Redigerer Ismail I (avsnitt)

== Shāh Ismā'īls død ==

I 1518 mottok Shāh Ismā'īl en beskjed fra den [[Det tysk-romerske riket|tysk-romerske]] [[keiser]] [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]] og den [[ungarsk]]e konge, [[Ludvid II av Ungarn|Ludvig II]], med et tilbud om å gå sammen om et angrep mot den [[Det osmanske riket|osmanske]] sultanen [[Selim I]]. Shāh Ismā'īl ga et positivt svar og foreslo å slå til det følgende året (1519). Men dette brevet kom først fram til Karl V seks år senere, i 1524. Den tyske keiseren sendte deretter enda et brev, adressert 25. august 1525.<ref>Ghulām Sarwar: History of Shāh Ismā’īl Safawī, Ams Press, 1975, s. 88-89</ref> Forsinkelsen var dog for stor til at avtalen kunne blive en realitet, for Shāh Ismā'īl døde af sygdom 23. mai 1524 i [[Tabriz]]. Han ble 37 år og etterlot seg fire sønner: Tahmāsp Mīrzā, Alqasp Mīrza, Sām Mīrzā og Bahrām Mīrzā, og fem døtre: Khānish Khānum, Parī Khān Khānum, Mahīn Bānu Sultānum, Farangīs Khānum og Zaynab Khānum.<ref>Ghulām Sarwar: History of Shāh Ismā'īl Safawī, Ams Press, 1975, s. 94</ref>

Hans grav finnes I dag ved siden av sine forfedres graver i [[Safi al-Din|Sheikh Safī al-Dīns]] mausoleum i [[Ardabil]], [[Iran]].