Redigerer Italias historie under monarkiet og første verdenskrig (avsnitt)

=== Erobring av Kirkestaten, Roma som hovedstad ===
I ly av [[den fransk-prøyssiske krig]], erklærte kongedømmet Italia krig mot [[Kirkestaten]] den [[10. september]] [[1870]], og den 20. september nådde de italienske styrker Roma. Selv om alle involverte innså at pavens lille hær umulig kunne motstå angriperne, beordret paven en symbolsk motstand slik at det ikke skulle være noen tvil om at Italia bemektiget seg Roma ved makt, ikke ved samtykke. Etter en tre timer lang kanonade rykket så italienerne under general Raffaele Cadorna inn i byen og Kirkestatens opphørte.

I [[1871]] ble den italienske hovedstad flyttet fra [[Firenze]] til [[Roma]]. Pavens tidligere residens [[Quirinalpalasset]] ble den kongelige residensen, og paven trakk seg i protest tilbake til [[Vatikanet]], der han anså seg selv som «fangen i Vatikanet». Han nektet å forlate Vatikanet og heller ikke utpå [[Petersplassen]].

På [[1920-tallet]] oppgav pavedømmet sitt krav på retur av Kirkestaten. I [[1929]] ble [[Laterantraktaten]] undertegnet, og dermed ble [[Vatikanstaten]] opprettet som en [[Enklave og eksklave|enklave]] innen Italia.