Redigerer
James Macpherson
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== ''Ossians sanger'' == I [[1761]] annonserte Macpherson oppdagelsen av et [[epos]] om emnet ''Fingal'' (beslektet med den [[Irsk mytologi|irske mytologiske]] figuren [[Fionn mac Cumhaill]]/[[Fionn mac Cumhaill|Finn McCool]]) skrevet av skalden Ossian (basert på Fionns sønn Oisín), og i desember utga han ''Fingal, et Antikt Episk Dikt i Seks Bøker, sammen med Flere Andre Dikt komponert av Ossian, Sønn av Fingal, oversatt fra Gælisk Språk''<ref>Originaltittel: ''Fingal, an Ancient Epic Poem in Six Books, together with Several Other Poems composed by Ossian, the Son of Fingal, translated from the Gaelic Language''</ref>, skrevet i en musikalske prosa, akkurat slik han hadde gjort i sin tidligere utgivelse. ''Temora'' fulgte i [[1763]], og samlet utgivelse, ''Verkene til Ossian'', i [[1765]]. Navnet Fingal eller Fionnghall<ref>Mike Campbell (2008): [http://www.behindthename.com/php/view.php?name=fingal "Name: Fingal"]. Behindthename.com.</ref>, og det er antydet at navnet var gjengitt som Fingal via en avledning av navnet i gammel gælisk til det framsto som [[Finn (navn)|Finn]].<ref>Mary Ann Dobratz (2000): [http://www.sundown.pair.com/SundownShores/Volume_IV/notes.htm ''The Works of «Fiona MacLeod» Notes to First Edition''] {{Wayback|url=http://www.sundown.pair.com/SundownShores/Volume_IV/notes.htm |date=20131016052544 }}. SundownShores.</ref> Boken var en sensasjon og ble øyeblikkelig oversatt til [[tysk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[dansk]], [[svensk]], [[polsk]] og [[russisk]]. Hele Europa var fascinert av livet i oldtidens Skottland fortalt av en gammel poet. Macpherson ble en berømthet, skjønt det passet ham dårlig. Han var opprinnelig sky og lett å like, men ble nå kranglete i sin væremåte og filosofen [[David Hume]] erklærte at han aldri hadde møtt en mer pervers og mindre elskverdig fyr.<ref>Henderson, Jan-Andrew (2000): ''The Emperor’s New Kilt''. Side 121.</ref> Autentisitet og ektheten av disse såkalte oversettelsene fra verkene av en påstått skald fra 200-tallet ble øyeblikket utfordret av irske historikere som bemerket klare tekniske feil i kronologien, opplagte feil i gjengivelsen av gæliske navn, og de kommenterte de mange usannsynlighetene i MacPhersons påstander, ingen som MacPherson selv var i stand til motbevise. Poeten [[Jamnes Beattie]] og David Hume krevde at MacPherson måtte legge fram de «originale» gæliske manuskriptene han hadde oversatt fra. MacPherson skal da ha lagt fram en del manuskripter for offentlig tilsyn i bokhandel i [[London]], men ingen der kunne lese gælisk forble påstanden ubestridt inntil MacPherson trakk dem tilbake igjen.<ref>Henderson, Jan-Andrew (2000): The Emperor’s New Kilt. Side 122.</ref> En mer kraftfull kritkk ble senere gjort av Dr. [[Samuel Johnson]], som hevdet (i ''En reise til de vestlige øyene av Skottland'', [[1775]]<ref>Originaltittel: ''A Journey to the Western Islands of Scotland''</ref> at MacPherson hadde funnet fragmenter av dikt og fortellinger, og deretter vevet disse inn en romantikk av hans egen oppfinnelse. Johnson sa åpent at Ossians sanger var en bløff. MacPherson skrev et rasende brev hvor han informerte Johnson at «hans alder og skrøpeligheter alene beskyttet ham fra en behandling påkrevd for en beryktet løgner».<ref>Henderson, Jan-Andrew (2000): ''The Emperor’s New Kilt''. Side 122.</ref> Dog fortsatte kritikken. Det var umuligheter i verket, feil i tid og kronologi, feil i stedsnavn og geografi, skikker som aldri hadde vært praktisert og beskrivelser av våpen og rustning som var umulige. Skotske og irske helter gikk om hverandre og hadde feil navn. MacPhersons selv nektet å tro at skottene opprinnelig kom fra [[Irland]]. Tapt i kontroversen er det faktum at mange av de gælisk-talende kritikerne av Ossians ekthet priset MacPhersons talent for gælisk poesi. Om han hadde utgitt diktene som eget selvstendig diktverk ville hans ettermæle ha vært noe annet enn det som han i dag huskes som, en forfalskner. Tyngden av kritikken, til tross for at MacPherson også hadde sine forsvarere, blant annet forfatteren [[Henry Mackenzie]] og [[Henry Home, Lord Kames]], falt MacPherson tungt fra sin berømmelse til i dag som er nær en fullstendig ubemerkethet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon