Redigerer Ivar Aasen (avsnitt)

===Bergen===
[[File:Ivaraasen reisekiste.jpg|thumb|Aasens reisekiste, utstilt på Ivar Aasen tunet]]
Aasens første lange reise fra hjemtraktene var til Bergen i 1841 (på den tiden gikk det dampbåtrute), og det ble en avgjørende reise i livet hans. Han kom til Bergen 30. juli og han hadde blant annet med seg 509 planter ordnet etter [[Linné]]s system. I bagasjen var også manuskriptet til ''Den søndmørske Dialekt'', en grammatikkstudie.<ref name="katalog">{{Kilde bok|tittel=Ivar Aasen og Bergen. Ein utstillingskatalog til 200-årsjubilanten|etternavn=|fornavn=|utgiver=Universitetsbiblioteket i Bergen|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Bergen|url=https://digitalt.uib.no/handle/123456789/3322|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2019-11-09|arkiv-dato=2019-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191109161807/https://digitalt.uib.no/handle/123456789/3322|url-status=yes}}</ref>

Han reiste til [[Bergen]] for å få arbeidet sine vurdert av [[biskop]] [[Jacob Neumann]]. Denne ble svært imponert over språkarbeidet, særlig grammatikken basert på sunnmørsdialekten, og deler av arbeidet sammen med en selvbiografi ble trykt i to nummer av ''[[Bergens Stiftstidende]]'' i 1841. Kontakten med biskop Neumann ble inngangsbilletten til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Det kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og raus pengestøtte, som gjorde den omfattende reisingen mulig. I Bergen møtte han ledende personer som [[Lyder Sagen]] og [[Hans Holmboe]]. Gjennom Neumann kom han i kontakt med [[Frederik Moltke Bugge|F.M. Bugge]], som var preses i vitenskapsselskapet i Trondheim. Da han årene etter drev dialektstudier i Nordhordland, reiste han ofte til Bergen, og i oktober 1943 besøkte han [[Wilhelm Frimann Koren Christie]]. Aasen ble imponert av Christies kunnskaper og de språkstudiene Christie hadde gjort på egen hånd. Aasen besøkte deretter Christie flere ganger. Ifølge Christie var den «Bergenhusiske» dialekt og uttale den som var nærmest [[islandsk]] (og dermed [[gammelnorsk]]), og for kyndige bønder i distriktet var det ikke vanskelig å forstå islandsk. Blant Aasens støttespillere i Bergen var [[Marius Nygaard]], [[Henrik Krohn]], [[Jan Prahl]] og [[Georg Grieg]].<ref name="katalog" /><ref>''Dag og Tid'' 2. august 2013, s.16-17.</ref> 
{{Sitat|Folk flest trur han var ein stakkars sunnmørsbonde som fór rundt og samla ord. Her ser me noko anna: Ein upplyst ergjerrig ung mann som er ute for å læra og øva storverk. Han tek inn på storfolks vis med sine dokument og anbefalingsbrev hjå alle stor-folk han veit er kunnskapsrike og har verdfulle bøker. Og hjå dei stoggar han då og arbeider i boksamlingane deira. So tek han seg turar ikring og talar med bønder og arbeidsfolk, men merk vel: han held dei for ålmuge. Rett nok tek han inn hjå brave upplyste bønder ogso, men serleg er han på jakt etter kapteinar og skrivarar og godseigarar, prestar som han veit har mange ‘latinske og videnskapelige bøger', som han segjer. Serleg grust er det å stana der det er gamalnorske og islandske bøker. Ivar Aasen var ein lærd verdensmann, det skynar eg no. Og slett ikkje folkesky. Han kunde ikkje vera det, utan hadde han ikkje fenge gjort det han gjorde.|[[Olav H. Hauge]] (''Dagbok'' bd. 1)<ref>Sitert i Dag og Tid, 6. september 2013.</ref>}}