Redigerer Internet Engineering Task Force (avsnitt)

==Historie==
Det første møtet i IETF fant sted [[16. januar]] [[1986]], og bestod av 21 forskere finansiert av USAs myndigheter. Representanter for leverandører utenom myndighetene ble invitert fra og med det fjerde møtet. Fra da av har alle IETFs møter vært åpne for alle. Mesteparten av IETFs arbeid utføres imidlertid via mailinglistene, og tilstedeværelse på møter er ikke et krav for bidragsytere.

De første møtene var små, med færre enn 35 personer til stede på hvert av de første fem møtene, og med en maks deltagelse på 120 (på det tolvte møtet i januar 1989) på de første 13 møtene. Det har vokst i både deltagelse og omfang siden da, og hadde et maks deltakertall på nesten 3000 på IETF-møtet i desember 2000 i [[San Diego]]. Deltagerantallet gikk ned etter restruktureringen i industrien tidlig på 2000-tallet, og ligger nå{{Bestfør|20060101}} på rundt 1300.

I løpet av første del av 1990-tallet endret IETF institusjonell form, fra å være en aktivitet underlagt amerikanske myndigheter, til en uavhengig internasjonal aktivitet forbundet med [[Internet Society]].

IETF har fra tid til annen blitt tilskrevet nesten magiske evner av fagpressen, som antok at dets mekanismer var ansvarlige for Internetts suksess, ettersom IETF arbeider med Internetts kjerneprotokoller. Virkeligheten &ndash; at det er en gruppe ingeniører som lager spesifikasjoner som gjør det mulig for mange forskjellige leverandørers produkter å interoperere på tvers av nettverk &ndash; er betydelig mer prosaisk.

Detaljene rundt IETFs drift har endret seg betydelig ettersom de har vokst, men den grunnleggende mekanismen er fortsatt publisering av utkast til spesifikasjoner, evaluering og uavhengig testing fra deltagernes side, og påfølgende re-publikasjon. Interoperabilitet er den viktigste testen for at IETF's spesifikasjoner skal bli standarder. De fleste av dets spesifikasjoner er fokusert på enkeltprotokoller snarere enn tett sammenvevde systemer. Dette har gjort det mulig for protokollene å kunne benyttes innen mange forskjellige systemer, og dets standarder blir rutinemessig gjenbrukt av organisasjoner som lager ferdig utviklede arkitekturer (for eksempel [[3GPP]] [[IP Multimedia Subsystem|IMS]]).

Ettersom IETF setter sin lit til frivillige, og har «grov konsensus og kode som kjører» som sitt grunnlag, så kan arbeidet imidlertid gå tregt når antallet frivillige enten er for lite til å få fremgang, eller så stort at konsensus blir vanskelig. For protokoller som SMTP, som brukes til å distribuere e-mail til hundrevis av millioner av brukere, så er det også betydelig motstand mot enhver endring som ikke er fullt ut [[Bakoverkompatibilitet|bakoverkompatibel]]. Det pågår arbeid innen IETF vedrørende måter å forbedre arbeidshastigheten på, men ettersom antallet frivillige med meninger om dette er høyt, så har det tatt tid å utvikle konsensusmekanismer for måter å oppnå dette på.