Redigerer Irsk nasjonalisme (avsnitt)

=== Tidlig nasjonalisme ===
[[Fil:IrishHC1780.jpg|right|thumb|300px|''Det irske underhuset'', maleri av Francis Wheatley (1780) viser Henry Grattan (stående til høyre i rød jakke) som taler til parlamentarikerne.]]
[[Det irske parlamentet|Parlamentet på Irland]], som var utelukkende sammensatt av protestanter, på 1700-tallet, krevde jevnlig mer selvstyre fra det britiske parlamentet i London, særskilt i opphevelsen av [[Poynings' lov]], som korthet innebar at alle vedtak i Irland måtte godkjennes i London. Det var et betydelig ankemål på 1700-tallets Irland. Klagene ble støttet av folkelig stemninger som kom fra ulike publikasjoner av [[William Molyneux]] om irsk forfatningsmessig uavhengighet; det ble senere forsterket av [[Jonathan Swift]]s videreføring av disse ideene i ''Drapier's Letters'' (et kollektiv betegnelse på en rekke av sju pamfletter som ble skrevet mellom 1724 og 1725).<ref>The Works of the Rev. Jonathan Swift: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Works_of_the_Rev._Jonathan_Swift/Volume_9/The_Drapier’s_Letters_-_Complete ''The Drapier’s Letters - Complete''], bind 9</ref><ref>Ferguson, Oliver W. (1962): ''Jonathan Swift and Ireland'', Urbana: University of Illinois Press. Se også Larsen, Wenche (2005): [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25410/MAxThesis.pdf?sequence=1 ''Jonathan Swift and Ireland'' (Jonathan Swift’s response to the economic and political situation of Ireland 1720-1724: An analysis of ''A Proposal for the Universal Use of Irish Manufacture'' and ''The Drapier’s Letters'')] (PDF), Universitetet i Oslo</ref>

Parlamentarikere som ønsket mer selvstyre opprettet Irish Patriot Party (Det irske patriotiske parti), ledet av [[Henry Grattan]], som oppnådde betydelig lovgivende uavhengighet i årene [[1782]]–[[1783]]. Grattan og radikale elementer i det «irsk whig»-partiet drev kampanje på 1790-tallet for politisk likhet for katolikker og en reform av valgrettighetene.<ref>Kelly, J. (1993): ''Henry Grattan'', Dundalgan Press, ISBN 0-85221-121-X, s. 27–35</ref> Han ønsket å beholde nyttige forbindelser med Storbritannia, best forstått ved hans kommentar: «Kanalen [Irskesjøen] umuliggjør unionen; havet umuliggjør adskillelse.»<ref>Bogdanor, Vernon (2001): [https://books.google.no/books?id=KGcs_RMjQIsC&pg=PA19&lpg=PA19&dq=%22The+channel+forbids+union;+the+ocean+forbids+separation%22+%2B+Henry+Grattan&source=bl&ots=ljoMzEJf_3&sig=jCL3xtGNqioBTc8EsrmB6s0JkZM&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwixl7j__77NAhUFOpoKHYLTD-EQ6AEIGTAB#v=onepage&q=%22The%20channel%20forbids%20union%3B%20the%20ocean%20forbids%20separation%22%20%2B%20Henry%20Grattan&f=false ''Devolution in the United Kingdom''], OUP Oxford, s. 19</ref><ref>Matthew, H.C.G. (1997): [https://books.google.no/books?id=IHfBV9mB_v4C&pg=PA468&lpg=PA468&dq='The+channel+%5BIrish+sea%5D+forbids+union;+the+ocean+forbids+separation&source=bl&ots=Mfaha0ywDn&sig=PMUXUcavw5N-7JcBqWc3CH8Px-o&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwigmrzB_77NAhVpCZoKHXhVAkYQ6AEIEzAA#v=onepage&q='The%20channel%20%5BIrish%20sea%5D%20forbids%20union%3B%20the%20ocean%20forbids%20separation&f=false ''Gladstone 1809-1898''], Clarendon Press, s. 468</ref>

[[Fil:Wolfe_Tone_sculpture_Bantry.jpg|thumb|180px|left|''Statue av Wolfe Tone, [[Bantry]], grevskapet [[Cork (grevskap)|Cork]]'']]
Grattans bevegelse var kjent for å være både inklusiv og nasjonalistisk da mange av dets medlemmer var etterkommere fra den anglo-irske mindretallet. Mange andre nasjonalister som [[Samuel Neilson]], [[Theobald Wolfe Tone]] og [[Robert Emmet]], var også etterkommere fra plantasjefamilier som kommet til Irland siden 1600. Fra Grattan på [[1770-tallet]] og til [[Charles Stewart Parnell|Parnell]] opp til [[1890-tallet]], var bortimot alle lederne for irsk separasjon protestantiske nasjonalister.

Moderne irsk nasjonalisme med demokratiske streben begynte på 1790-tallet med grunnleggelsen av Society of the United Irishmen (Samfunnet for forente irlendere). Det søkte å få slutt på diskrimineringen av katolikker og [[Presbyterianisme|presbyterianere]], og opprette en uavhengig irsk republikk. De fleste av lederne var katolikker og presbyterianere, og var inspirert av ånden fra [[den franske revolusjon]].<ref>Bartlett, Thomas: [http://www.bbc.co.uk/history/british/empire_seapower/irish_reb_01.shtml «The 1798 Irish Rebellion»], ''BBC History''</ref> De ønsket et samfunn uten sekterisk inndelinger, noe som ble tilskrevet det britiske herredømmet over landet. De ble støttet av [[Frankrike|den franske republikk]], som på den tid var en fiende av pavedømmet og den hellige stol. De forente irlendere ledet [[det irske opprøret 1798]] som ble undertrykk med store blodutgytelser og mange drepte. Som et resultat av opprøret stemte det irske parlamentet for å oppløse seg selv i [[Act of Union 1800|unionsloven av 1800]]. Deretter satt irske parlamentsmedlemmer i London.

En av de fremste lederne, Theobald Wolfe Tone, ble tatt til fange, og krevde å bli skutt som soldat i kamp mot britisk tyranni, men han ble dømt til å bli hengt. Før dommen ble utført forsøkte han enten å ta sitt eget liv eller ble mishandlet til døde av britiske soldater. Han døde den [[19. november]] [[1798]], 35 år gammel, i fengselet i [[Dublin]], men gravlagt i [[Kildare]] i nærheten av hvor han ble født.<ref>[http://www.irish-society.org/home/hedgemaster-archives-2/people/tone-theobald-wolfe «Tone, Theobald Wolfe»], ''Irish Cultural Society of the Garden City Area''</ref>