Redigerer Invictus (avsnitt)

== Om diktet ==
William Ernest Henley er kjent hovedsakelig for dette ene diktet, til tross for en stor samling av andre dikt. Den latinske tittelen «Invictus», som betyr «uerobret» eller «uovervinnelig», representerer Henleys kamp med tuberkulose, som han fikk da han var svært ung. Diktet har fått stor innflytelse i årenes løp, og har fungert som et mektig budskap til en rekke mennesker. Diktet illustrerer den sanne mening av mot, slik Henley forsto det, selv i møtet med døden, og skaper et bilde av hvordan man kan fastholde sin egen verdighet, til tross for de hindringer som livet gir. Invictus var frukten av en betydelig personlig opplevelse av dikterens sykehusopphold, hvor hans ene fot ble amputert.<ref name="wikianswers">[http://wiki.answers.com/Q/What_is_the_meaning_of_the_poem_Invictus «What is the meaning of the poem Invictus?»] ''Answer.com''</ref>

Umiddelbart etter tapet av den ene foten fikk han beskjed om det var nødvendig å operere også på den andre foten. Henley besluttet da å søke hjelp hos en annen lege, ved navn Joseph Lister. Under Listers behandling ble han i stand til å beholde den gjenværende foten etter omfattende kirurgi.<ref>{{Kilde www |url=http://sites.google.com/site/jreedeshs/home/invictus-analysis |tittel=«Invictus Analysis» |besøksdato=2011-10-08 |arkiv-dato=2016-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160312115455/https://sites.google.com/site/jreedeshs/home/invictus-analysis |url-status=yes }}</ref>
Under rekonvalesens på sykehuset ble han beveget til å skrive Invictus. Denne sykehusperioden, koblet til hans virkelighet med en barndom i fattigdom, var den fremste årsak for diktets tilblivelse.<ref>[http://www.poetryfoundation.org/bio/william-ernest-henley «William Ernest Henley Biography»], ''Poetry Foundation''</ref>

<blockquote style="font-style:italic;">Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.</blockquote>

Første [[vers]] representerer en bønn som framføres i mørket av diktets forteller. I denne bønnen takker han «whatever gods may be» for sin uovervinnelige sjel, som er lenket til det mulige mørke av desperasjon. Fortelleren ber imidlertid ikke for styrke, men takker for den styrke som han allerede har. På den annen side synes han noe avvisende til dem som han ber til, og framviser således en [[Agnostisisme|agnostisk]] holdning.

<blockquote style="font-style:italic;">In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.</blockquote>

Den agnostiske holdningen fortsetter i andre vers, ettersom det ikke nevner noe om Guds vilje for ham eller hans skjebne. Isteden benytter han «In the fell clutch of circumstance» for å hentyde til at han har blitt ondskapsfullt fanget, som i klørne på livets rovdyr i dets mest uberegnelige øyeblikk. «Bludgeoning» har betydningen å bli slått eller tvunget ned, og Henley benytter dette for å fremme et mektig budskap om indre styrke. Denne bestemte styrken som blir presentert omfatter evnen til å utholde og overkomme livets vanskeligheter, selv når man ligger nede.

<blockquote style="font-style:italic;">Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.</blockquote>

I det tredje verset introduserer fortelleren sine tanker om etterlivet, og at han tror at det ikke eksisterer. Faktisk forklarer han i denne delen at døden er kun en flukt fra dette livet, og en avslutning på all lidelse. Han er opptatt av hva som skjer etter døden, og forsikrer at han er ikke bekymret for slutten.

<blockquote style="font-style:italic;">It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.</blockquote>

Det siste verset er et avgjørende bidrag til diktets berømmelse, gitt at de siste få linjene inneholder dets sentrale mening og hovedbudskap. Ved å nevne «It matters not how strait the gate» gir fortelleren en referanse til [[John Bunyan]]s ''The Strait Gate or Great Difficulty of going to Heaven'', ved å akseptere døden, uansett hvilken dom eller [[dommedag]] den måtte bringe. Han er faktisk sin egen gud, veileder og dommer. Han er kapteinen av sin egen sjels reise.<ref name="wikianswers" />

Diktet representerer øyeblikk av smerter i Henleys liv, og de besværligheter som skapte mange hindringer og lidelser for ham. Selv om han møtte mange utfordringer, innser han at han selv er den eneste som kontrollerer hans skjebne. Ved å skrive dette diktet fremmet han en beskjed om tapperhet og utholdenhet, som han benyttet som retningsgivende for sitt eget liv. «Invictus» handler om bestemthet, mot og vilje til å overleve under de hardeste pinsler.

Henley var [[Ateisme|ateist]], noe som er representert på flere vis i diktet, som i linjen «I am the master of my fate; I am the captain of my soul», som antyder at han er, om ikke en gud i kraft av seg selv, så i hvert fall en herre av egen skjebne, uten innblanding av en skaper. Diktet er en bekreftelse på hans egen ideologi, ved at det takker de guder som måtte finnes, «whatever gods», noe som henviser til at gudenes eksistens er usikker for fortelleren. Den siste delen framhever således ateistens oppfatning om at mennesket må ta egne avgjørelser, og inntil han beslutter å gi opp, forblir han uerobret eller uovervinnelig.<ref>Jackson, Wayne: [http://www.christiancourier.com/articles/112-atheistic-religion-in-the-classroom Atheistic Religion in the Classroom] {{Wayback|url=http://www.christiancourier.com/articles/112-atheistic-religion-in-the-classroom |date=20110907092013 }}</ref>