Redigerer Jane Boleyn, vicomtesse Rochford (avsnitt)

==Fall og henrettelse==
[[Fil:St._Peter_ad_Vincula,_August_2014_(1).JPG|thumb|[[St Peter ad Vincula (London)|St. Peter ad Vincula-kirken]] i Tower, der Jane, Anne og George Boleyn alle er gravlagt.]]
[[Fil:Mort de Polyxène BnF Français 599 fol. 28.jpg|thumb|''Polyxenas død'' i [[Boccaccio]]s ''De claris mulieribus'', oversatt til engelsk av Janes far, lord Morley.]]
Jane Boleyn ble arrestert i midten av november 1541 og satt i [[Tower of London]], men ifølge [[Eustace Chapuys]] ble hun «på den tredje dagen av sitt fangenskap grepet av et anfall av galskap som påvirket [[hjerne]]n hennes». Hun ble derfor flyttet hjem til [[rikssegl]]bevareren John Russell på [[Strand (London)|Strand]], der hans kone Anne Sapcote<ref>https://tudorsdynasty.com/lady-anne-russell-for-her-husband/</ref> tok vare på henne. Kongen fikk «sine egne leger til å besøke henne i håp om at hun raskt skulle bli frisk, så han kunne få henne henrettet for å statuere et eksempel». I desember «kom hun iblant til [[fornuft]]», men kongen ville forsikre seg om at hennes mentale tilstand ikke skulle komme i veien for noen dom. [[11. februar]] 1542 fikk han vedtatt at «en person som blir forrykt etter å ha begått høyforræderi, kan stilles for retten».<ref>https://www.theanneboleynfiles.com/9-february-1542-jane-boleyn-lady-rochford-rowed-tower-london/</ref>  
  
Den [[13. februar]] 1542 ble hun [[halshogging|halshugget]] med [[øks]] på [[Tower of London#Henrettelser|Tower Green]], rett etter at dronningen var tatt av dage. I én versjon fabrikkert av Gregorio Leti ([[1630]]-[[1701]]) mye senere - alle Letis utgivelser stod på [[Vatikanet]]s forbudsliste ''[[Index Librorum Prohibitorum]]''<ref>Ambrosini, Maria Luisa og Willis, Mary: ''The Secret Archives of the Vatican'' (s. 138), forlaget Barnes & Noble, 1996, ISBN 0-7607-0125-3</ref> - skal hun på [[skafott]]et ha uttalt at hun fortjente å dø for å ha forårsaket sin manns død. Men i en øyenvitneberetning i et brev kjøpmannen Ottwell Johnson skrev til sin bror, forteller han at de to kvinnene «ytret sin tro på [[Kristus|Kristi]] blod, og med fromme ord ba de alle kristne å ta i betraktning deres rettferdige dødsstraff for sine forgåelser og brudd på [[de ti bud|Guds bud]], og også mot kongens [[majestet]]. Derfor ble de rettferdig dømt ved loven til å dø, ba mengden å lære av deres eksempel, å sone for sine ugudelige liv, og gjerne adlyde kongen i alle ting. Slik overga de sine [[sjel]]er til Gud og ba oppriktig om hans nåde...[[Amen]].» Eustace Chapuys rapporterte at «hverken dronningen eller lady Rochford sa mye på skafottet; alt de gjorde, var å innrømme sin skyld og be for kongens velferd og velstand». De to kvinnene ble gravlagt i [[St Peter ad Vincula (London)|St. Peter ad Vincula-kirken]] i Tower, nær gravene til Anne og George Boleyn.

Ettersom Jane ble henrettet som forræder, var slekt og venner tvunget til å distansere seg fra henne. Hennes far lord Morley oversatte i månedene etter hennes død [[Boccaccio]]s verk ''De claris mulieribus''.<ref>https://books.google.no/books/about/Triumphs_of_English.html?id=nHVnAAAAMAAJ&redir_esc=y</ref> Oversettelsen av de 46 første kvinneskjebnene ga han kong Henrik i nyttårsgave i [[1543]]. Morley har foretatt klare endringer i teksten. Der [[Priamos]]'s datter Polyxena lider offerdøden da [[Akhilles]]' sønn [[Neoptolemos|Pyrrhos]] skjærer over halsen hennes, lar Janes far Polyxena tilby ikke halsen, men nakken sin, og han har tilføyd: «Akk, det var mot livets orden, at en så elskelig pike skulle dø for Pyrrhos's hånd for å sone en annen kvinnes [[synd]].» Først tenker man på Polyxenas mor, dronning [[Hekabe]]; men lord Morley kan ha valgt ordene «en annen kvinne» og ment Catherine Howard.<ref>https://nerdalicious.com.au/books/royal-library-lord-morleys-tribute-to-his-daughter-lady-rochford/</ref>