Redigerer Io (mytologi) (avsnitt)

== Mytens utbredelse ==
Myten om Io må ha vært velkjent for [[Homer]] ettersom han kaller [[Hermes]] for ''Hermes Argeifontes'' («Hermes Argosdreper»). [[Walter Burkert]] har merket seg at fortellingen om Io ble fortalt i den antikke episke tradisjon minst fire ganger: ''Danaisen'' (et tapt [[epos]]); ''Foronevs'' (Foronevs grunnla Heras kult, i henhold til [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]' ''Fabulæ'' 274 og 143) i et fragment i [[Hesiod]]s ''Aigimios'', foruten også i det tilsvarende fragmentarisk ''Gynaikôn Katálogos'' (''Kvinnekatalogen'') som i [[antikken]] ble feilaktig tilskrevet samme forfatter. En sørgende minnefest av Io ble observert ved Heraion i Argos inn i klassisk tid.

De mytiske hendelser vedrørende Io ble videreført og plantet på nytt, uten tvil av kolonister fra Argos, til fjerne greske steder i den [[Hellenismen|hellenistiske]] verden.

Antikkens grekere knyttet Io til [[månen]],<ref>[[Eustathios fra Thessalonike]], kommentar på [[Dionysios Periegetes]], 92; Bysantinske [[encyklopedi]] ''[[Suda]]'', oppslagsord «Io», Hesykhios, oppslagsord «Io».</ref> og i Aiskhylos' ''Promethevs i lenker'' hvor Io møtte Prometheus, refererte hun til seg selv som «den behornede jomfru», både hornkveg og måne.