Redigerer
J.P.E. Hartmann
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Musikk == Gjennom sitt lange liv opplevde Hartmann store endringer i de herskende musikalske stilarter og det påvirket hans egne komposisjoner. Fra starten tilhørte verkene den [[Wienerklassisismen|wienerklassisistiske]] stil og mot karrierens slutt endte han i den [[romantikken|senromantiske]] stilen. Samtidig kan man finne en nordisk tone i mye av musikken. Hartmann startet med å skrive musikk svært tidlig. De første bevarte komposisjoner er fra hans tidligste tid som organist hvor han var rundt 20 år. === Teatermusikk === Hartmann fullførte i sitt liv tre [[opera]]er: * ''Ravnen'' med tekst av [[H.C. Andersen]] (1832) * ''Korsarerne'' med tekst av [[Henrik Hertz]] * ''Liden Kirsten'' med tekst av H.C. Andersen (1846) I tillegg til dette skrev han scenemusikk til en rekke skuespill av diktere som [[Adam Oehlenschläger]], [[Johan Ludvig Heiberg]] og H.C. Andersen. Han hadde også et langvarig samarbeide med [[August Bournonville]] med å skrive ballettmusikk, blant annet 2. akt av ''Et folkesagn''. === Sanger === Han skrev musikk til sanger som: * ''Flyv, Fugl, Flyv'' * ''I Sne staar Urt og Busk i Skjul'' * ''Lær mig, Nattens Stjerne'' * [http://da.wikisource.org/wiki/Kategori:J.P.E._Hartmann_komponist Sange i Wikisource] === Kirkerelateret musikk === Som musiker virket han i en menneskealder som organist, men skrev kun få – men betydelige – verker for orgel. Han var etter sigende en dyktig improvisator, men skrev ikke sine improvisasjoner ned. Til gjengjeld har han skrevet mange kirkelige vokalverker, omfattende verker for solostemmer med enkel akkompagnement til store verker med kor og orkester. Mest kjent i dag er salmemelodier til f.eks. ''[[Blomstre som en rosengård|Blomstre som en Rosengaard]]'' og ''Op dog, Sion, ser du ej''. === Musikalsk ettermæle === Med sin sentrale plassering i dansk musikk på [[1800-tallet]] kom Hartmann til å påvirke mange yngre komponister. Han ble mot slutten av sitt liv betraktet som den musikalske inkarnasjon av den danske folkesjel og blant de mest markante av de komponister som er påvirket av ham, kan nevnes [[Peter Erasmus Lange-Müller]], [[Edvard Grieg]] og [[Carl Nielsen]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon