Redigerer Islamsk arkitektur (avsnitt)

=== Abbasidene (749–1258) ===
[[Abbasidene]] gjorde i 750 opprør mot umayyadene og flyttet hovedstaden til [[Bagdad]] 750. Kalif [[Abu Jafar al-Mansur|Al-Mansur]] (754–775) anla byen med en rund byplan, med en radius på 2 kilometer. Byen vokste raskt ut over denne rammen, og ble en av de største byene verden til da hadde sett. 500 år senere ble imidlertid alle spor etter denne byen jevnet med jorden av [[Det mongolske rike|mongolene]]. Indre splid førte til at [[al-Ma'mun]] (813–833) opprettet en livgarde av tyrkiske [[mamelukk]]er. Dette styrket hans stilling på kort sikt, men var også begynnelsen på sluttet for Abbaside-dynastiet. Hans etterfølger [[al-Mu'tasim]] (833–842) flyttet rikets hovedstad til [[Samarra]] nord for Bagdad. De abbasidiske kalifene residerte der 836–892. 
<!--Al-Mu'tasim oppførte palasset [[Jawsaq al-Khaqani]]. Detta stora muromgärdade komplex var organiserat kring en central axel som sträckte sig fasaden mot floden i väster med sina tre valv, ''[[iwan]]er'', passerade flera gårdar och trädgårdar omgärdade av bostadskomplex och badanläggningar för att utmynna i en stor allé. Palatset var byggt i tegel och rymde påkostade stuck- och snideriarbeten – en helt ny typ av palats utan tidigare förebilder i den islamiska världen.-->

Den store byggherren [[al-Mutawakkil]] (847–861) gjorde på kort tid Samarra til en av verdens største byer, og oppførte om lag tyve palasser og verdens til da største moské; [[Al-Mutawakkil-moskéen]] [https://web.archive.org/web/20060211213628/http://archnet.org/library/sites/one-site.tcl?site_id=7595]. Moskeen hadde en 55 meter høy spiralformet minaret, og var tydelig påvirket av [[Mesopotamia|mesopotamiske]] forbilder. Moskéens store [[hypostyl]] ble et stilideal for moskéer over hele verden. Også bruken av [[kuppel|kupler]] med [[tromp]]er stammer fra denne perioden. Al-Mutawakkil lot også bygge [[al-Ja'fariyya-moskéen]] (859–861) [https://web.archive.org/web/20051208131746/http://archnet.org/library/sites/one-site.tcl?site_id=7737]; denne representerte et nytt grep: en moské med T-plan.

Al-Mutawakkils palass [[Balkuwara]] (849–859) [https://web.archive.org/web/20060210135211/http://archnet.org/library/sites/one-site.tcl?site_id=7596] omfattet tre store gårdsrom, ni søylehaller og flere moskéer. Det ble omhegnet av en kvadratisk mur med mer enn en kilometers lengde. Palasset domineres av en sentralakse mellom hovedentréen med sine [[kjempesøyle]]r og den høyt plasserte tronsalen. Langs aksen lå en sentralhall omgitt av fire audienshaller, et arrangement med persiske forbilder. Palasset ble bygget i tegl med portaler av tre, hvelvede tak og med mange rikt dekorerte nisjer: fresker, stukkatur og vinduer med farget glass.

I Samarra lot Al-Mutawakkils etterfølger [[Al-Muntasir]] (861–862) oppføre det første monumentale islamske [[mausoleum|mausoleet]]: [[Qubbat al-Sulaibiyya]] (862) [https://web.archive.org/web/20080328203819/http://ocw.mit.edu/OcwWeb/Architecture/4-614Religious-Architecture-and-Islamic-CulturesFall2002/LectureNotes/detail/abbasids.htm].

Både umayyadene og abbasidene lot bygge flere palasser i [[ar-Raqqa]] i Syria [https://web.archive.org/web/20060210135115/http://archnet.org/library/sites/one-site.tcl?site_id=7511]. Stilforskjellene mellom de to dynastienes palasser synes tydelig i ar-Raqqa. [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hishams]] (724–743) palass er sentrert rundt et stort gårdsrom, og omhegnes av en tykk mur med fire runde tårn i hjørnene. [[Harun al-Rashid]] (786–809) lot oppføre et 10&nbsp;km² stort palass i tegl nord for byen med en sentral gårdsplass omgitt på alle fire sider av [[iwan]]er. Ryktene om prakten ved hoffet i ar-Raqqah rakk langt utenfor den islamske verden.

I dag finnes det nesten bare fragmenter og ruiner tilbake av [[den abbasidiske arkitektur]]en.