Redigerer Jakob Sande (avsnitt)

=== Sjømannsliv og i Dale ===
Jakob Sande hadde siden ungdomstiden hatt lyst til å dra til sjøs, men han fikk ikke lov av foreldrene sine før han hadde tatt en utdannelse. Da han hadde avlagt pedagogikkeksamen våren 1933 fikk han seg [[hyre]] som sjømann på spesialvilkår på M/S «Villanger» tilhørende rederiet [[Westfal-Larsen]], der han mønstret på i [[Rotterdam]] i midten av september. En [[dekksgutt]] på båten gikk skift og tjente 35 kroner måneden. Sande derimot hadde ikke vakter som de andre. Han hadde fri når båten lå i havn og hver natt, og han tjente bare 1 krone i måneden.<ref>[[Herbjørn Sørebø]], [[Ludvig Eikaas]]. ''Fløytelåt: eit naturlyrisk møte med diktaren Jakob Sande''. Samlaget, 1996, side 19</ref> Oppgavene han gjorde ombord var vasking, pussing og maling av [[nagle]]r og annet forefallende arbeid. Jakob Sande trivdes med sjømannslivet og så senere tilbake på dette som noe av det beste i livet sitt.<ref name="E225">Ove Eide, side 225–239</ref> 

[[Fil:Noorse Zeemanskerk.jpg|mini|Sjømannskirken i Rotterdam; kirkebygget er det samme som på Sandes tid, selv om det er flyttet]]
Fra Rotterdam gikk båten til [[Panama]], [[Los Angeles]], [[Vancouver]] og [[Portland]]. Der mønstret han på [[MS «Høyanger» (1926)|MS «Høyanger»]] som gikk langs kysten av [[Peru]] og [[Chile]], rundt til [[Buenos Aires]], nordover til [[USA]] og så til Oslo via Rotterdam. I [[Sjømannskirken|sjømannskirker]] og andre steder på land underholdt Sande innimellom med diktlesing og [[fele]]spill. Ombord observerte han for det meste, men han skrev også noen dikt til andre på båten. Mange av diktene i samlingen ''Frå Sunnfjord til Rio'' som kom i 1933, handler om sjømannslivet, og mange av disse kan knyttes direkte til det han opplevde som sjømann. Også i senere diktsamlinger vendte han tilbake til sjømannsmotiv.<ref name="E225" />

Mens han var i utenriksfart skrev han også {{Ikkerød|reisebrev}} for ''[[Dagbladet]]''. Fem reisebrev stod på trykk mellom november 1932 og august 1933. Planen hans var også å utgi disse i bokform, men dette ble det aldri noe av.<ref name="E225" />        

Ett eller flere års erfaring som sjømann i utenriksfart var vanlig blant unge norske menn inntil 1960-årene, og Sandes fire år eldre forfatterkollega [[Nordahl Grieg]] hadde noen år tidligere gjort en lignende reise og skrevet om den.  

Etter at han mønstret av bodde Jakob Sande i Dale fra sommeren 1933 mens han forsøkte å etablere seg som forfatter og skribent. Han søkte og på diverse stillinger, men han ville ikke jobbe i skolen, som han var utdannet til.<ref name="E250">Ove Eide, side 250–256</ref> I Dale følte han seg utenfor,<ref name="E250" /> men han fikk også noen gode venner, blant andre legefamilien i bygden. Fruen i huset, Majken Krüger (født Trönnberg) var svensk, og Sande gav henne blankofullmakt til å oversette tekstene hans til [[svensk]]. Man kjenner til tre noveller hun oversatte, og en av dem, «Brørne frå Rognaldsvika», stod på trykk i det svenske bladet ''Vårt hem'' i 1935. Den skal ha blitt godt mottatt i [[Sverige]]. Inspirert av dette sendte Sande et manus til det svenske forlaget [[Bonnier]] uten at det ble antatt der.<ref name="E250" /> 

Han var litt med i kulturlivet i Dale og hjemfylket og skrev blant annet en [[prolog]] til en fest for to fremtredende politikere fra [[Fjaler]] og til et [[karneval]] i ungdomslaget i Dale. I 1932 var det et stort stemne for [[norsk-amerikanere]] i [[Førde]], hvortil Sande skrev diktet «Helsing til Sunnfjord-amerikanarane paa Sunnfjordtunet 26/6 1932.<ref name="E250" />

Høsten 1933, altså kort tid etter at han kom tilbake til Norge, gav han ut diktsamlingen ''Frå Sunnfjord til Rio''. Boken ble møtt med blandede kritikker, særlig sjømannsdiktene ble omdiskutert.<ref>Ove Eide, side 191-193</ref>