Redigerer Iran–Irak-krigen (avsnitt)

===Tankskipkrigen og amerikansk innblanding===

Både Iran og Irak angrep [[tankskip|oljetankere]] og handelsskip fra 1981 av, inkludert nøytrale nasjoners skip, i et forsøk på å fravriste handel fra motstanderen. Etter gjentatte irakiske angrep på Irans viktigste eksportfasilitet på [[Kharkøya|Khark-øya]], angrep Iran en kuwaitisk tanker nær [[Bahrain]] [[13. mai]] 1984 og en saudiarabisk tanker i saudisk farvann [[18. mai]]. Angrep på skip tilhørende ikke-stridende nasjoner i gulfen økte kraftig etter dette, og denne fasen av krigen ble kalt «tankerkrigen». Da det hele var over, hadde Iran og Irak senket skip tilsvarende mer enn en tredjedel av den totale tonnasjen handelsskip som gikk ned under [[andre verdenskrig|annen verdenskrig]]. De fleste av de drøyt 300 sjøfolk som omkom var koreanere, indere, filippinere og pakistanere.

To [[Norge|norske]] supertankere eid av [[John Fredriksen]] ble angrepet og hardt skadet av irakiske jagerfly i 1986; «W Eagle» og «W Enterprise» (Tidligere eiet av rederiet [[Lars Krogh]] under navnene [[«Wind Eagle»]] og [[«Wind Enterprise»]]). Dette ble aldri slått stort opp i norske medier da rederiet ikke ønsket publisitet rundt saken. «W Eagle» ble truffet ved roret av en radarsøkende rakett. Skipene kunne ikke fortsette for egen maskin. «W Enterprise» ble enda hardere skadet. Skipet ble truffet ikke langt fra broen og tankskipet så i ettertid nærmest helt «flatt» ut, i tillegg til å ligge svært dypt i vannet, i sterk kontrast til den vanlige profilen med et langt skrog og et høyt overbygg. Det måtte større ombygninger til for å få skipet seilbart igjen. Ingen skal ha blitt drept i angrepene, men flere på «W Enterprise» skal ha blitt forholdsvis hardt skadet. «W Enterprise» var fullastet med olje, begge skipene var blant datidens største og mest moderne tankskip.

Skipet «Seawise Giant» på 564 000 dødvekttonn og verdens største supertanker ble også angrepet av irakiske jagerfly og bombet da den lå som lagerskip for Iran i Hormuz-stredet 14. mai 1988. Vraket ble senere kjøpt av et selskap tilknyttet det norske rederiet Norman International AS og reparert. Det kom i drift igjen i 1991 under navnet [[knock Nevis|«Jahre Viking»]].

Angrepene førte til at norsk utenriksdepartement ble bedt om å foreta en stille vurdering om bevæpning av norske tankskip. Utrederne kom raskt til en negativ tilråding.

Det største antallet angrep var iranske angrep mot kuwaitiske fartøy, og den [[1. november]] 1986 ba Kuwait formelt om hjelp fra andre nasjoner for å beskytte skipstrafikken. [[Sovjetunionen]] gikk med på å leie tankere fra [[1987]] og USA tilbød å gi tankerne beskyttelse ved å la dem seile under amerikansk flagg [[7. mars]] 1987 ([[Operasjon Earnest Will]] og [[Operasjon Prime Chance]]). Under [[folkerett]]en ville et angrep på slike skip bli behandlet som et angrep på USA, og gi USA muligheten til å svare militært. Denne støtten ville beskytte skipene som gikk til irakiske havner, og garanterte effektivt Iraks inntektsstrøm for resten av krigen. 

Et irakisk fly angrep ved en feiltagelse [[USS Stark (FFG-31)|USS «Stark»]], en [[fregatt]] av [[Oliver Hazard Perry-klassen|«Perry» klassen]] [[17. mai]], drepte 37 og skadet 21. Men USAs oppmerksomhet var rettet mot å isolere Iran. Amerikanerne kritiserte Irans minelegging av internasjonalt farvann og sponset FNs sikkerhetsråds resolusjon 598 som gikk gjennom enstemmig [[20. juli]] og som førte til trefninger med iranske styrker. I oktober 1987 angrep USA iranske oljeplattformer som svar på et iransk angrep på tankeren ''Sea Isle City'' som seilte under amerikansk flagg. 

[[14. april]] 1988 ble fregatten [[USS Samuel B. Roberts (FFG-58)|USS «Samuel B. Roberts»]] hardt skadet av en iransk mine. Amerikanske styrker svarte med [[Operasjon Praying Mantis]] [[18. april]], den [[USAs marine|amerikanske marines]] største operasjon med overflatekrigsskip siden [[andre verdenskrig|2. verdenskrig]]. Under denne operasjonen skjøt krysseren [[USS Vincennes (CG-49)|USS «Vincennes»]] ned [[USS Vincennes nedskytning av det iranske passasjerflyet Iran Air Flight 655|Iran Air Flight 655]] med 290 passasjerer og mannskap [[3. juli]] [[1988]]. Den amerikanske regjeringen sa at passasjerflyet ble tatt for å være et iransk [[Grumman F-14 Tomcat|F-14 Tomcat]]-jagerfly som hadde vært i det samme området som det sivile flyet kort tid før. Den iranske regjeringen avviste USAs forklaring og hevdet at nedskytingen ble gjort med fullt overlegg.

Gjennom alt dette hadde medlemmer av [[Ronald Reagan|Reagan-administrasjonen]] i hemmelighet solgt våpen til Iran. Først indirekte (muligens gjennom [[Israel]]) og så direkte. Håpet var at Iran ville, i bytte, overtale flere radikale grupper til å løslate vestlige gisler (se [[Iran-Contras-skandalen]]).