Redigerer Istanbul (avsnitt)

=== Osmansk og tyrkisk styre ===
[[Fil:Süleymaniye Mosque, Istanbul.jpg|miniatyr|upright|Süleymaniyemoskeen er en av flere moskeer i Istanbul designet av [[Mimar Sinan]].]]
Etter Konstantinopels fall begynte Mehmet II umiddelbart arbeidet med å revitalisere byen, som på den tiden også var blitt kjent som Istanbul. Han oppfordret de som hadde flyktet fra byen under beleiringen til å komme tilbake, og tvang muslimer, jøder og kristne fra andre deler av Anatolia til å bosette seg her. Sultanen inviterte folk fra hele Europa til hovedstaden sin, og skapte et kosmopolitisk samfunn som vedvarte gjennom mye av den osmanske perioden. Samtidig reparerte Mehmet II byens skadede infrastruktur, og fikk bygget [[Topkapipalasset]], sultanens offisielle residens.

Osmanene forvandlet raskt byen fra en bastion for kristendommen til et symbol på islamsk kultur. Religiøse stiftelser ble etablert for å finansiere bygging av storslåtte keiserlige moskeer, ofte forbundet med skoler, sykehus og offentlige bad. [[Det osmanske dynastiet]] tok status som [[kalifat]] i 1517 og Istanbul forble hovedstaden i dette siste kalifatet i fire århundrer. [[Suleiman I den store|Suleiman den stores]] regjeringstid 1520-1566 var en periode med særlig store kunstneriske og arkitektoniske prestasjon, sjefsarkitekt [[Mimar Sinan]] utviklet flere ikoniske bygninger i byen, mens osmansk kunst som keramikk og [[kalligrafi]] blomstret. Den totale befolkningen i Istanbul utgjorde {{formatnum:570000}} ved slutten av det 18. århundre.<ref name="chfo">{{cite journal | last1=Chandler |first1=Tertius |last2=Fox |first2=Gerald |title=3000 Years of Urban Growth| url=https://archive.org/details/3000yearsofurban0000chan_v6h1 |year=1974|publisher=Academic Press|location=London|isbn=978-0-12-785109-9|ref=harv}}</ref>

En periode med opprør i starten av det 19. århundre førte til fremgangen til den progressive sultan [[Mahmud II]] og til slutt til ''Tanzimatperioden'', som ga politiske reformer og introduserte ny teknologi til byen. Det ble bygget broer over [[Det gylne horn]] i denne perioden og Istanbul ble koblet til resten av det europeiske jernbanenettet i 1880. Moderne fasiliteter, som et stabilt vannettverk, strøm, telefon og trikker, ble gradvis introdusert til Istanbul i løpet av de neste tiårene, om enn noe senere enn til andre europeiske byer. Likevel var moderniseringsinnsatsen ikke nok til å hindre tilbakegangen til Det osmanske riket.

[[Fil:RHS Lemnos.jpg|miniatyr|venstre|Det greske slagskipet «Lemnos» og torpedobåten ''Dafni'' utenfor kysten av Istanbul under okkupasjonen av byen]]
I begynnelsen av det 20. århundre ble sultan [[Abd-ul-Hamid II]] kastet av ungtyrkernes statskupp og en rekke kriger plaget det skrantende rikets hovedstad. Den siste av disse, [[første verdenskrig]], resulterte i den britiske, franske og italienske okkupasjonen av Istanbul. Den siste osmanske sultanen, [[Mehmet VI]], ble forvist i november 1922, og året etter ble okkupasjonen av Istanbul avsluttet med signeringen av [[Lausannetraktaten]] og anerkjennelsen av republikken Tyrkia, erklært av [[Mustafa Kemal Atatürk]].

I de tidlige årene av republikken ble Istanbul oversett til fordel for [[Ankara]], valgt som Tyrkias hovedstad for å distansere det nye, sekulariserte landet fra sin osmanske historie. Men, fra slutten av 1940-tallet og tidlig på 1950-tallet, gjennomgikk Istanbul store strukturelle endringer. Nye offentlige plasser, boulevarder og avenyer ble bygget over hele byen, noen ganger på bekostning av historiske bygninger. Befolkningen i Istanbul begynte å raskt øke i 1970, da folk fra Anatolia flyttet til byen for å få jobb i de mange nye fabrikkene som ble bygget i utkanten av den viltvoksende metropolen. Denne plutselige, kraftige økningen i byens befolkning forårsaket en stor etterspørsel etter boliger, og mange tidligere avsidesliggende landsbyer og skoger ble oppslukt i byområde til Istanbul.