Redigerer Jóannes Eidesgaard (avsnitt)

== Færøyenes statsminister 2004–2008 ==
[[Fil:Famjìn. Suðuroy.1.jpg|thumb|[[Per Stig Møller]] og Eidesgaard i [[Fámjin]] i 2005, like før [[Fámjinserklæringen]] ble underskrevet. Avtalen gav Færøyene større innflytelse og medvirkning i utenriks- og sikkerhetspolitikken. {{Byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:New smyril 13.02 - Eidesgaard on board.jpg|thumb|Eidesgaard besøker den nye ferjen [[MF «Smyril»]] da den ankommer Tvøroyri i oktober 2005. {{Byline|Erik Christensen}}]]
{{Se også|Jóannes Eidesgaards første regjering}}

[[Lagtingsvalget på Færøyene 2004|Lagtingsvalget i 2004]] gav et svært godt resultat til Javnaðarflokkurin. Eidesgaard klarte å samle en danskvennlig koalisjon bestående av Javnaðarflokkurin, Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin, og den 3. februar 2004 var [[Jóannes Eidesgaards første regjering]] et faktum. Foruten Eidesgaard var Javnaðarflokkurin representert ved sosial- og helseminister [[Hans Pauli Strøm]]. Selv påtok han seg ansvaret for utenrikspolitikken. Regjeringen var tidlig enig om at økonomisk vekst og stabilitet var viktigere enn en eventuell løsrivelse fra Danmark, og regjeringen gikk inn for flere [[privatisering]]er.<ref name="reptale">{{Kilde www|url=http://www.tinganes.fo/Default.aspx?ID=221&M=News&PID=1059&NewsID=341|tittel=The Prime Minister's Reception Speech at the Faroese Representation in Copenhagen|utgiver=Løgmansskrivstovan|dato=6. oktober 2004|språk=engelsk|besøksdato=2009-06-14|arkiv-dato=2011-05-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110524103841/http://www.tinganes.fo/Default.aspx?ID=221&M=News&PID=1059&NewsID=341|url-status=død}}</ref> Særlig så Eidesgaard det som essensielt å modernisere fiskeflåten for å kunne møte konkurransen fra lavkostland.<ref name="reptale" />

Da Eidesgaard tiltrådte som statsminister, var det fortsatt et budsjettunderskudd på 300 millioner danske kroner samt 150 nye millioner kroner i avdrag på gjeld til Danmark.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Johansen, Peter M.|tittel=Vil presse på for løsrivelse|publikasjon=Klassekampen|dato=7. februar 2004|språk=norsk}}</ref> Han holdt fast ved sitt standpunkt om «velferd fremfor løsrivelse» gjennom hele statsministerperioden, men mente at drivverdige oljeforekomster på færøysk sokkel kunne være løsningen på budsjettunderskudd og vedvarende skepsis til løsrivelse.<ref>{{Kilde www|forfatter=Fyhn, Morten|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1500671.ece|tittel=Olje kan sikre løsrivelsen|verk=Aftenposten|dato=19. oktober 2006|språk=norsk|besøksdato=30. juli 2013}}</ref>

Bortsett fra finanspolitikken la regjeringen også særlig innsats i arbeids- og velferdsetaten (ALS) og en pensjonsreform.

=== Fámjinserklæringen ===
Eidesgaard underskrev [[Fámjinserklæringen]] sammen med [[Per Stig Møller]] den 25. mars 2005. Erklæringen tok for seg det utenrikspolitiske samarbeidet mellom Færøyene og Danmark, og gav Færøyene større muligheter på dette feltet. Den påfølgende Overtagelsesloven samme år åpnet muligheten for at de færøyske myndighetene kan overta samtlige saker og saksområder, bortsett fra statsforfatningen, statsborgerskap, Høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk.

Det ble åpnet for at Færøyene på sikt kunne etablere [[ambassade]]r i utlandet, for å erstatte stedlige representasjoner. Lokaliseringene av de ulike representasjonene skapte også debatt i Eidesgaards regjeringstid, da Danmark krevde at den færøyske representasjonen på Island skulle være i den danske ambassaden i [[Reykjavík]]. Færøyingenes kraftige reaksjoner gjorde at kontorene til slutt ble liggende adskilt.<ref name="aftp">{{Kilde artikkel|forfatter=Skjævesland, Odd Inge|tittel=Rusten lenke vond å klippe|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=12|dato=22. desember 2007|språk=norsk}}</ref>

=== Øvrige internasjonale avtaler ===
Den 2. september 2005 underskrev Eidesgaard og [[Island]]s utenriksminister, [[Davíð Oddsson]], en avtale om tollfri adgang til de to landenes markeder.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tinganes.fo/Default.aspx?ID=221&M=News&PID=1059&NewsID=335|tittel=Free movement of goods between the Faroes and Iceland|utgiver=Løgmansskrivstovan|dato=5. september 2005|språk=engelsk|besøksdato=2009-06-14|arkiv-dato=2012-03-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120301124737/http://www.tinganes.fo/Default.aspx?ID=221&M=News&PID=1059&NewsID=335|url-status=død}}</ref> Samme høst fikk Færøyene en ny tollavtale med [[EU]], etter fem års forhandlinger. Med dette kunne fiskeindustrien på Færøyene tollfritt foredle utenlandsk fisk.<ref>«Færøyene får ny tollavtale med EU». NTB (13. november 2005).</ref>

Eidesgaard er motstander av færøysk EU-medlemskap, men ønsket som regjeringssjef å utvide samarbeidet med EU til områder som forskning, utdannelse, kultur og sivil luftfart. Han så det også som «en prioritet å inkludere Færøyene i Europas [[de fire frihetene|fire friheter]]».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dosenrode, Søren|artikkel=Devolution in the North Atlantic: The Case of the Faroe Islands|tittel=Federalism Beyond Federations: Asymmetry and Processes of Resymmetrisation in Europe|redaktør=Requejo, Ferran og Nagel, Klaus-Jürgen|år=2013|forlag=Ashgate|side=109–132|språk=engelsk}}</ref> I 2005/2006 påbegynte regjeringen en prosess med sikte på færøysk [[EFTA]]-medlemskap.<ref>{{Kilde www|forfatter=Ask, Alf Ole|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1094562.ece|tittel=Færøyene vil inn i EFTA|verk=Aftenposten|dato=10. august 2005|språk=norsk|besøksdato=30. juli 2013}}</ref> Færøyene ble assosiert medlem av [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO).

Fra slutten av 1990-årene hadde Færøyene, Norge, Island og Danmark inngått kvoteavtaler om fiske i det omstridte «[[Smutthavet]]» i [[Norskehavet]]. I september 2006 ble de fire regjeringene enige om en forhandlingsprotokoll for å fordele kontinentalsokkelen i deler av området. Eidesgaard signerte protokollen sammen med utenriksministrene [[Valgerður Sverrisdóttir]] fra Island, Per Stig Møller fra Danmark og [[Jonas Gahr Støre]] fra Norge.<ref>{{Kilde www|forfatter=Stabell, Eva|url=http://www.nrk.no/nyheter/1.1023779|tittel=Nordisk forbrødring i Smutthavet|utgiver=NRK|dato=21. september 2006|språk=norsk|besøksdato=30. juli 2013}}</ref> Forhandlingene førte senere frem til grenseavtaler som ble undertegnet i 2019 og trådte i kraft i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/maritime-avgrensningsavtaler-med-danmarkfaroyene-og-island-har-tradt-i-kraft/id2952768/|tittel=Maritime avgrensningsavtaler med Danmark/Færøyene og Island har trådt i kraft|utgiver=Utenriksdepartementet – regjeringen.no|dato=21. desember 2022|besøksdato=26. april 2023}}</ref>

=== Nye regjeringspartnere ===
{{Se også|Jóannes Eidesgaards andre regjering}}

I forkant av [[lagtingsvalget på Færøyene 2008|lagtingsvalget i 2008]] ble det klart at Eidesgaard og Javnaðarflokkurin ikke ville videreføre den eksisterende regjeringskoalisjonen. De gikk dermed i samtaler med sosialistiske [[Tjóðveldi]] og sentrumspartiene [[Sjálvstýrisflokkurin]] og [[Miðflokkurin]]. Særlig Tjóðveldi og Sjálvstýrisflokkurin kom med krav om at en eventuell ny regjering måtte ha en klar selvstyreprofil, i motsetning til den foregåendes passive innstilling. Dette skapte tvil innad i Javnaðarflokkurin, og Eidesgaard hadde så sent som i desember 2007 sagt at han satte «velferd fremfor løsrivelse».<ref name="aftp" /> Dette kravet ble allikevel innfridd, men spørsmålet om hvem som skulle bli ny statsminister lå fortsatt helt åpent. Derfor ble Tjóðveldis [[Høgni Hoydal]] og Eidesgaard valgkampens argeste konkurrenter, og [[Kringvarp Føroya]] sendte i etterkant den todelte dokumentaren ''Fimm dagar fyri valið'', som belyste nettopp denne striden.

I valgkampen lagde Javnaðarflokkurin en personorientert valgkampfilm om Eidesgaard, der man belyste hans person, hverdag og visjoner som statsminister. Denne skilte seg ut fra de øvrige partienes filmer, som fokuserte på partienes politikk og hovedsaker. Den nye koalisjonen vant etterhvert valget, og Jóannes Eidesgaard ble statsminister, selv om Hoydal hadde flere personstemmer og stemmer på sitt parti. I [[Jóannes Eidesgaards andre regjering]] fikk Eidesgaard selskap av partifellene Hans Pauli Strøm og [[Helena Dam á Neystabø]].

Regjeringens kanskje viktigste resultat i løpet av dens korte levetid, var opptakten til en [[folkeavstemningen på Færøyene 2010|folkeavstemning]] om en ny færøysk [[grunnlov]].