Redigerer Ingeniør (avsnitt)

== Utdanning til ingeniør ==
Det tilbys ingeniørutdanning på noen universiteter og på mange høgskoler i Norge. Bachelorutdanninger i ingeniørfag kjennetegnes ved at de er underlagt Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Utdannelse på en universitet fører til uteksaminering som [[sivilingeniør]] (vanligvis med en M.Sc.-diploma), som er en akademisk grad. Utdannelse på en høgskole fører til uteksaminering som [[Høgskoleingeniør|høyskoleingeniør]], som er mer praktisk orientert.

=== Opptakskrav ===
Ordinært opptak til ingeniørutdanning, krever generell studiekompetanse pluss fordypning i matematikk og fysikk (Matematikk R1 og R2 og Fysikk 1).

Man er imidlertid ikke nødt til å gå studiespesialiserende linje på videregående skole for å bli ingeniør. 1-årig forkurs og [[tresemesterordning]] tilbys på flere studiesteder i landet, og åpner for at en person med generell studiekompetanse kan oppnå spesiell studiekompetanse gjennom å bruke et år ekstra eller et par sommersemestre. I tillegg tilbys y-veien som et alternativ på enkelte institusjoner, hvor studenter med relevant fagbrev kan få et spesielt tilrettelagt studieløp.

=== Fagfelt ===
[[Fil:Img047602 D30.jpg|miniatyr|Hardangerbrua er en langspenn-hengebro over Eidfjorden - et eksempel av broteknikk / byggeteknikk]]
Fagfeltene innen ingeniørutdanning er bygg, data, elektro, kjemi, maskin og VVS Klima energi og miljø KEM. Innenfor disse fagfeltene tilbyr utdanningsinstitusjonene ulike studieretninger/studieprogram. Det er også mulig å utdanne seg som [[bioingeniør]], men denne utdannelsen er helsefaglig og ikke underlagt Forskrift omrammeplan for ingeniørutdanning.

=== Linjeforeninger ===
Flere ingeniørstudier har sine egne linjeforeninger, hvor studenter hjelper hverandre med å studere. Ofte finnes det mentorer (fra høyere studieår) som veileder førsteårsstudenter. Gjennom studentforeninger skapes det ofte gode sosiale / kollegiale sambånd for det framtidige yrkeslivet, og noen studentforeninger organiserer idrett på både kompetisjonsnivå og fritidsnivå.

=== Standard studieløp ===
Etter fullført treårig basisutdanning (bachelorgrad i teknologi, som heter B.Sc. eller B.Eng.) pleier man å følge toårig påbygging til [[mastergrad]] (ingeniør-master, som kalles M.Sc. eller M.Eng.). Man kan eventuelt velge å gjøre en kort arbeidsperiode imellom for å oppnå en første del yrkeserfaring, og så gå videre til masterstudiet deretter. Noen få utdannelsesinstitusjoner begrenser antall år som maksimalt kan gå mellom oppnådd bachelorgrad og påbegynnelse av masterstudie.

Vanligvis gir en fullført mastergrad (ofte med valgfag pedagogikk / med linje lærerutdanning) rett til å undervise teknologi på videregående skole / yrkesfaglig skole.

=== Utvekslingsmulighet ===
Det kan evt. være mulig å bytte utdanningssted mellom bachelorgraden og mastergraden, særlig med hensyn til å spesialisere seg på et visst fagfelt. For spesialiserte ingeniørstudier finnes det noen få europeiske masterutdanninger som delvis blir gitt i Norge / Norden og delvis i EU- / EØS-land.

=== Opsjonell videreutdanning / promovering ===
En fullført mastergrad kan igjen danne grunnlag for opptak til [[doktorgrad]]. Man kan evt. velge å gå videre til promovering direkte etter å ha oppnådd en mastergrad; likevel velger en del ingeniører å promovere etter flere år med yrkesaktivitet først. Hensikten med promovering kan for eksempel være å ta opp undervisningsaktivitet på en universitet / høyskole, eller det kan være å gjøre teknisk forskning for å utvikle innovative produkter / optimalisere teknologier (noen få doktorand-arbeider gjøres derfor i samarbeid med bedrifter / laboratorier). Hvis et doktorant-arbeid har nådd et høyt innovasjonsnivå og er forretningsmessig gjennomførbart, kan en doktorand evt. vurdere å bli [[gründer]] og danne en start-up.