Redigerer János Kádár (avsnitt)

== Rolle i den ungarske revolusjonen i 1956 ==
Nagy startet en liberaliseringsprosess: han fjernet statlig kontroll over pressen, løslot mange politiske fanger og uttrykte ønsker om å melde Ungarn ut av Warszawa-pakten. Han dannet en koalisjonsregjering. Selv om de sovjetiske lederne sendte ut en erklæring der det het at de ønsket å etablere et nytt forhold til Ungarn på grunnlag av gjensidig respekt og likhet, bestemte presidiet i Sovjetunionen seg i begynnelsen av november for å knuse den ungarske revolusjonen med makt.

Den 4. november 1956 var den ungarske oppstanden nedkjempet, og den lojale Kádár ble innsatt som statsminister under kontroll av Sovjetunionen. Kádár var statsminister fra 1956 til 1958 og igjen fra 1961 til 1965. Da han tiltrådte var landet under sovjetisk militærstyre i mange måneder. De tidligere avsatte stalinistiske lederne i kommunistpartiet hadde søkt tilflukt i Sovjetunionen, hvor de konspirerte for igjen å ta makten i Ungarn. Men selv om Ungarn opplevde press fra både Øst-Tyskland, Kina og Tsjekkoslovakia, som krevde en motrevolusjon, greide Kádár å normalisere situasjonen på rekordtid. Men det var allikevel umulig å bryte ut av [[østblokken]]. Vestens løfter om støtte viste seg å være lite verd da oppstanden ble knust, og folk forsto at landet var nødt til å finne seg i det kommunistiske regimet. Stilt overfor det alternativ å få en mer dogmatisk kommunistisk ledelse, avfant folk seg etterhvert med det relativt milde styret til Kádár. Etter en periode med represalier mot aktive motstandsfolk ble det gjennomført forsiktige reformer som gradvis forbedret livskvaliteten. En viss liberalisering fant sted, og det lyktes for mange bønder å løsrive seg fra de store [[kollektivbruk]]ene.

János Kádár kunngjorde sitt 15 punkts program for den nye regjeringen:

# Sikre Ungarns nasjonale selvstendighet og suverenitet
# Beskytte folkets demokratiske og sosialistiske system mot alle angrep
# Få slutt på indre strid og gjenopprette ro og orden
# Opprette nære broderlige relasjoner til med andre sosialistiske land på grunnlag av full likestilling og ikke-innblanding
# Fredelig samarbeid med andre og nasjoner, uansett styreform
# Raskt og effektivt øke levestandarden for alle i Ungarn
# Modifisering av Femårsplanen, for å legge forholdene til rette for økt levestandard
# Nedbygge byråkratiet og utvide demokratiet, til beste for arbeidsfolk
# På bakgrunn av dette utvidede demokratiet må det innføres arbeiderstyrt ledelse i fabrikker og handelsbedrifter
# Utvikle landbruket, avvikle tvangslevering av landbruksprodukter og yte støtte til selvstendige bønder
# Garanti for demokratiske valg i allerede eksisterende administrative organer og Revolusjonsråd
# Støtte til håndverkere og detaljhandlere
# Utvikle den ungarske kultur på bakgrunn av landets progressive tradisjoner
# Det Ungarske Revolusjonære Arbeider- og Bondestyre, som handlet i samsvar med folkets interesser, anmodet [[Den røde armé]] om å hjelpe vår nasjon til å knuse reaksjonens ondsinnede krefter og gjenopprette ro og orden i Ungarn
# Forhandle med maktene i Warszawa-pakten om tilbaketrekning av tropper fra Ungarn når krisetiden er over

Det femtende og siste punktet ble annullert etter press fra USSR, som fant det for antikommunistisk. Kádár så det også som fordelaktig at den {{formatnum:200000}} mann sterke sovjetiske garnisonen ble stående i Ungarn. Det tillot ham å redusere de store militærutgiftene til fordel for velferdstiltak.

Kádár sa også at «alle som ikke er mot oss, er med oss» og at folket skulle kunne leve et normalt liv, uten frykt for å bli overfalt eller avlyttet, og at man skulle ha en viss pressefrihet. Dette sto i stor kontrast til den tidligere politikken under stalinisten Rákosi, som behandlet alle som ikke var hans tilhengere som sine motstandere. [[Den kalde krigen]] var den ytre omstendighet som bestemte Ungarns fremtid, og Kádár kunne ikke endre det politiske systemet med en gang, men måtte foreløpig nøye seg med å bedre folks livsvilkår. Høyere levestandard og mildere reiserestriksjoner enn i de andre østblokklandene gjorde Ungarn til et av de bedre landene å bo i Øst-Europa under den kalde krigen. Mange så senere med sympati tilbake på Kádárs periode på grunn av et dramatisk fall i levestandard etter overgangen til en kapitalistisk økonomi tidlig i 1990-årene. Men den høye levestandarden hadde sin pris i form av den store utenlandsgjelden som Kádárs regime etterlot seg. Kádárs politikk fremmet også turismen til landet, og dette innbrakte sterkt tiltrengte utenlandsk valuta.

Janos Kádár beholdt makten i Ungarn til 1988, da han gikk av som partileder på grunn av sviktende helse og store økonomiske problemer. Han ble avløst som statsminister av Károly Grôsz, som videreførte hovedlinjene i hans politikk, men i en justert form. Kádár ble utsett til å fortsette som partileder, men ville ikke ta gjenvalg. Da det ble åpenbart at han var rammet av tiltagende senilitet, ble han fjernet fra politikken. Han døde kort tid etter.

Kádárs omdømme ble sterkt påvirket av at han ble oppfattet som en forræder og en lakei for Sovjetunionen, men etterhvert ble han sett på som en av de mest moderate østeuropeiske kommunistlederne. Mens han forble trofast mot Sovjetunionens utenrikspolitikk, var hans fremste politiske mål å skape nasjonal enighet rundt innenrikspolitikken. Han åpnet tidlig for et tettere samarbeid med sosialdemokratene i Vest-Europa, men følte seg alltid forpliktet til holde landet innenfor Warszawa-pakten.