Redigerer Innfartsparkering (avsnitt)

==Historie og etymologi==
Bruk av bil til en jernbanestasjon har nok forekommet like lenge som bilbruk i det hele. I 1910 tilbød Iowa & Illinois Railway verdens muligens første innfartsparkering ved en holdeplass for [[mellombytrikk]]er – for passasjerenes hester. En forventet at eierne kunne låse fast dyrene for å unngå hestetyverier.<ref>William D. Middleton: The interurban era, Kalmbach Publishing Co, s. 32-33; http://www.archive.org/stream/interurbanera00midd/interurbanera00midd_djvu.txt</ref>

Innfartsparkeringens moderne historie begynte kanskje tidlig på 1950-tallet – først i USAs større byer, men alt i 1958 hadde London-området innfartsparkeringsplasser på 67 jernbanestasjoner. Den store utbyggingen, iallfall i USA og Vest-Europa, skjedde i perioden 1970-90, da antallet byer med innfartsparkering økte fra 24 til 76 i henhold til en undersøkelse i 24 land. I disse byene økte kapasiteten fra 194 313 til 849 226 plasser, dvs. 337 %.<ref name="miljoveg.toi.no"/>

Uttrykket ''park-and-ride'' er kjent tilbake til 1966<ref>http://www.etymonline.com/index.php?term=park</ref> og er brukt i Norge siden 1969, da [[Arbeiderbladet]] kunne fastslå at ''Park-and-ride passer best til en by som Oslo''. ''Innfartsparkering'' ser ut til å være et lån fra svensk.