Redigerer Jan Syrový (avsnitt)

== Statsminister ==
=== Sudetenkrisen ===
{{Utdypende artikkel|Sudetenkrisen|Jan Syrovýs første regjering}}
[[Fil:063-1938.pdf|thumb|Jan Syrovýs dekret den 23. september 1938 om nasjonal unntakstilstand og full mobilisering av den tsjekkoslovakiske hæren.]]
Klokken 19 den 21. september 1938 aksepterte statsminister [[Milan Hodža]], med støtte fra de andre politiske partiene og etter anbefaling av president [[Edvard Beneš]], det fransk-britiske tilbudet ved Godesberg. Nyhetene om den tsjekkoslovakiske regjeringens kapitulasjon resulterte i et utbrudd av nasjonal indignasjon. I Praha samlet store folkemengder seg utenfor parlamentet og [[Hradčany]] og protesterte imot kapitulasjonen.<ref name="Faber s. 323">Faber, ''Munich, 1938''. Side 323.</ref> Neste morgen gikk Praha i [[generalstreik]] og på [[Wenzelsplassen]] samlet 100 000 demonstranter seg og krevde regjeringens avgang, innsettelsen av en militær regjering og et program om nasjonal motstand mot tyskerne.<ref name="Faber s. 324">Faber, ''Munich, 1938''. Side 324.</ref>

Klokken 10 om formiddagen ble det kunngjort fra parlamentets balkong at Hodžas regjering, nå et synonym for kapitulasjon, hadde søkt sin avskjed. Imens ble General Syrový bedt av president Beneš om å danne ny regjering. Syrový protesterte og insisterte at han var en offiser og ikke politiker, samt at han ikke hadde kvalifikasjonene til stillingen. Beneš fortalte ham at nasjonen trengte ham, og etter ytterligere press aksepterte Syrový anmodningen.

Den 22. september ble Syrový utnevnt til statsminister og forsvarsminister i den såkalte «regjeringen for republikkens forsvar» («Vlada obrany Republiky»), og fra parlamentets balkong talte han til folket:

{{Sitat|Jeg garanterer at hæren står og vil stå ved våre grenser for å forsvare vår frihet til det siste. Jeg vil snart kalle på dere her for å ta en aktiv del i forsvaret av vårt land som vi alle lengter etter å ta del i.<ref name="Faber s. 324" />}}

Kl. 22 den 23. september 1938 utstedte regjeringen et dekret om nasjonal [[unntakstilstand]] og [[Tsjekkoslovakias fulle mobilisering i september 1938|full mobilisering]] av den tsjekkoslovakiske hæren, en nyhet som ble møtt av stor begeistring av det tsjekkiske folket. 

=== Münchenavtalen ===
{{Utdypende artikkel|Münchenavtalen}}
Som statsminister ble Syrový tvunget til å akseptere betingelsene av [[Münchenavtalen]] den 30. september 1938. Mens resultatene av avtalen, som ble kringkastet på radio og over offentlige høyttalere på [[Wenzelsplassen]], fikk folk til å gråte åpenlyst i gatene, tilbrakte president Beneš formiddagen på å konsultere Syrový og regjeringen, den militære ledelsen og lederne for de politiske partiene.<ref name="Heimann s. 82">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 82.</ref>

Syrový minnet hans fortvilte lyttere at mange av de militære festningsverkene langs den tsjekkisk-tyske grensen ikke var helt ferdigbygget, og at selv om [[Sovjetunionen]] var villige til å sende tropper, ville tsjekkerne ikke kunne holde ut mot den tyske overmakten lenge nok til at disse troppene kunne sendes i kamp.<ref name="Heimann s. 82" /> General [[Ludvík Krejčí]] samtykket, og sa at selv om Sovjetunionen bestemte seg for å sende tropper ville det ta omkring seks uker å få soldatene til [[Mähren]], og at det da ville være for sent.<ref name="Heimann s. 83">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 83.</ref> General [[Karel Husárek]] poengterte at de tsjekkoslovakiske forsvarsplanene var basert på forventningene om at i tilfelle av en tysk invasjon av Tsjekkoslovakia ville Tyskland også bli tvunget til å kjempe en tofrontskrig mot Frankrike; at [[Den lille ententen]] ville angripe [[Ungarn]]; at grensen mot [[Østerrike]] ikke ville være nødvendig å forsvare; samt at Polen og Romania ville være villige til å gi sovjetiske tropper tillatelse til å krysse deres territorier.<ref name="Heimann s. 83" /> Ingen av forventningene holdt, og kun General [[Sergěj Vojcechovský]] insisterte på å avvise Münchenavtalen og kjempe for statens territorielle integritet.<ref name="Heimann s. 83" />

Ved middagstid hadde regjeringen hadde nådd en konsensus om at det ikke eksisterte noen annen realistisk mulighet enn å akseptere betingelsene i Münchenavtalen.<ref name="Heimann s. 83" /> I sin radiotale til folket kvelden 30. september sa Syrový at «Vi ble forlatt. Vi står alene.»

{{Sitat|I München samlet fire europeiske stormakter seg og har besluttet seg for å oppfordre oss til å godta nye grenser, som adskiller de tyske landområdene fra vores stat. Vi hadde valget mellom et fortvilt og desperat forsvar, noe som ville bety ikke bare å ofte hele den voksne befolkningen, men også kvinner og barn. Vi måtte akseptere betingelsene som har blitt hensynsløst påtvunget oss uten krig og som har ingen likheter i historien. Vi ville bidra til fred, men ikke på den måten vi ble tvunget til. Vi ble forlatt. Vi står alene. [...]

Vi har kommet til konklusjonen at i valget mellom å forminske grensene eller nasjonens død er det vår hellige plikt å bevare menneskeliv og dermed ikke komme svekket ut av disse grufulle tider og gi opp vel vitende om at vår nasjon vil reise seg igjen som den har gjort mange ganger i fortiden.
<ref>{{Kilde www|url=http://www.fronta.cz/dokument/projev-predsedy-vlady-syroveho-30-zari-1938|tittel=Projev předsedy vlády Syrového 30. září 1938|besøksdato=20. mai 2011|utgiver=Fronta.cz|dato=1. juni 2003|språk=tsjekkisk}}</ref>|Jan Syrový i sin radiotale til folket 30. september 1938.}}

=== Etter Münchenavtalen ===
{{Utdypende artikkel|Jan Syrovýs andre regjering}}
Etter at Tsjekkoslovakia måtte avstå Sudetenland til Tyskland, økte spenningene mellom regjeringen i Praha og Slovakia. Den 3. oktober truet den slovakiske ministeren [[Matúš Černák]] med å søke avskjed hvis ikke Slovakia ble tildelt selvstyre innen 24 timer. Da dette ikke hadde blitt oppfylt innenfor den gitte tidsfristen trakk Černák seg fra regjeringen, hvilket førte til Syrový-regjeringens fall.<ref>Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 85.</ref>

Som følge av dette utnevnte Syrový en ny regjering hvor han fortsatte som forsvarsminister og statsminister. Da president Beneš søkte sin avskjed den 5. oktober overtok Syrový noen av presidentskapets plikter (i samsvar med den [[Tsjekkoslovakias grunnlov av 1920|tsjekkoslovakiske grunnloven]]) inntil [[Emil Hácha]] ble valgt til president den 30. november 1938.

Syrový håpet å skrinlegge det slovakiske problemet ved å tilby den romerskkatolske presten [[Jozef Tiso]], som var lederen for det nasjonalistiske [[Hlinkas slovakiske folkeparti]], en ministerpost sammen med en fri hånd i Slovakia som minister med utstrakte fullmakter. Den 6. oktober 1938 aksepterte parlamentet og Syrovýs regjering den såkalte [[Žilina-avtalen]], som fastsatte dannelsen av en selvstendig slovakisk regjering med Tiso som selverklært statsminister og justisminister.

Syrový håpet også å løse det karpato-ruthenske problemet ved å utnevne [[Ivan Párkányi]] som minister for [[Karpato-Rutenia]].<ref name="Heimann s. 88">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 88.</ref> Men den 8. oktober krevde den Første ukrainske nasjonale sentralråd i [[Užhorod]] at Karpato-Ruthenia skulle tildeles samme selvstyrerettigheter som Slovakia.<ref name="Heimann s. 88" /> Etter noen dagers forhandlinger med regjeringen i Praha ble de enige om å danne en ny selvstyrt regjering ledet av [[Andrej Bródy]], som tok over den 11. oktober etter at Syrový hadde avskjediget sånn at Brody-regjeringen kunne overta forvaltningen av Karpato-Ruthenia.<ref name="Heimann s. 89">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 89.</ref> Men da statsminister Bródy oppfordret alle karpato-ruthenere i å forene seg i en uavhengig stat,<ref name="Heimann s. 91" /> samt oppfordringer om folkeavstemninger om å returnere Karpato-Ruthenia og den østre slovakiske regionen [[Prešov]] til Ungarn fikk myndighetene i Praha nok. Under et møte mellom Syrový og karpato-ruthenske ministre i Praha den 26. oktober ble Bródy arrestert for forræderi, og [[Avgustyn Volosjyn]] ble innsatt som ny statsminister i Karpato-Ruthenia, som ble omdøpt til «[[Karpato-Ukraina]]».<ref name="Heimann s. 91">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 91.</ref>

Syrovýs regjering var sammen med de slovakiske selvstyremyndighetene også ansvarlige for grenseendringsforhandlinger med [[Ungarn]] fra 5. til den 13. oktober og 19. til 22. oktober 1938. Den tsjekkoslovakiske delegasjonen bestod var ledet av Tiso, og Slovakia var representert av justisminister [[Ferdinand Durčanský]] og General [[Rudolf Viest]], mens regjeringen i Praha var representert av Dr. [[Ivan Krno]], politisk direktør i det tsjekkoslovakiske utenriksdepartementet, med rang som ambassadør og minister med utstrakte fullmakter. Etter at forhandlingene mellom partene ikke førte fram aksepterte de tysk og italiensk megling. Den 2. november ble Tsjekkoslovakia tvunget til å avstå 11 925 km og 869 299 innbyggere til Ungarn som følge av den [[første Wien-tildelingen]].<ref>Kliment & Nakládal, ''Germany's First Ally''. Side 10.</ref>

Den 30. november 1938 ble Emil Hácha valgt til president og Sýrovy trakk seg som statsminister dagen etter. Han forble forsvarsminister i [[Rudolf Beran]]s regjering inntil 27. april 1939.