawakkol Karman, satt hjemme å sa på TV da hennes navn ble lest opp av Thorbjønr Jagland.}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/4xake/du-har-inspirert-meg-mansur-rajih|tittel=- Du har inspirert meg, Mansur Rajih|besøksdato=2022-04-07|dato=2011-12-12|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=Stavanger Aftenblad|sitat=Da fredsprisvinner Tawakkol Karman traff fribyforfatter Mansur Rajih i Oslo i helgen, omfavnet hun ham og takket for hans inspirasjon. Kari Klyve-Gulbrandsen fikk filme det hele.}}</ref>

Siden 2015 har det vært ny [[Borgerkrigen i Jemen (2015–)|borgerkrig]].