Redigerer
Isfjorden (Svalbard)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Bosetninger === Rundt fjorden ligger de to største bosetningene på Svalbard, [[Barentsburg]] og [[Longyearbyen]]. I tillegg ligger flere nedlagte gruvesamfunn rundt fjorden, [[Moskushamn]], [[Brucebyen]], [[Grumantbyen]], [[Ankershamn]] og [[Pyramiden]]. Ytterst i fjorden, på sørsiden, ligger den nå automatiserte radiostasjon [[Isfjord radio]]. ;Longyearbyen [[Fil:Longyearbyen-from-above-Hiorthfjellet.jpg|thumb|Longyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.]] [[Longyearbyen]] er Svalbards administrasjonssenter og ligger i Isfjordens sidefjord [[Adventfjorden]]. Stedet har 2 075 innbyggere (mars 2007) og er en av [[verdens nordligste bosetninger]]. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet [[Svalbardtraktaten]]. Stedet ble opprettet i 1906 av [[John Munroe Longyear]] (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet [[Arctic Coal Company]], med hovedkontor i [[Boston]] i [[USA]]. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter [[andre verdenskrig]]. Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare [[Gruve 7]] som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til [[Longyear Energiverk]], landets eneste kullkraftverk. I dag er [[turisme]], [[forskning]] og [[Utdannelse|utdanning]] viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. [[Svalbard lufthavn, Longyear]] har flyforbindelse til fastlandet hele året. I 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet [[Longyearbyen lokalstyre]] blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. ;Grønfjorden (Green Harbour) Det første samfunnet på Svalbard ble etablert i [[Grønfjorden (Svalbard)|Grønfjorden]] under navnet [[Green Harbour]], eller ''Ankershamn''. Her var det fangststasjon fra 1905 og [[postkontor]] fra 1908. Da i tillegg [[Telegrafvesenet]] anla den første norske radiostasjonen her i 1911, ble stedet det reelle senteret på Svalbard. [[Spitsbergen radio]] dekket hele [[Ishavet]] og var en forutsetning for Norges krav på øygruppen. Etter signeringen av [[Svalbardtraktaten]] i 1925 ble det installert norsk sysselmann i Green Harbour. I 1929 flyttet både sysselmannen og telegrafstasjonen inn til Longyearbyen, man kan fortsatt se restene etter fjellantennen på Skjæringa. Men allerede i 1930 ble [[Isfjord radio]] etablert ytterst i Isfjorden, denne ytre plasseringen lå nærmere skipstrafikken og det var et sovjetisk ønske om bedre støtte for skipstrafikken fra fjordmunningen og inn til de sovjetiske gruvesamfunnene. ;Barentsburg [[Fil:Barentsburg vom Meer.JPG|thumb|Barentsburg sett fra Isfjorden]] [[Barentsburg]] er en gruveby med cirka 500 innbyggere (2007), nesten utelukkende russere og ukrainere. Barentsburg ligger vest for [[Grønfjorden (Svalbard)|Grønfjorden]] om lag 40 kilometer fra Longyearbyen i luftlinje, og nås enten med [[snøscooter]] om vinteren eller med [[båt]] i den isfrie perioden. Stedet kan naturlig nok også nås med [[helikopter]], og det er en mindre landingsplass på [[Heerodden]] like utenfor byen. Byen har hotell, forsamlingslokale, museum, idrettshall med svømmebasseng og annen bebyggelse. Innbyggerne er til stor del selvforsynte med grønnsaker fra eget drivhus, og man har også eget fjøs. Det er norsk postkontor på hotellet. Den klart dominerende arbeidsgiveren er det russiske gruveselskapet [[Arktikugol|Trust Arktikugol]]. Barentsburg ble hardt rammet etter [[Operafjell-ulykken|flyulykken på Operafjellet]] i 1996, hvor alle passasjerene omkom. Den russiske konsulen på Svalbard har kontor i Barentsburg og [[Sysselmesteren på Svalbard]] utøver politimyndighet som ellers på Svalbard. ;Isfjord radio [[Fil:Isfjord radio on Svalbard seen from west.jpg|thumb|Isfjord radio sett fra vest i juli 2005. {{Byline|K.A. Gallis}}]] [[Isfjord radio]] er en radiostasjon på [[Kapp Linné]] som ligger ytterst på sørsiden av Isfjorden. Stasjonen er i dag automatisert og fjernstyrt fra [[Bodø radio]]. Byggene som tilhørte radiostasjonen blir om vinteren benyttet til overnatting for turister. Om sommeren er byggene for det meste ikke i bruk, bortsett fra enkelte mastergradskurs i regi av [[Universitetssenteret på Svalbard]]. Stasjonen får strøm fra et dieseldrevet generator. Isfjord radio ble opprettet før [[andre verdenskrig]] etter forespørsel fra Sovjetunionen, på grunn av de vanskelige is- og værforholdene som kunne skape problemer for skipsfarten til gruvebyene i Isfjorden. Et sovjetisk skipsforlis var den utslagsgivende årsaken og en bemannet radiostasjon med et [[fyr]]tårn var på plass i 1930-årene. Da Svalbard ble evakuert i 1941 ble byggene revet eller brent. Rett etter at krigen var over ble radiostasjonen gjenoppbygd på samme plass som før. I 1957 – 58 ble stasjonen utvidet med et nytt hovedbygg og et nytt generatorrom. Isfjord radio eies i dag av [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]. ;Grumantbyen [[Fil:Grumant-Svalbard.jpg|thumb|To av de forfalne husene som fortsatt står i Grumantbyen.]] [[Grumantbyen]] er en fraflyttet sovjetrussisk bosetning som ble forlatt 1961–62. Stedet ligger like sørvest for Longyearbyen og nordøst for [[Colesdalen]]. «Grumant» var et [[russenorsk|pomorsk]] [[Toponymi|toponym]] som tidligere var brukt om hele Svalbard, og som kan være en forvanskning av «Grønland». Den første bebyggelsen i området ble oppført omkring 1910. Det sovjetiske selskapet Trust Arktikugol drev gruvedrift i Grumantdalen, men la ned driften på grunn av vanskelige havneforhold og fallende produksjon. Utskipningen av kull skjedde fra [[Colesbukta]], som kom fra Grumantbyen på en 40 cm smalsporet [[jernbane]]. I etterkrigstiden var Grumantbyen det største tettstedet på Svalbard med opptil 1200 innbyggere. Trust Artikugol har ønsker om å gjenoppta gruvedriften i området, men i stedet for å gjenoppbygge Grumantbyen er ønsket å få bygd vei til Barentsburg. Over Grumantbyen ligger fjellene [[Grønberget (Svalbard)|Grønberget]] og [[Lindströmfjellet]]. ;Moskushamn [[Moskushamn]] er en tidligere gruveby i Adventfjorden, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen. Gruvebyen ble etablert i 1917, og gruveinngangen ligger 582 moh. Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift; siste driftsår var i 1940. Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet i [[Advent City]] i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet, og driften ble etter kort tid innstilt. I 1917 flyttet [[Fredrik Hiorth]] og selskapet [[De Norske Kulfelter Spitsbergen]] deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiortfjellet (786 moh). Gruveinnslaget ligger 582 moh og går under navnet ''Sneheim''. Moskushamn består i dag av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Moskushamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem. Etter [[Ny-Ålesund]] er det Moskushamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på [[Svalbard]].<ref>[http://www.miljo.npolar.no/MIS/pages/kultur/07isfjorden.htm#hiorthamna Norsk Polarinstitutt: Kulturminner i forvaltningsområdet Nordvest-Spitsbergen] {{Wayback|url=http://www.miljo.npolar.no/MIS/pages/kultur/07isfjorden.htm |date=20070808095308 }}</ref> ;Pyramiden [[Fil:Pyramiden Svalbard 3.jpg|thumb|Hovedgaten i Pyramiden]] [[Pyramiden]] ble grunnlagt av svenske interesser i 1910, solgt til det sovjetiske, senere russiske, gruveselskapet Trust Arktikugol i 1927. Pyramiden har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved og ligger i sidefjorden [[Billefjorden]]. Bosetningen hadde på det meste over 1000 innbyggere. Trust Arktikugol stengte i april 1998 kullgruvedriften i Pyramiden etter 53 års kontinuerlig drift. Siden vinteren 1998/99 har Pyramiden vært avfolket. Det er ingen restriksjoner når det gjelder å besøke Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i noen av bygningene uten tillatelse. Longyearbyen ligger omtrent 50 km lengre sør, og Ny-Ålesund 100 km mot vest.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon