Redigerer Jøder i Norge (avsnitt)

=== Mellomkrigstiden ===
[[File:Hakekors russetog 17. mai 1929-39, Stavanger Foto Hans Henriksen (Student parade Constitution Day May 17th Jew caricature Swastika satirical comment on Nazi Germany) URN NBN no-nb digifoto 20161111 00111 NB HS UN 055 092 Public domain.jpg|thumb|Karikert «tysk jøde» tynget av et stort [[hakekors]] i [[russ]]etoget i Stavanger i 1930-årene, kanskje så tidlig som i 1933. Gymnasiastenes lett satiriske tekstplakat «Endelig har også jødene fått et kors å bære» kan tolkes på ulike måter, men viser samtidens bevissthet om jødenes vanskelige situasjon i det nye [[Hitler-Tyskland|Hitler-Tyskland]].{{byline|Hans Henriksen (1893–1942), Nasjonalbibliotekets bildesamling}}]]
Etter [[Hitler]]s maktovertakelse og etableringen av [[det tredje riket]] i [[1933]], kom flere jøder til Norge, de fleste i [[1938]] og [[1939]]. Dette ble møtt med skepsis, og [[politiker]]e og [[politi]] fryktet «jødeinvasjon». De få jødene som slapp inn ble støttet av [[Nansenhjelpen]] og [[Jødisk hjelpeforening]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Einhart Lorenz]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1652-hitler-flyktninger-i-norge.html «Hitler-flyktninger i Norge»]. Hentet 29. des. 2016.</ref>

De jødiske flyktningene fra Tyskland og okkuperte områder utgjorde omkring halvparten av alle flyktninger som kom til Norge fra Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia. Politiske flyktninger fikk som regel innreise og opphold i Norge, mens jøder sjelden ble sluppet inn i landet. 

Fra Hitlers maktovertagelse til sommeren 1938 emigrerte omkring 25.000 tyske jøder hvert år etter press og forfølgelse fra regimet. Sommeren og høsten 1938 ble situasjonen forverret for jødene på kontinentet, blant annet i forbindelse med [[Krystallnatten]], og flyktningepresset tiltok. 

Jødiske flyktninger som søkte seg til Norge, ble avvist av myndighetene dersom de ikke kunne forsørge seg selv. [[Nansenhjelpen]] fikk etter hvert en kvote på 200 jødiske flyktninger som de garanterte for økonomisk. I juni 1938 kom 20 jødiske barn til Norge, i 1939 kom 40 jødiske barn til. Helsedirektør Evang foreslo i 1939 at jødiske leger skulle få opphold i Norge for å praktisere i områder med legemangel, noe det var motstand mot i legeforeningen. Justisdepartementet motsatte seg innreise og opphold for jødiske flyktninger fordi gi opphav til et «spirende jødeproblem», økende jødehat i Norge og man fryktet en «regulær jødeinvasjon». Etter [[Anschluss]] ble det visumplikt for østerrikere og visumsøkere som oppga «mosaisk» som religion fikk avslag. I februar 1939 inngikk Norge en avtale med Tyskland slik at jøder med tysk pass hadde visumplikt til forskjell fra andre med tysk pass, tilsvarende avtalen mellom Sverige og Tyskland noen måneder før. 

Ifølge Harald Skjønsberg var avisen ''Nationen'' spesielt fiendtlig innstilt, ''Aftenposten'' hadde en restriktiv holdning overfor jødiske flyktninger, mens ''Dagbladet'' hadde en liberal holdning årene før krigen. Skjønsberg skriver også at politikerne var litt opptatt av saken, med viktige unntak som [[C. J. Hambro]] og [[Johan Ludwig Mowinckel]] som begge hadde sterkt personlig engasjement. [[Johan Scharffenberg]] foreslo i 1936 å ta i mot 5000 jødiske flyktninger, forslaget ble ikke tatt alvorlig.<ref name=Skjonsberg/> På slutten av 1930-årene la justisdepartementet til grunn at det skulle være svært vanskelig å få opphold i Norge på grunn av raseforfølgelse i vedkommendes hjemland. Danmark og Sverige tok i mot mange ungdommer for opplæring i landbruket med sikte på senere arbeid i Palestina, mens Norge ikke tok i mot noen på slike premisser. Sentralpasskontoret gikk i 1939 mot å ta i mot tjsekkiske barn fordi det var den "uheldigst tenkelige form for immigrasjon"<ref name=":0" />