Redigerer Inkluderende feminisme-initiativet (avsnitt)

===Idégrunnlag og bakgrunn===
{{Sitat|I lys av en voksende antigenderbevegelse som har som mål å frata transpersoner rettigheter, blir det avgjørende å fokusere på å anerkjenne kjønnsmangfold og sikre at transpersoner kan leve uten undertrykkende strukturer og vold. På denne måten kan vi legge grunnlaget for et mer rettferdig og demokratisk samfunn|Christopher R. Fardan, C-REX<ref name=crex2/>}}

IFIs idégrunnlag tilhører feminismens [[Feminisme#Retninger|tredje og fjerde bølger]] med klare røtter i en [[Menneskerettigheter|menneskerett]]s- og likestillingsorientert feministisk tradisjon, og i feminismens [[Interseksjonalitet|interseksjonelle]] vending fra 1990-årene.{{efn|IFIs idégrunnlag har røtter i en [[Menneskerettigheter|menneskeretts]]- og [[Likestilling|likestilling]]sorientert feministisk tradisjon og i feminismens [[Feminisme#Retninger|tredje og fjerde bølger]], med dens [[Interseksjonalitet|interseksjonelle]] vending, og forstår seg som den sentrale norske organisasjonen i feminismens tredje og fjerde bølger. IFIs vekt på at feminismen er forankret i menneskerettighetene og kampen for et likestilt samfunn er [[Liberal feminisme|liberalfeministiske]] grunnsetninger som kan føres tilbake til feminismens første bølge, i Norge grunnlagt ikke minst av [[Gina Krog]]. Disse prinsippene er fortsatt grunnleggende for et rettighetsbasert pespektiv. Liberal feminisme er den brede hovedstrømningen innen feminismen med røtter tilbake til [[opplysningstiden]] som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale reformer innenfor rammen av det [[Liberalt demokrati|liberale demokratiet]] og menneskerettighetene, og det er en vid forståelse av begrepet «liberal» som brukes her (sammenlign [[liberalt demokrati]], [[liberal internasjonalisme]]). Vekten på [[interseksjonalitet]], inkludering og minoriteters rettigheter knytter IFI til feminismens interseksjonelle vending under den [[Feminisme#Retninger|tredje og fjerde feminismebølgen]] og til en global feministisk, likestillingspolitisk og menneskerettslig samtidskonsensus i aktivisme, akademia og i politikkutforming. Interseksjonalitet forstås idag som et grunnleggende feministisk, menneskerettslig og likestillingspolitisk konsept. Fra feminismens andre bølge viderefører IFI særlig de kritiske strømningene som ble viktige forløpere til interseksjonalitet og skeiv feminisme. Særlig svarte og skeive feminister i 1970- og 80-årene utfordret hvithet, heteronormativitet og essensialisme, og la dermed grunnlaget for den interseksjonelle vendingen som senere ble sentral i den tredje og fjerde bølgen. I dag kan derfor menneskerettigheter og likestilling forstås i lys av et mer inkluderende og interseksjonelt rammeverk enn for femti år siden, noe som gjør det mulig å forene et klassisk rettighetsbasert grunnlag med mangfolds- og minoritetsperspektiver. At det interseksjonelle perspektivet i dag er integrert i menneskerettigheter og likestillingspolitikk innebærer også at et menneskeretts- og likestillingsperspektiv uten interseksjonalitet i dag fremstår som politisk og faglig utdatert. IFI representerer derfor dagens forståelse av menneskerettigheter og likestillingspolitikk.}} IFI definerer dermed feminismen som menneskerettsbasert, [[Solidaritet|solidarisk]] og [[Interseksjonalitet|interseksjonell]]. Dette samsvarer med den rådende forståelsen i feministisk teori, organisasjonspraksis og politikkutforming idag. [[UN Women]] minnet i 2024 om at «feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i [[menneskerettighetene]]s universalitet og udelelighet».<ref name=unwomen2024/> Med dette som utgangspunkt ønsker IFI å bygge en bred og inkluderende feministisk bevegelse i Norge.<ref name=om/><!-- 330 amerikanske kvinneorganisasjoner står bak erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community»,<ref name=4vawa>{{Kilde www |url =http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |tittel =National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community |besøksdato =2024-03-15 |utgiver =National Task Force to End Sexual and Domestic Violence, på vegne av 330 kvinneorganisasjoner |dato = |arkivurl =https://web.archive.org/web/20240313165723/http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |arkivdato =2024-03-13 |url-status =no }}</ref> og 16 av verdens ledende kvinneorganisasjoner – som [[National Women’s Law Center]] og [[National Women’s Political Caucus]] – uttalte at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem».<ref name=aauw>{{Kilde www |url =https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf |tittel = Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People|besøksdato = 2024-03-13 |utgiver =[[American Association of University Women]] på vegne av 16 kvinnesaksorganisasjoner |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240204163150/https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf|arkivdato=2024-02-04 }}</ref> --><!-- På [[Centre for Feminist Foreign Policy|Feminist Foreign Policy Summit]] i Berlin i 2022 diskuterte et bredt utvalg av feministiske organisasjoner hvordan feminister kan motvirke antigenderbevegelsen, forsvare menneskerettighetene og styrke feministisk og skeiv solidaritet.<ref>{{Kilde www |url =https://centreforfeministforeignpolicy.org/2023/04/13/cffp-feminist-foreign-policy-summit-anniversary/ |tittel =1-year anniversary of CFFP’s Feminist Foreign Policy Summit |besøksdato = 2024-10-24 |utgiver =[[Centre for Feminist Foreign Policy]] |dato = }}</ref> [[Marion Böker]], som har hatt en rekke verv i de viktigste internasjonale og europeiske kvinneorganisasjonene, sa i ILGA Europes podcast «Trans Inclusion in the Women's Movement» at det er helt nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot ekstreme høyrekrefter som hisser til hat mot transpersoner; hun sa at transfiendtlige aktører ved nærmere ettersyn viste seg å være «[[Høyreekstremisme|høyrevridde]] og [[Rasisme|rasister]]».<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/|work=The Frontline|publisher=ILGA-Europe |date=2023-03-31}}</ref> I Tyskland har alle store feministiske organisasjoner gått sammen om prosjektet Sammen for demokratiet, et prosjekt for å forsvare «et mangfoldig, fritt og åpent samfunn (og) vårt demokrati og alle som bor her mot angrepene fra [[Høyreekstremisme|ytre høyre]]», herunder mot antifeministiske, rasistiske, antisemittiske og anti-skeive angrep.<ref name=zusammen>{{Kilde www |url =https://www.zusammen-fuer-demokratie.de/|tittel =Es geht uns alle an: Gemeinsam Demokratie und Menschenrechte verteidigen! |besøksdato = 2024-03-25 |utgiver =Zusammen für Demokratie |dato = }}</ref> --><!-- [[Fil:Eva Kolstad ved Venstres hus.jpg|thumb|[[Eva Kolstad]] var den første rikspolitikeren som forsvarte skeives rettigheter og ble det første [[likestillingsombudet]]. Hun vektla at kvinnesak eller feminisme er en felles kamp for «det frigjorte menneske» og for «et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner». Kolstad stod for en bred og inkluderende feminisme på et liberalt, humanistisk grunnlag, med en sterk forankring i menneskerettighetene og respekt og empati for medmennesker.<ref name=Kolstad/>]] -->

[[File:Kimberlé Crenshaw (32923559347).jpg|thumb|Den amerikanske juristen [[Kimberlé Crenshaw]] skapte begrepet [[interseksjonalitet]]{{byline|[[Heinrich Böll-stiftelsen]]}}]]
Den menneskeretts- og likestillingsorienterte feminismen, også kalt [[Liberal feminisme|liberalfeminisme]], er den eldste [[Feminisme#Hovedretninger|feministiske retningen]], med røtter tilbake til [[opplysningstiden]]. [[Rosemarie Tong]] skriver at den liberale feminismens mål er å skape «et rettferdig og medmenneskelig samfunn der friheten blomstrer».<ref name=Tong/> I Norge står [[Gina Krog]] som den viktigste grunnleggeren av denne tradisjonen. Blant moderne forbilder har IFI særlig løftet frem [[Eva Kolstad]], det første [[likestillingsombudet]] og den første rikspolitikeren som forsvarte skeives rettigheter.<ref name=Kolstad>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/eva-kolstad/ |tittel =Eva Kolstad: Feminisme for alle |besøksdato = 2025-06-30 |utgiver = Inkluderende feminisme|dato = }}</ref> Kolstad beskrev kvinnesak eller feminisme som en felles kamp for «et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner», og understreket at kvinnesak angår hele samfunnet. Hun skrev at «kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring».<ref name=Kolstad1959>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>

Denne menneskeretts- og likestillingsorienterte tradisjonen ble på slutten av 1900-tallet utfordret og etter hvert også påvirket av nye strømninger innen [[Feminisme#Retninger|den tredje bølgen]] av feminisme, særlig [[svart feminisme|svart]] og skeiv feminisme, som løftet frem [[interseksjonalitet]] som et sentralt perspektiv.<ref name=Tong>{{kilde bok |etternavn=Tong |fornavn=Rosemarie|forfatterlenke=Rosemarie Tong |tittel=Feminist Thought: A More Comprehensive Introduction |utgiver=Routledge |isbn=9780429974878|dato=2018}}</ref> Allerede i 1970- og 80-årene utfordret svarte og skeive feminister de dominerende strømningene i den andre bølgen, særlig dens hvithet, heteronormativitet og kjønnsessensialisme. Disse kritiske perspektivene la mye av grunnlaget for den interseksjonelle vendingen som senere ble sentral i den tredje bølgen. Interseksjonalitet ble utviklet av juristen [[Kimberlé Crenshaw]] i slutten av 1980-årene som et analytisk verktøy for å synliggjøre hvordan kjønn, hudfarge/etnisitet og klasse kunne skape sammensatte former for marginalisering. Fra 1990-årene ble perspektivet sentralt i den tredje bølgen av feminisme og i likestillingspolitikk. Den interseksjonelle vendingen i feminismen er nært knyttet til utviklingen av en kvinnerettslig tradisjon og de gjennomslagene den har hatt i bredere menneskerettslige og likestillingspolitiske sammenhenger. Anniken Sørlie m.fl. fremhevet kvinnerettens transinkluderende tradisjon.<ref>Sørlie, Anniken; Grønningsæter, Andrea Vige; Arnesen, Lars Andre Strøm (2023). «Den transinkluderende kvinneretten». I [[Ingunn Ikdahl]], [[Kirsten Sandberg]], Julie Stewart, [[Vibeke Blaker Strand]], Tone Linn Wærstad (red.). ''Hellums metode: Festskrift til Anne Hellum''. s. 309–320. Gyldendal Akademisk</ref> I dag er interseksjonalitet et grunnleggende feministisk, menneskerettslig og likestillingspolitisk konsept, og danner også utgangspunkt for ideen om en inkluderende feminisme, som legger vekt på feminismens solidariske dimensjon og ikke minst minoriteters rettigheter.

[[Feminisme#Retninger|Feminismens fjerde bølge]] vokste frem i 2010-årene, i en tid der interseksjonalitet ikke lenger var et nytt perspektiv, men selve grunnlaget for all moderne feministisk tenkning og praksis. Den videreutvikler dette gjennom digitale fellesskap, aktivisme og en sterk vekt på solidaritet på tvers av identiteter, med særlig vekt på å synliggjøre marginaliserte grupper og bygge inkluderende fellesskap og praksiser. Den er tett knyttet til [[millenniumsgenerasjonen]] og [[generasjon Z]]. For de fleste i millenniumsgenerasjonen og generasjon Z er støtte til transpersoners rettigheter ikke et radikalt prosjekt eller oppe til debatt, men handler om helt grunnleggende [[empati]] og anstendighet, og IFI målbærer denne generasjonens verdier. Likestillings- og diskrimineringsombud [[Hanne Bjurstrøm]] pekte på at ønsket om en inkluderende feminisme høster stor støtte og «samsvarer godt med [ [[Bufdir|Bufdir]]s holdningsundersøkelse fra 2017 ] som finner at de som er skeptiske til skeive, også trans, blir færre og færre».<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Hanne Bjurstrøm]]|url =https://subjekt.no/2021/03/24/ulike-meninger-er-helt-ok-men-a-spre-transhat%E2%80%AFer-faktisk-forbudt/ |tittel = Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt |besøksdato = 2024-08-01 }}</ref>

[[File:Frøya Skjold Sjursæther, 2025 (cropped).jpg|thumb|[[Frøya Sjursæther]] ble i 2025 tidenes yngste [[stortingsrepresentant]]. Hun skrev på kvinnedagen samme år at kvinnebevegelsene må ta et oppgjør med transfobi<ref name=Sjursæther/>]]
2020-årene har samtidig vært preget av en global [[reaksjonær]] bølge, der [[Høyrepopulisme|høyrepopulistiske]] og [[høyreradikale]] bevegelser har mobilisert mot mangfold, skeives og kvinners rettigheter.<ref name=Segers2026>{{kilde bok |redaktør=Segers, Iris B.; Kunkeler, Celestine S.; Gagnon, Audrey; Kondor, Katherine; Jasser, Greta |tittel=Trans Panic, Anti-Gender Mobilisations, and the Far Right |utgivelsesår=2026 |forlag=[[Routledge]] |serie=Fascism and the Far Right}}</ref> [[Ekstremismekommisjonen]] pekte i 2024 på at skeives rettigheter er under økt press fra [[Ekstremisme|ekstreme]] bevegelser også i Norge.<ref name=ekstremismekommisjonen>{{Kilde www |url =https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-3/id3027182/ |tittel =NOU 2024: 3: Felles innsats mot ekstremisme|dato = 2024|utgiver =[[Regjeringen.no|Regjeringen]] |dato = }}</ref> [[Politiets sikkerhetstjeneste]] pekte i nasjonal trusselvurdering for 2023 og 2024 også på at det er indikasjoner på at LHBT+-personer vil stå mer sentralt i ekstreme miljøers fiendebilde i tiden fremover.<ref>{{Kilde www |url =https://www.pst.no/alle-artikler/trusselvurderinger/ntv-2023/ |tittel =Nasjonal trusselvurdering |dato = 2023 |utgiver =[[Politiets sikkerhetstjeneste]] }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.pst.no/globalassets/2024/ntv2024/nasjonal-trusselvurdering-2024_uuweb.pdf |tittel =Nasjonal trusselvurdering |dato = 2024 |utgiver =[[Politiets sikkerhetstjeneste]] }}</ref> Neil Datta skriver at «Sverige, Norge og Finland har opplevd en markant økning i (…) anti-LHBTQI-kampanjer, som plasserer regionen som et fremvoksende fokusområde innen den bredere europeiske antigenderbevegelsen».<ref>Neil Datta (2025). ''[https://www.epfweb.org/node/1147 The Next Wave: How Religious Extremism Is Regaining Power]'' (s. 77). Brussel: European Parliamentary Forum for Sexual and Reproductive Rights. ISBN 9782931029626</ref> Christopher R. Fardan ved [[Senter for ekstremismeforskning]] (C-REX) skriver at transpersoner utsettes for økende hat fra ekstremistmiljøer, og at «i lys av en voksende antigenderbevegelse som har som mål å frata transpersoner rettigheter, blir det avgjørende å fokusere på å anerkjenne kjønnsmangfold og sikre at transpersoner kan leve uten undertrykkende strukturer og vold. På denne måten kan vi legge grunnlaget for et mer rettferdig og demokratisk samfunn».<ref name=crex2>{{Kilde www |forfatter=Christopher R. Fardan|url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/right-now/2024/contextualising-transphobia-in-norway.html |tittel =Contextualising Transphobia in Norway |dato = 2024-09-20 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]]|verk=RightNow!}}</ref> ILGA-Europes årsrapport om menneskerettssituasjonen for skeive i Norge beskrev systematiske presskampanjer mot transinkluderende organisasjoner.<ref>{{Kilde www
 |url    = https://www.ilga-europe.org/files/uploads/2024/02/2024_norway.pdf
 |tittel = Annual Review of the Human Rights Situation of Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex People covering the period of January to December 2023 – Norway
 |dato   = 2024
 |utgiver= ILGA-Europe
}}</ref> Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved C-REX beskriver antigenderbevegelsen som en global reaksjonær mobilisering mot skeives og kvinners rettigheter og deltagelse i samfunnet.<ref name=crex2024>{{Kilde www |forfatter=Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers|url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/groups/compendium/what-characterizes-anti-gender-mobilization.html |tittel = What characterizes anti-gender mobilization?|dato = 2024|utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]]|verk= C-REX Compendium}}</ref> <!-- [[UN Women]] minnet i 2024 om at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn». Norge opplevde i 2022 [[Masseskytingen i Oslo 2022|et terrorangrep]] som rettet seg mot den skeive befolkningen og [[Oslo Pride]]. ''[[Filter Nyheter]]'' oppfordret i 2024 til kringvern om transpersoner, og uttalte at «mens antisemittisme fortsatt er tabu hos de fleste høyreradikale, og de er forsiktig med hvor eksplisitte de gjør rasismen, så er dehumanisering av transpersoner og forrykte konspirasjonsteorier om skeive både akseptert og oppmuntret. Det er mulig fordi samfunnets reflekser ikke er sterke nok».<ref>{{Kilde www |url =https://filternyheter.no/filter-mener-sla-kringvern-om-transpersoner/ |tittel =''Filter'' mener: Slå kringvern om transpersoner |verk =Filter |dato = 6. juni 2024 }}</ref> Åtte norske forskere skrev i 2025 at Trumpretorikken mot skeive vokser raskt i Norge og at «antikjønnsmobiliseringer er (...) uttrykk for en bredere trussel mot kunnskap, ytringsfrihet og demokrati».<ref name=Åtteforskere>{{Kilde www |url =https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1MlgpW/trump-retorikken-mot-lhbtqi-vokser-raskt-i-norge |tittel =Antikjønns-bevegelser fronter importert hat mot skeive |besøksdato = 2025-07-23 |verk =Aftenposten |dato = }}</ref> Antologien ''Trans Panic, Anti-Gender Mobilisations, and the Far Right'', redigert ved [[C-REX]], viser hvordan en omfattende transfiendtlig [[moralpanikk]] har slått rot i ulike land og hvordan den er dypt knyttet til høyreradikal politikk.<ref name=Segers2026>{{kilde bok |redaktør=Segers, Iris B.; Kunkeler, Celestine S.; Gagnon, Audrey; Kondor, Katherine; Jasser, Greta |tittel=Trans Panic, Anti-Gender Mobilisations, and the Far Right |utgivelsesår=2026 |forlag=[[Routledge]] |serie=Fascism and the Far Right}}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/events/2024/trans-panic-and-anti-gender-mobilisations.html |tittel =Trans Panic and Anti-Gender Mobilisations on the Far Right |dato = 2024-10-01 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]] }}</ref> --> <!-- IFI er ikke den første organisasjonen som bruker begrepet inkluderende feminisme, heller ikke i Norge. Begrepet har i flere år blitt brukt i feministisk diskusjon, særlig om inkludering av transpersoner.<ref>{{Kilde www |forfatter=Reidar Schei Jessen og Andrea Grønningsæter|url =https://klassekampen.no/artikkel/2017-01-14/inkluderende-feminisme |tittel =Inkluderende feminisme |dato = 2017-01-14 |verk =Klassekampen}}</ref> Flere partier og ungdomspartier – som [[AUF]],<ref name=praksismagasin>{{Kilde www |url =https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |tittel =AUF er en likestillings- og inkluderingsbevegelse! |besøksdato =2024-08-11 |verk =Praksis |dato = |sitat =Under 8. mars i år, så vi hvor viktig det er med AUFs inkluderende feminisme, og stemme i likestillingsdebatten. I år, som i fjor ble det stor debatt om transpersoners deltakelse i likestillingen. Det siste året har flere stemmer hetset og trakassert transkvinner, og i tillegg ekskludere dem fra parolemøter. Det kan vi aldri akseptere. Derfor sier alle vi i AUF, slik som AUF i Oslo og Akershus sa det i toget, 'transkamp er kvinnekamp'. |arkiv-dato =2024-08-11 |arkiv-url =https://web.archive.org/web/20240811004513/https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |url-status =yes }}</ref> [[SV]]<ref>{{Kilde bok |url =https://www.sv.no/wp-content/uploads/2021/03/nett_SVLM2019-Prinsipprogram-endelig_vedtak.pdf|tittel =Prinsipprogram 2019–2023|utgiver =SV |side = 22 }}</ref><ref name=svprogram2023/> og [[Venstre]]<ref name=dialogmøte>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|tittel =Åpen og inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220928004500/https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|arkivdato=2022-09-28}}</ref> – og andre organisasjoner, har i lang tid definert seg som inkluderende feminister, vektlagt behovet for et interseksjonelt perspektiv og tydeliggjort at transfobi er en trussel mot feministisk frigjøring. IFI er imidlertid den første organisasjonen som har inkluderende feminisme som hovedsak. -->Åtte norske forskere skrev i 2025 at antigenderbevegelsen har forgreninger også i Norden, at Trump-retorikken mot skeive vokser raskt i Norge og at «antikjønnsmobiliseringer er (...) uttrykk for en bredere trussel mot kunnskap, ytringsfrihet og [[demokrati]]».<ref name=Åtteforskere>{{Kilde www|forfatter=[[Elisabeth Lund Engebretsen]], [[Lene Løvdal]], My Rafstedt, Maja Brandt Andreasen, [[Hande Eslen-Ziya]], [[Astri Dankertsen]], Jenny Andrine Madsen Evang, Ole-Petter R. Hamnvik|url =https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1MlgpW/trump-retorikken-mot-lhbtqi-vokser-raskt-i-norge |tittel =Antikjønns-bevegelser fronter importert hat mot skeive |dato = 2025-07-22 |verk =Aftenposten}}</ref> De pekte på at [[Nordisk ministerråd]] har publisert et veikart for å demme opp for angrep på likestilling og LHBTQI+-rettigheter.<ref>{{Kilde www |url =https://www.norden.org/en/declaration/pushing-back-push-back-nordic-roadmap-advancing-gender-equality-womens-and-girls-rights |tittel =Pushing back the push-back: Nordic Roadmap on advancing gender equality, women’s and girls’ rights, and equal rights of LGBTI-persons, 2022–2024 |dato = 2022 |utgiver =[[Nordisk ministerråd]] }}</ref>

Etableringen av nettverket og organisasjonen Inkluderende feminisme var i denne konteksten også et svar på et sterkt ønske og krav både fra mange feminister og fra partier og ungdomspartier fra Rødt til Venstre om en solidarisk feminisme og om et oppgjør med transfobi i kvinnebevegelsene.{{efn|Allerede i 2017 arrangerte [[MiRA-Senteret]] et dialogmøte om norsk feminisme, interseksjonalitet og økende [[populisme]],<ref name=mira>{{Kilde www |url =https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|tittel =I anledning kvinnedagen inviterte MiRA-Senteret til dialogmøte: «Forum for bevisste valg» den 2. mars for å sette søkelyset på norsk feminisme, interseksjonalitet og økende populisme|besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[MiRA-Senteret]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230327230839/https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|arkivdato=2023-03-27}}</ref> der MiRA-Senterets leder [[Fakhra Salimi]] understreket at kvinners rettigheter ikke kan adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i vårt samfunn og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen, og der leder [[Naomi Ichihara Røkkum]] i [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]] sa at «vi i kvinnebevegelsen må ta et tydelig oppgjør med ekskluderende krefter internt. Transkvinner skal selvfølgelig føle seg velkommen i feministbevegelsen».<ref name=dialogmøte>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|tittel =Åpen og inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220928004500/https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|arkivdato=2022-09-28}}</ref> [[SV]] har uttalt at «homofobi og transfobi er trusler mot feministisk frigjøring. Både kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen kjemper mot patriarkalske strukturer og rigide kjønnsroller. Den feministiske kampen er solidarisk og (...) inkluderer alle»,<ref name=svprogram2023>{{Kilde www  |url =https://www.sv.no/politikken/prinsipprogram/ |tittel =Prinsipprogram |utgiver = |dato =2023 }}</ref><ref>{{Kilde bok |url =https://www.sv.no/wp-content/uploads/2021/03/nett_SVLM2019-Prinsipprogram-endelig_vedtak.pdf|tittel =Prinsipprogram 2019–2023|utgiver =SV |side = 22 }}</ref> og understreket at SV er del av den skeive bevegelsen.<ref>{{Kilde www |url =https://www.blikk.no/alexander-papas-fri-rosa-kompetanse/mer-penger-til-fri-i-statsbudsjettet/258717 |tittel =Mer penger til FRI i statsbudsjettet |besøksdato = 2024-12-02 |utgiver =Blikk |sitat = SV er en del av den skeive bevegelsen }}</ref> Stortingsrepresentant [[Sunniva Holmås Eidsvoll]] (SV) understreket at «staten skal ikke bruke fellesskapets penger på institusjoner som bygger på verdier som diskriminerer skeive».<ref>{{Kilde www |url =https://www.khrono.no/sv-vil-kutte-bevilgningen-til-nla-hogskolen-med-340-millioner-kroner/1014388 |tittel =SV vil kutte bevilgningen til NLA Høgskolen med 340 millioner kroner|besøksdato = 2025-11-14 |verk =Khrono |dato = }}</ref> [[AUF]] har krevd oppgjør med transfobi og understreket at AUF «står sammen med transpersoner i kampen for å være seg selv».<ref name=auf2022>{{Kilde www |url =https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bGyG9v/auf-leder-venstresiden-maa-ta-oppgjoer-med-transhat |tittel =AUF-leder: Venstresiden må ta oppgjør med transhat |dato = 4. august 2022 |verk =VG }}</ref><ref name=praksismagasin>{{Kilde www |url =https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |tittel =AUF er en likestillings- og inkluderingsbevegelse! |besøksdato =2024-08-11 |verk =Praksis |dato = |sitat =Under 8. mars i år, så vi hvor viktig det er med AUFs inkluderende feminisme, og stemme i likestillingsdebatten. I år, som i fjor ble det stor debatt om transpersoners deltakelse i likestillingen. Det siste året har flere stemmer hetset og trakassert transkvinner, og i tillegg ekskludere dem fra parolemøter. Det kan vi aldri akseptere. Derfor sier alle vi i AUF, slik som AUF i Oslo og Akershus sa det i toget, 'transkamp er kvinnekamp'. |arkiv-dato =2024-08-11 |arkiv-url =https://web.archive.org/web/20240811004513/https://praksismagasin.no/post/auf-er-en-likestillings-og-inkluderingsbevegelse/ |url-status =yes }}</ref> I 2020 skrev [[Rødt]]s Anne-Marith Rasmussen at «vi trenger et oppgjør med [...] transfobi i kvinnebevegelsen».<ref>{{Kilde www |url =https://klassekampen.no/artikkel/2020-07-25/biologi-som-ideologi |tittel =Biologi som ideologi |dato = 25. juli 2020 |verk =Klassekampen }}</ref> I 2021 påpekte en tverrpolitisk koalisjon av feminister fra Venstre til Rødt at «feminismen må være progressiv om vi skal klare å bekjempe undertrykking basert på kjønn og seksualitet, og om kvinnebevegelsen skal overleve».<ref name=Transfobihindrerkvinnekampen>{{Kilde www |url =https://www.vg.no/nyheter/i/WO7P0G/transdebatten-transfobi-hindrer-kvinnekampen |tittel = Transfobi hindrer kvinnekampen |dato = 2021-02-04 |verk =VG }}</ref> [[Miljøpartiet De Grønne|MDGs]] [[Frøya Sjursæther]] skrev på kvinnedagen i 2025 at kvinnebevegelsene må ta et oppgjør med transfobi.<ref name=Sjursæther>{{Kilde www |forfatter=[[Frøya Skjold Sjursæther]]|url =https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/8q10Wr/transfobi-har-ingen-plass-i-likestillingskampen |tittel =Transfobi har ingen plass i likestillingskampen |dato = 8. mars 2025 |verk =Aftenposten }}</ref>}}<!-- Vekten på en inkluderende forståelse av kvinners interesser som tar hensyn til bl.a. kjønns- og seksualitetsmangfold er i tråd med et moderne menneskerettslig og kvinnerettslig perspektiv, som har vært preget av en interseksjonell vending.<ref>Sørlie, Anniken; Grønningsæter, Andrea Vige; Arnesen, Lars Andre Strøm (2023). «Den transinkluderende kvinneretten». I [[Ingunn Ikdahl]], [[Kirsten Sandberg]], Julie Stewart, [[Vibeke Blaker Strand]], Tone Linn Wærstad (red.). ''Hellums metode: Festskrift til Anne Hellum''. s. 309–320. Gyldendal Akademisk</ref> --> [[Miljøpartiet De Grønne|MDGs]] [[Frøya Sjursæther]] skrev på kvinnedagen i 2025 at kvinnebevegelsene må ta et oppgjør med transfobi.<ref name=Sjursæther/> For IFI er det på samme måte helt grunnleggende at transfobi ikke har noen plass i feminismen. IFI ser angrepene på transpersoner som del av en større [[Høyreekstremisme|høyreekstrem]] trussel mot demokratiet og menneskerettighetene, som sett i USA under [[Donald Trump]]. IFIs inkluderende feminisme reflekterer en bred konsensus i globale feministiske bevegelser, som vektlegger at kjønns- og seksuelle minoriteter fortjener de samme grunnleggende rettighetene og respekten som alle andre.{{efn|330 amerikanske kvinneorganisasjoner står bak erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community».<ref name=4vawa>{{Kilde www |url =http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |tittel =National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community |besøksdato =2024-03-15 |utgiver =National Task Force to End Sexual and Domestic Violence, på vegne av 330 kvinneorganisasjoner |dato = |arkivurl =https://web.archive.org/web/20240313165723/http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |arkivdato =2024-03-13 |url-status =no }}</ref> 16 av verdens ledende kvinneorganisasjoner uttalte at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem».<ref name=aauw>{{Kilde www |url =https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf |tittel = Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People|besøksdato = 2024-03-13 |utgiver =[[American Association of University Women]] på vegne av 16 kvinnesaksorganisasjoner |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240204163150/https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf|arkivdato=2024-02-04 }}</ref> Over 175 organisasjoner som kjemper for kjønnsrettferdighet og kvinners rettigheter i USA uttalte i et åpent brev koordinert av [[National Women’s Law Center]] at «som organisasjoner som har kjempet for kvinners og jenters rettigheter i lang tid, vil vi være tydelige om at transpersoner, ikke-binære og intersexpersoner, inkludert kvinner og jenter, fortjener de samme grunnleggende rettighetene og respekten som alle andre».<ref name=USAbrev/> Europas største feministiske rettspolitiske organisasjon, [[Deutscher Juristinnenbund]], kritiserer en «diskursforskyvning» i den offentlige samtalen om transpersoner som preges av grunnløs demonisering av transpersoner.<ref>{{Kilde www |url =https://www.djb.de/presse/stellungnahmen/detail/st23-16 |tittel =Stellungnahme: 23-16: zum Referentenentwurf „Selbstbestimmungsgesetz“ vom 09.05.2023 |besøksdato = 2025-10-12 |utgiver = Deutscher Juristinnenbund |dato = }}</ref> I Tyskland har alle store feministiske organisasjoner gått sammen om prosjektet Sammen for demokratiet, et prosjekt for å forsvare «et mangfoldig, fritt og åpent samfunn (og) vårt demokrati og alle som bor her mot angrepene fra [[ytre høyre]]», herunder mot antifeministiske, rasistiske, antisemittiske og anti-skeive angrep.<ref name=zusammen>{{Kilde www |url =https://www.zusammen-fuer-demokratie.de/|tittel =Es geht uns alle an: Gemeinsam Demokratie und Menschenrechte verteidigen! |besøksdato = 2024-03-25 |utgiver =Zusammen für Demokratie |dato = }}</ref> I episoden «Trans Inclusion in the Women's Movement» i ILGA-Europes podcast ''The Frontline'' sa [[Marion Böker]], president i [[International Alliance of Women]], at transfiendtlige aktører som utga seg for å være feminister ved nærmere ettersyn viste seg å være «høyrevridde og [[Rasisme|rasister]]» og at «for å gjøre en organisasjon inkluderende er det nødvendig å kjempe for det».<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/|work=The Frontline|publisher=ILGA-Europe |date=2023-03-31}}</ref> Det er i tråd med rådet kjønnsforskeren Andrea Pető ga på FOKUS' konferanse om beredskap for likestillingsforkjempere i Oslo, som satte fokus på hvordan motstand mot likestilling og kjønnsmangfold utgjør en økende trussel, samtidig som transpersoner er mest utsatt for disse angrepene. Pető oppfordret likestillingsforkjempere til å ikke gå i søvne, men ta tak i problemet tidlig når likestilling og kjønnsmangfold kommer under angrep.<ref>{{Kilde www |url =https://www.aftenposten.no/verden/i/W01AMj/ha-mindre-tillit-slik-lyder-et-raad-naar-norske-likestillingsforkjempere-laerer-beredskap |tittel =Ha mindre tillit! Slik lyder et råd når norske likestillingsforkjempere lærer beredskap|besøksdato = 2025-04-04 |utgiver =Aftenposten |dato = }}</ref>}} [[UN Women]] fremhever at angrep på transpersoner, også gjennom forsøk på å fremstille transpersoners eksistens og rettigheter som noe som er oppe til debatt, er del av en global [[reaksjonær]] mobilisering mot menneskerettighetene og likestilling.<ref name=unwomen2024/>

IFI posisjonerer seg som en norsk institusjonalisering av en global feministisk samtidskonsensus i aktivisme, akademia og i politisk praksis, forankret i [[menneskerettigheter]], [[solidaritet]] og [[interseksjonalitet]]. På denne måten representerer IFI mer en ny norsk organisering av det som kan forstås som hovedstrømmen i moderne feminisme – den institusjonelt og akademisk forankrede, interseksjonelle feminismen i det 21. århundre – enn en ny bevegelse. IFI har dermed både som mål å bygge en inkluderende feministisk bevegelse, men også å forsvare denne forståelsen som feminismens normative kjerne, altså som de grunnleggende kjennetegnene på hva feminisme ''er'', også i Norge.

I en nyttårshilsen i 2026 skrev IFI at «vi vil ha en feminisme som står støtt når marginaliserte grupper angripes. Som ikke lar seg splitte av falske motsetninger mellom kvinners rettigheter og minoritetsgruppers plass i samfunnet. Som vet at alle former for fordommer og hat springer ut av de samme undertrykkende strukturene – og må møtes samlet. (...) Derfor trenger vi mer enn noensinne en medmenneskelig feminisme med plass til alle».<ref>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/i-2026-vil-vi-ha-en-medmenneskelig-feminisme-med-plass-til-alle/ |tittel =I 2026 vil vi ha en medmenneskelig feminisme med plass til alle 💪💖🌈 |dato = 2026-01-04 |utgiver = Inkluderende feminisme-initiativet |dato = }}</ref>