Redigerer Jahve (avsnitt)

== Jahves vesen ifølge Det gamle testamente ==
[[Fil:20240604 111838 winchester katedralen gud.jpg|thumb|Gud fader i Winchesterkatedralen fra 1400-tallet. Har tilhørt en gruppe skulpturer med treenigheten. {{byline|Arne Kvitrud, 2024}}]]
Jahve opptrer i beretningene i Det gamle testamente (eller jødisk [[Tanákh|Tanakh]]) helt fra skapelsen av, og det dannes et sammensatt bilde av hans personlige vesen i disse skriftene. Jahve opphøyes høyt over menneskene, fordi han er [[hellig]] og ren i absolutt forstand, men likevel gjør han seg tilnærmelig ved at mennesket blir oppfordret til å søke ham i bønn. «Du kan ikke få se mitt ansikt,» sa han til [[Moses]], «for det menneske som ser meg, kan ikke leve».<ref>Bibelen, 2. Mosebok 33,20</ref>

I Den hebraiske bibelen tegnes et bilde av Jahve som alt fra en kjærlig farsskikkelse og sauehyrde, til en mektig konge, rettferdig dommer og en hard eksekutør: «Herren, Herren (Jahve) er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet!  Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.»<ref>Bibelen, 2 Mosebok 34,6.7)</ref>  Bibelskribentene således både fryktet ham og elsket ham; de følte takknemlighet overfor sin Skapers gavmildhet, så hen til ham for beskyttelse, og ofret regelmessig verdifulle ting til ham for å sikre seg hans gunst.

Den kjente beretningen om [[Egypt]]s ti plager vanæret egypternes guder, som viste seg ute av stand til å kopiere de mirakuløse plagene.<ref>Bibelen, 2 Mosebok 4 og 5.</ref> Denne beretningen illustrerer hvor suveren [[Israelitter|israelittene]] anså Jahve for å være, og hvordan de tilskrev ham sine seire. «Jeg er Herren (Jahve) din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg.» [[De ti bud]],<ref>Bibelen, 2. Mosebok 20,2.3</ref> 

Etter utfrielsen fra Egypt ble Lovpakten ([[Moseloven]]) inngått ved [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]], med Moses som talsmann for folket og med utgytelse av dyreblod som stadfestelse av pakten. Denne handlingen satte israelittene til side som et hellig folk, og som altså bare skulle tilbe Jahve, «sine forfedres Gud».{{tr}} Det ble i det hele tatt svært viktig for dem ikke å «besmitte» tilbedelsen av JHVH ved å tilbe andre guder. Også for senere jøder var dette essensielt, noe som blant annet ses av beretningen om [[Daniel]]s tre venner ved kongens hoff under fangenskapet i [[Babylon]].<ref>Biblen, Daniels bok 1 og 3.</ref> Dette understrekes også i [[De ti bud]]: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud [som ikke vil dele din hengivenhet med noen annen gud.»<ref>Bibelen, 2. Mosebok 20,4-5</ref> 

Jahve omtales også som «Gud Den Allmektige», og tilskrives ubegrenset makt eller energi.{{tr}} Han er i stand til å se både fram og tilbake i tid ned til minste detalj, og også åpenbare dette for sine tjenere, noe som kommer til uttrykk i de mange profetiene i Den hebraiske bibel.<ref>Bibelen, Jesajas bok 46,10-11</ref> <ref>Bibelen, 2. Krønikebok 16,9</ref>De mest velkjente av profetiene er kanskje profetiene om [[Messias]] («den salvede»), som skulle være den Gud sendte for å frelse ikke bare sitt eget folk, men hele verden.<ref>Bibelen, Daniels bok 9,24-25</ref> Som betydningen av navnet hans angir («lar bli»), har Jahve all makt tilgjengelig for å gjennomføre sin vilje, eller for å styre hendelser slik at hans ord blir oppfylt.{{tr}}