Redigerer Jacob Aall (avsnitt)

== Politikk ==
Jacob Aalls virksomhet bragte ham i forbindelse med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I august [[1809]] ble han innviet av greven i planene om å løsrive Norge fra Danmark og gå inn i en ny forening med [[Sverige]], men han nektet å følge greven i dette. På [[riksforsamlingen]] [[Liste over stortingsrepresentanter 1814|1814]] møtte han som representant for [[Nedenes amt]], og sluttet seg til Wedels parti, selv om han var sterkt knyttet til Danmark av både personlige og økonomiske grunner.

På Eidsvoll hadde Aall et pragmatisk syn på spørsmålet om krav til nasjonalitet hos den nye statens embetsmenn:<ref>Dag og tid, 7.2.2014 s.21.</ref>
{{Sitat|Nye Staters Organisationer ere forbundne med de største Vanskeligheder. Mange og forskjellige Talenter behøves for at udarbeide en ny Lovgivning for Staten, passende til Landets Tarv, og til at udføre den foreskrevne Norm paa en for Samfundets gavnlig Maade. Fornemmeligen maa dette være Tilfældet, naar Forskjellen imellem det Gamle og det Nye er saa stor, som i vores Stat, og naar Overgangen fra en aldeles Udelukkelse fra alt Regjeringsvæsen til Deeltagelse i de fleste Grene af Statsbestyrelsen er saa bestemt, og skeer saa pludseligen, som her (... ) Efter min Overbevisning kan Norge altsaa ikke vente i sit eget Skjød og iblandt sine egne Sønner at finde alle de videnskabeligen dannede Mænd som behøves for at ordne vaar Lovgivning, og for at besætte verdigen de Embeder, som kræver Talenter... Man berøve Landet de Danske Mænd, som nu findes blant os, og man vil vanskeligen kunne erstatte deres Savn.|Jacob Aall}}

Høsten 1814 skal Jacob Aall ha fått tilbud om å inntre i den nye [[regjering]]en, men avslo. Derimot møtte han som [[stortingsrepresentant|representant]] for [[Nedenes amt]] på alle [[Storting]] til og med [[Liste over stortingsrepresentanter 1827-1829|1830]] (med unntak av det i [[1824]]), men da han ble valgt i [[Liste over stortingsrepresentanter 1839-1841|1839]], måtte han unnslå seg av hensyn til helsen. Som stortingsmann gjorde han seg særlig gjeldende i praktiske spørsmål. I alle økonomiske spørsmål rådet han til forsiktig og langsom fremgang uten å overanstrenge landets krefter. Han hadde en vesentlig andel i den nye [[bergverk]]s[[Lov (jus)|lov]]givningen, og viet [[Kongsberg Sølvverk]] stor interesse.

Ifølge Arild Stubhaugs biografi (2014) var ikke Aall en utpreget demokrat; han viste også paternalistiske holdninger. Aall bemerket blant annet at situasjonen i landet ble stadig verre fordi «de Stænder som har den mindste Kultur» hadde størst representasjon. Han mente også fattigdom ofte skyldtes latskap og han forbød sine fabrikkarbeidere å gifte seg før de var 24 år.<ref name="Grønlie, Espen 2014"/>