Redigerer Jakt (avsnitt)

== Jaktformer ==
Der er mange måter å jakte på. Man kan jakte alene eller sammen med andre mennesker og dyr. Det er grunn til å tro at hunden, som også er kalt ''menneskets beste venn'', ble [[domestisering|domestisert]] av jaktmessige årsaker. Mennesket har også [[temming|temmet]] og [[dressur|dressert]] mange dyr av samme grunn, for eksempel rovfugler og [[gepard]]. Mange dyr har dessuten blitt domestiserte for at mennesket skal slippe å gå på jakt, eksempelvis [[sau]], [[geit]], [[gris]] og [[kveg]].

=== Drivjakt ===
{{Utdypende artikkel| Drivjakt}}

Drivjakt er en jaktform som har røtter tilbake til [[steinalderen]]. Prinsippet går ut på å ''drive'' (jage) vilt mot andre jegere som har posisjonert seg i terrenget på forhånd. En eller flere jegere går gjennom et begrenset område i terrenget for å drive eventuelle dyr mot postene. Jaktformen er typisk for blant annet [[elgjakt]]. Til drivjakt kan man også bruke såkalte [[drivende hunder]] for å jage viltet mot jegerne.

Utfordringen med drivjakt ligger først og fremst i å forutse hvor dyrenes fluktrute vil gå. Mange jegere bruker derfor mye tid på å undersøke terrenget på forhånd for å finne de beste [[jaktpost|postene]]. Det kan for eksempel være et [[dyretråkk]] eller en naturlig kløft i terrenget som sikrer dyret skjul. Dyrene kjenner som regel terrenget godt og jegeren bør derfor lete etter velbrukte dyretråkk eller andre spor som tilsier at dyrene velger akkurat den fluktruten. Selv dyr som ikke kjenner terrenget vil av instinkt følge visse mønstre i valget av fluktrute. I mange tilfeller velger dyrene likevel en helt annen rute enn det jegeren anså som logisk, spesielt skjer dette med svært stressede dyr. Det er vanlig å gå mot vinden slik at dyrene ikke får vær av menneske før de ser eller hører driverne. 

Det stilles ikke like høye krav til forsiktighet på [[jaktpost|post]] under drivjakt som f.eks ved [[rådyr|råbukkjakt]]. Det skyldes at dyrene flykter fra en fare og dermed ikke er så oppmerksomme på andre farer. 

I land med høy fattigdom og jakt er en eksklusiv turistnæring, som for eksempel i [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], er det vanlig at fattige arbeider for jaktarrangører med å drive dyr gjennom skogen mot jegerne som har betalt for jakten. Dette forekommer sjelden eller aldri i [[Norge]], fordi stort sett all jakt organiseres av jegerne selv eller eventuelt sammen med en jaktguide eller kjentmann.

=== Hetsjakt ===
[[Fil:Wolstenholme Greyhounds Coursing.jpg|thumb|[[Hetsjakt]] på [[hare]] med [[mynder]]<br/>[[Dean Wolstenholme]], (1757)–1837)]]
{{Utdypende artikkel| Hetsjakt}}
Hetsjakt er en spesielt hurtig form for drivjakt der hurtige [[hetsende hunder]] renner etter viltet for å nedlegge det selv (altså uten bruk av våpen), men slik jakt er ikke lenger tillatt i [[Skandinavia]] og mange andre [[industriland|industrialiserte land]]. Jaktformen blir av flere hevdet å være en form for [[blodsport]], men den er fortsatt både vanlig og nødvendig (for matauk) mange steder i verden.

De mest typiske [[jakthund]]ene for hetsjakt er [[mynder]], fordi disse er svært hurtige og gjerne har et bedre utviklet syn enn andre [[hunderase]]r, men også hurtige [[støvere ]] og [[terriere]] blir benyttet i noen grad. Jaktformen blir av noen regnet som en [[blodsport]], men mange steder (for eksempel i [[Asia]], [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]) er den essensiell for at folk skal klare å overleve.

==== Parforsejakt ====
{{Utdypende artikkel| Parforsejakt}}
Parforsejakt eller parforcejakt (av [[fransk]] ''par Force'' = med vold, hets) er en type hetsjakt der et jaktlag av jegere jakter [[rødrev]] (i tidligere tider også andre [[pattedyr]]) fra [[hest]]eryggen og bruker et kobbel av hunder, tradisjonelt av hunderasen [[foxhound]] eller en annen hurtig [[støver]]type som jager i [[flokk]], til å søke opp og hetse [[rødrev]]en til dyret blir utmattet og styrter.

Jaktformen har vært spesielt populær i [[Storbritannia]] i tiden etter [[andre verdenskrig]], men det er også vært drevet med parforsejakt i mange andre land. Som regel blir reven drept ved at hundene river den i filler, men opprinnelig var det personen med høyest [[rang]] som hadde retten til å drepe byttet, som regel med [[dolk]]. Jaktformen er forbudt i de fleste industrialiserte land og blir gjerne regnet som en blodsport.

==== Falkoneri ====
{{Utdypende artikkel| Falkoneri}}
Falkoneri er en form for hetsjakt. [[Rovfugler]] lar seg dressere til å hetse småvilt og andre fugler. Det er spesielt [[ørner]] og [[falker]] som brukes, ofte [[jaktfalk]] eller [[kongeørn]]. Selve akten kalles ''falkonering'', og de som holder på med dette kalles ''falkonerere''.

Falkoneri hadde høy status i [[Europa ]] under [[middelalderen]], men er nå blitt uvanlig og ofte ulovlig. Det finnes imidlertid fortsatt falkoneri i noen europeiske land, for eksempel i [[Storbritannia]] og [[Spania]]. I flere land utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk. I andre land brukes slike fugler aktivt til å beskytte [[fly]] og [[flyplass]]er, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan have i [[jetmotor]]ene til flyene og forårsake store [[katastrofe]]r.

=== Lokkejakt ===
{{Utdypende artikkel| Lokkejakt}}
Lokkejakt er en jaktform der jegeren bruker en [[lokk]] til å narre viltet inn på skuddhold. Jaktformen er derfor mest egnet for revirhevdende arter, for eksempel til [[bukkejakt]] og [[revejakt]]. Lokkejakt krever også god kunnskap om arten det skal jaktes på.

=== Posteringsjakt ===
{{Utdypende artikkel| Posteringsjakt}}
Posteringsjakt er en passiv jaktform der jegerne benytter seg av faste plasser (poster) der dyra ofte trekker eller er lette å få øye på, for eksempel i hogst- og åkerkanter, myrhalser osv. Mange jegere bygger også jakttårn eller trehytter og lignende, for å gjøre livet på post mer komfortabelt og sjansen til å bli oppdaget av viltet mindre. Ellers er det også vanlig å dekke seg til på andre måter. Posteringsjakt kan man drive på med alene eller sammen med andre. Det er blant annet en vanlig jaktform når man jakter på [[rådyr]].

=== Smygjakt ===
{{Utdypende artikkel| Smygjakt}}
Smygjakt eller snikjakt er en jaktform der jegeren (som regel alene) går stille eller «sniker» for å oppdage og komme seg inn på skuddhold av vilt, uten at viltet oppdager ham. I Norge brukes teknikken ofte på [[rådyr]] og [[hjort]]. Jaktformen er ikke avhengig av organisering eller samkjøring av jegere og er sånt sett enkel å utføre, men det kreves derimot svært mye av jegeren. Blant annet er tålmodighet, list og kunnskap om viltet avgjørende for å lykkes. [[Hjortevilt]] er svært vare og oppmerksomme dyr som frykter mennesker. De har en velutviklet [[hørsel]] og [[luktesans]] og er som regel alltid på vakt etter farer. De er dessuten vant til å skille ut bevegelser i skogen og har godt natte[[syn]]. Dette gjør at det stilles store krav til jegerens [[kamuflasje]] og fremferd i skogen. Det er avgjørende at jegeren går mot vinden, unngår å bevege seg i silhuett samt unngår å knekke kvister eller rasle i løv eller skaresnø. Jegeren bør også kle seg i farger som samsvarer med omgivelsene han skal jakte i. Mange velger også å kamuflere lys hudfarge med kamuflasjefarger eller bekledning. Jegeren bør også forflytte seg rolig og i skjul av vegetasjonen. 

Til tross for dette hender det relativt ofte at mennesker møter på dyr som nærmest virker tamme. Spesielt kan dette skje med hunndyr som har unger, men også [[mannevond]]e dyr kan bli nærgående. Enkelte, ekstremt [[brunst]]ige hanndyr kan også være uforsiktige i sin kamp for å beskytte [[revir]]et sitt. 

Snikjakt gir en fordel for jegeren fordi viltet som regel er ustøkket og derfor i ro. Jegeren kan da bruke god tid på å observere dyret på forhånd og planlegge skuddet godt. Dette gir vesentlig mindre risiko for skadeskyting eller feilskyting.

=== Støkkjakt ===
[[Fil:Grouse Hunting.JPG|thumb|[[Fjellrype]] skutt under støkkjakt på [[Nordfjelli]], [[Voss]], 2010.]] 
{{Utdypende artikkel| Støkkjakt}}
Støkkjakt foregår ved at jegeren beveger seg forsiktig i terrenget og ''støkker'' (skremmer) opp viltet. Det er spesielt vanlig med støkkjakt på [[ryper]] og [[skogsfugl]]. Støkkjakt krever god kondisjon, hurtighet og gode skyteferdigheter, i tillegg til lokalkunnskaper om hvor viltet finnes. Støkkjakt kan drives alene eller sammen med andre. Når man er flere går man helst på rekke.

=== Toppjakt ===
{{Utdypende artikkel| Toppjakt}}
Toppjakt er jakt på skogsfugl, først og fremst [[storfugl]] og [[orrfugl]] som [[beite]]r i tretoppene, med rifle. Toppjakt bedrives helst om [[vinter]]en og ofte på [[Ski (redskap)|ski]], når det er [[snø]]. Snøen tvinger fuglene opp i trærne på søken etter mat. Toppjakt kan også med fordel drives med [[treskjellende hunder]].

Toppjakt var lenge forbudt i Norge, men har lange tradisjoner i våre naboland, [[Sverige]] og [[Finland]]. Fra 1993 ble jaktformen også tillatt igjen i Norge. Kritikken mot toppjakt har gått på at bruk av rifle representerer en risiko for mennesker, dyr og eiendom. Mange har dessuten ment at skogsfugljakt med rifle beskatter stammen for hardt.

=== Utmattelsesjakt ===
{{Utdypende artikkel| Utmattelsesjakt}}
Utmattelsesjakt er den enkleste jaktformen, og trolig eldste. Dette er en våpenløs forfølgelsesjakt. Den bygger på det faktum at mennesket er i stand til å lunte avgårde over lang tid uten å bli overopphetet, mens byttedyr nok løper fortere, men da over kortere strekninger og med behov for å bli kvitt overskuddsvarme før neste spurt. Jegere fra [[Khoisan]]-folket i det sydlige Afrika kan nedlegge [[gaselle]]r og [[sebra]]er på dette viset, bare ved å følge sporet etter ett enkelt dyr. Samme jaktform brukes av urinnvånere i [[Australia]] som jakter [[kenguru]]er.