Redigerer Jefferson Airplane (avsnitt)

=== 1967–1970: Tyngre lyd og mer improvisasjon ===
[[Fil:KFRC Fantasy Fair Dryden Balin Kantner.png|thumb|Jefferson Airplane ved Fantasy Fair, fra venstre: Dryden, Balin og Kantner.]]
[[Fil:Jefferson Airplane circa 1970.JPG|thumb|Jefferson Airplane, ca 1970. Fra venstre: Jorma Kaukonen, Paul Kantner, Spencer Dryden, Grace Slick, Jack Casady, og Marty Balin.]]
Etter ''Surrealistic Pillow'' gikk gruppas musikk gjennom en betydelig endring. En viktig faktor til gruppens nye retning var populariteten og suksessen til [[Jimi Hendrix]] og den britiske supergruppen [[Cream]] som fikk Jefferson Airplane og mange andre grupper til å tilpasse seg en tyngre lyd og legge større vekt på [[improvisasjon]]. Bandets tredje album, ''After Bathing at Baxter's'', ble utgitt den 27. november 1967, og til sist toppet listene på syttende plass. Dets berømte omslag, tegnet av kunstneren og karikaturtegneren [[Ron Cobb]], viste en [[William Heath Robinson|Heath Robinson-lignende]] flymaskin (konstruert rundt en idealisert versjon av et typisk hus fra distriktet [[Haight-Ashbury]] i San Fransciso) som svevde over kaoset til den kommersielle amerikanske kulturen.<ref>[https://www.bonhams.com/auctions/16091/lot/3190/ «Lot 3190: A Jefferson Airplane Original Painting Created by Artist Ron Cobb»], ''Bonhams''</ref>

Albumet ble innspilt over en periode på mer enn fire måneder, og med få bidrag fra den nominelle produsenten Al Schmitt. Det demonstrerte gruppas voksende engasjement med [[psykedelisk rock]]. Hvor de tidligere albumene hadde bestått av sanger i standard lengde, ble dette albumet dominert av lange suiter i flere deler, og «A Small Package of Value Will Come To You Shortly» var et verk i stil av [[konkret musikk]] og en montasje med lydeffekter inspirert av [[Frank Zappa]]s samtidsverker.

Albumet markerte også tendensen til at Kantner og Slick sto fram som bandets fremste komponister og låtskrivere, og den samtidige nedgangen til innflytelsen til Marty Balin, en av grunnleggerne av bandet. De andre medlemmene av Airplane gikk med i retningen av musikkstil som var hardere i kantene og åpent kritiserte Balin for hans balladeorienterte sanger. Balin ble også rapportert for å bli økende desillusjonert med «stjernetrippene» og de oppblåste egoene til de andre medlemmene grunnet bandets kommersielle suksess.<ref>[http://www.the60sofficialsite.com/Jefferson-Airplane.html «The Spotlight is on Jefferson Airplane»] {{Wayback|url=http://www.the60sofficialsite.com/Jefferson-Airplane.html |date=20170625143818 }}, ''The 60s Official Site''</ref>

After Bathing at Baxter's markerte også slutten på Airplanes kortvarige suksess på singellistene. I kontrast til «White Rabbit» og «Somebody To Love», nådde «The Ballad of You and Me and Pooneil» kun opp til plass 43 på singellisten, og «Watch Her Ride» stoppet på plass 61. Ingen av bandets påfølgende singler nådde Billboard Top 40 og flere kom ikke på listene i det hele tatt. Radiostasjonen AM Top 40 ble oppmerksom på en gruppe som hadde fått en hit med en sang som inneholdt dårlig maskerte referanser til narkotika og deres singler ble ofte vurdert som altfor kontroversielle, og Jefferson Airplane fikk aldri igjen den omfattende radiospillingen som fungerte som springbrett til singellistene.<ref>Ruhlmann, William: [https://web.archive.org/web/20080905020614/http://music.yahoo.com/ar-252705-bio--Jefferson-Airplane «Yahoo! Music – Jefferson Airplane biography»], ''Music.yahoo.com''. Arkivert fra [http://music.yahoo.com/ar-252705-bio--Jefferson-Airplane originalen] den 5. september 2008</ref>

I februar 1968 ble manager Bill Graham sparket etter at Grace Slick ga følgende ultimatum, «enten går han eller jeg».<ref>Tamarkin, Jeff (2003): ''Got a Revolution!'', s. 80</ref> Bill Thompson overtok som fast manager og satte seg i fore med å konsolidere bandets finansielle sikkerhet, etablerte firmaet Icebag Corp. for å håndtere bandets opphavsrettigheter og kjøpte et herskapshus på tjue rom i 2400 Fulton Street rett ved [[Golden Gate Park]] i nærheten av [[Haight-Ashbury]], og som ble Airplanes kontor og felles bolig. Bill Laudner ble ansatt som roadmanager.

På midten av 1968 ble bandet fotografert for en artikkel i magasinet [[Life (magasin)|''Life'']] om den nye rocken, og de ble avbildet på omslaget for utgaven den 28. juni 1968. De hadde sin første store turne til [[Europa]] i tidsrommet august-september 1968, og spilte sammen med [[The Doors]] i [[Nederland]], [[England]], [[Tyskland]] og [[Sverige]].<ref>Tamarkin, Jeff (2003): ''Got a Revolution!''</ref><ref>[http://www.jeffersonairplane.com/the-band/ «The Band»] {{Wayback|url=http://www.jeffersonairplane.com/the-band/# |date=20170508033345 }}, offisielle nettsted</ref> I en beryktet hendelse ved en konsert i [[Amsterdam]] dukket [[Jim Morrison]] opp på scenen mens Airplane spilte. Han var tungt ruset av diverse medikamenter som fansen hadde gitt ham og begynte å danse rundt «som en vindmølle», i henhold til Grace Slick,<ref>Wall, Mick (2014): [https://books.google.no/books?id=CGPaAwAAQBAJ&pg=PT222&lpg=PT222&dq=Jim+Morrison+%2B+Amsterdam+%2B+#v=onepage&q=Jim%20Morrison%20%2B%20Amsterdam%20%2B&f=false ''Love Becomes a Funeral Pyre: A Biography of The Doors''], Hachette UK</ref><ref>[http://www.forcedexposure.com/Catalog/jefferson-airplane-nothing-in-particular-the-lost-1968-dutch-broadcas-cd/AACD.150CD.html «Nothing In Particular: The Lost 1968 Dutch Broadcast»], ''Forced Exposure''</ref> Mens Airplane spilte raskere og raskere, svirret Morrison rundt villere og villere inntil han kollapset på scene foran føttene til Marty Balin. Han kunne ikke spille sammen med The Doors og ble lagt inn på sykehus mens tangentspilleren [[Ray Manzarek]] ble tvunget til synge alle vokalene.<ref>The Doors: ''Live in Europe 1968'' (1991)</ref> Det ble hevdet at i løpet av den samme turnet hadde Slick og Morrison et kortvarig seksuelt forhold, beskrevet i hennes selvbiografi fra 1999, ''Somebody to Love?''<ref>Slick, Grace; Cagan, Andrea (1999): ''Somebody to Love?: A Rock-and-Roll Memoir'', Grand Central Publishing</ref>

Jefferson Airplanes fjerde album, ''[[Crown of Creation]]'', ble utgitt i september 1968. Den ble en kommersielle suksess og havnet på sjette plass på albumlistene. Grace Slicks sang «Lather» som åpnet albumet ble hevdet å handle om en affære hun hadde med trommeslager Spencer Dryden, men ertet ham også for at han var den første i bandet som fylte 30 år.<ref>[https://web.archive.org/web/20080511224234/http://www.jeffersonairplane.com/tribute.html «Spencer Dryden tribute: 1938-2005»], ''JeffersonAirplane.com''.</ref><ref>[http://www.talkleft.com/story/2005/01/22/060/15132/media/Drummer-Spencer-Dryden-Dies-in-Poverty-Yet-Still-Loved Drummer Spencer Dryden Dies in Poverty, Yet Still Loved], ''Talkleft''</ref> «Triad» var skrevet av [[David Crosby]]<ref name="Gilliland"/> som hadde blitt avvist av [[The Byrds]] grunnet dens kontroversielle tekst som handlet om en trekant (''a ménage à trois''). Slicks smertefulle, seksuelle og sosiale kommentar i «Greasy Heart» ble utgitt som en singel i mars 1968. Noen få sanger som ble innspilt ble utelatt fra den endelige albumutgivelsen, men ble senere inkludert som bonusspor på CD-utgivelsen. Slick hadde ønsket at [[Frank Zappa]] produserte albumet, men han var for opptatt med egne ting. Likevel var det diskusjoner som ente opp med et samarbeid om en komposisjon, «Would You Like A Snack?» som siden havnet som bonusspor.<ref> [http://dangerousminds.net/comments/grace_slick_sings_about_her_period_in_would_you_like_a_snack_with_frank_zap «Grace Slick Sings About Her Period In ‘would You Like A Snack?’ (with Frank Zappa)»], ''Dangerous Mind''</ref><ref>[http://www.allmusic.com/song/would-you-like-a-snack-mt0011973878 «Jefferson Airplane. Would You Like a Snack? Composed by Frank Zappa / Grace Slick»], omtalt av Matthew Greenwald, ''AllMusic''</ref>

Airplanes opptreden på ''The Smothers Brothers Comedy Hour'' om høsten det samme året førte til en mindre kontrovers da Grace Slick opptrådte med ansiktet svertet svart og løftet armen i en knyttneven lik den revolusjonære hilsen til [[Black Panther]] etter å ha sunget «Crown of Creation». Hun hevdet senere at hun bare ville bruke sminken hun så i omkledningsrommet.

I november 1968 spilte bandet «House at Pooneil Corners» på et hustak i [[New York City]]. Det ble filmet for D.A. Pennebakers film ''1 PM''. Konserten ble stoppet av politiet akkurat det skjedde med [[The Beatles]]'' berømte [[Rooftop Concert|hustakkonsert]] i [[London]] to måneder senere som vist i [[dokumentarfilm]]en [[Let It Be (film)|''Let It Be'']].

I februar [[1969]] utga Airplane konsertalbumet ''Bless Its Pointed Little Head'' som hadde opptak fra framføringer ved Fillmore West i tiden 24.–26. oktober og ved Fillmore East 28.–30. november. Det ble gruppas gjerde album på Top 20 hvor det nådde syttende plass.

I april 1969 begynte innspillingen for deres neste album, ''Volunteers'', som benyttet utstyr for flersporsinnspilling med 16 spor i Wally Heider Studio i San Francisco. Dette viste seg å være det siste albumet med Airplanes klassiske besetning. Utgivelsen av albumet ble forsinket da bandet havnet i konflikt med plateselskapet over innholdet i sanger som «We Can Be Together» og den planlagte tittelen på albumet, «Volunteers of Amerika». Tittelen var en svak endring fra navnet på en trosbasert veldedighetsorganisasjon ved navn Volunteers of America (VOA). Dette navnet hadde på denne tiden blitt et ironisk uttrykk for misnøye med USA, men etter at organisasjonen protesterte ble tittelen forkortet til kun Volunteers.<ref>Tamarkin, Jeff (2003): ''Got a Revolution!'', s. 197</ref>

[[Fil:Jefferson Airplane 1970s.JPG|thumb|Jefferson Airplane, ca. 1970.]]
Noen få dager etter at Airpalne og andre band hadde holdt en gratiskonsert i New Yorks [[Central Park]] i august 1969, framførte de hva Grace Slick karakteriserte som «manisk morgenmusikk» ved  [[Woodstock-festivalen]] og hvor gruppen spilte sammen med den britiske studiomusikeren [[Nicky Hopkins]] på piano. Da de ble intervjuet om Woodstock av Jeff Tamarkin i 1992, kunne Paul Kantner fortsatte minnes det med glede, men Grace Slick og Spencer Dryden hadde mindre rosemalte minner.<ref>Allen, Gavin (18. november 2009): [http://www.walesonline.co.uk/showbiz-and-lifestyle/music-in-wales/2009/11/18/paul-kantner-talks-woodstock-jefferson-starship-and-smashed-cars-91466-25195547/ «Paul Kantner talks Woodstock, Jefferson Starship and smashed cars»], ''South Wales Echo''.</ref>

Umiddelbart etter deres framføring ved Woodstock hadde de en opptreden på ''The Dick Cavett Show'' hvor de spilte noen sanger. Andre gjester ved samme anledning var [[David Crosby]], [[Stephen Stills]], og [[Joni Mitchell]].<ref> ''The Dick Cavett Show: Rock Icons''. Daphne Productions, Inc. 2005.</ref> Det nye albumet ble endelig utgitt i USA i november 1969 med tittelen forkortet til ''Volunteers''. Albumet gikk inn på Top 20 og nådde trettende plass og mottok RIAAs gullsertifisering tidlig i 1970. Albumet var deres mest politiske utgivelse og viste bandets vokale opposisjon til [[Vietnamkrigen]] og dokumenterte deres reaksjon på den endrete politiske atmosfæren i USA. De mest kjente sangene fra albumet var «Volunteers», «We Can Be Together», «Good Shepherd», og den post-apokalyptiske «Wooden Ships», en sang som Paul Kantner skrev sammen med David Crosby og Stephen Stills. [[Crosby, Stills & Nash]] spilte også i denne sangen for deres debutalbum.

Plateselskapet kom med heftige innvendinger mot frasen «up against the wall, motherfucker» i sangteksten til Kantners «We Can Be Together», hvilket var en velkjent frase som politiet brukte mot de som ble stoppet på gaten og undersøkt. En anarkistgruppe i New York i samme tidsrom kalte seg for Up Against the Wall Motherfuckers i samme ironiske kontekst.<ref>Neumann, Osha (2008): ''Up Against the Wall Motherf**kers: A memoir of the 60s with notes for the Next Time''. Seven Stories. ISBN 978-1-58322-849-4., s. 43</ref> Airplane klarte likevel å forhindre at plateselskapet sensurerte albumet ved å peke på at RCA allerede hadde tillatt det fornærmelige ordet å bli inkludert på albumutgivelsen av rockmusikalen [[Hair]]. I tillegg hadde sangen også tekstlinjen «in order to survive, we steal, cheat, lie, forge, fuck, hide, and deal», som også ble beholdt på albumet (og som de sang på fjernsynet under deres opptreden hos Dick Cavett). Dog ble singelversjonen av «We Can Be Together» endret, «motherfucker» ble endret til uttrykket «Ma», og «fuck» ble endret til «fred». Disse redigeringene ble reflektert i den trykte teksten som var en del av albumet.

I desember spilte Airplane på [[Altamont-festivalen]] ved  Altamont Speedway i California. De ble således det eneste bandet som hadde opptreden på alle de tre ikoniske rockefestivalene på 1960-tallet:  Altamont, [[Monterey-festivalen|Monterey]] og Woodstock. [[The Rolling Stones]] sto øverst på plakaten og i motsetningen til de andre to festivalene som var preget av fred og kjærlighet, var Altamont preget av vold. Marty Balin ble slått ut under knuffing fra aggressive folk fra [[Hells Angels]] som var blitt leid inn som sikkerhetsvakter.<ref>[http://music-illuminati.com/interview-paul-kantner/ «Interview: Paul Kantner»], Music-Illumanati.com. 25. april 2010. </ref> Festivalen ble beryktet for «Gimme Shelter-hendelsen»: den afroamerikanske tenåringen Meredith Hunter ble stukket ned av vaktene fra Hells Angels rett foran scenen etter at han hadde trukket en revolver mens The Stones spilte. Denne hendelsen ble midtpunktet i dokumentarfilmen [[Gimme Shelter (film)|''Gimme Shelter'']].<ref> [https://theravenreport.com/2016/10/31/rock-and-rolls-worst-day-this-1969-concert-ended-in-death/ «The Hells Angels Brought Death to Rock and Roll's Worst Day»] {{Wayback|url=https://theravenreport.com/2016/10/31/rock-and-rolls-worst-day-this-1969-concert-ended-in-death/ |date=20161116164203 }}, ''The Raven Report''. 31. oktober 2016.</ref>