Redigerer Ingemann Torp (avsnitt)

== Yrkesliv ==
=== Salgsagent og sjefingeniør ===
[[Fil:Standard Telefon- og Kabelfabrikk 1952.jpg|thumb|left|Standard Telefon- og Kabelfabrik på Økern i Oslo i 1952. {{Foto|Vilhelm Skappel/Oslo byarkiv}}]]
[[Fil:Ingemann Torp (UBT-AU-33450 01 1).jpg|thumb|upright|Ingemann Torp i 1932. {{foto|Peder O. Aune/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

Han var avdelingsingeniør hos [[Bergens Elektrisitetsverk]] 1921–1925, og i løpet av det siste året søkte han på en rekke stillinger ved andre elektrisitetsverk i landet uten å få noe tilbud. Ved siden av ingeniørstillingen drev han en del undervisning og artikkelskriving for å forsørge familien i en økonomisk vanskelig tid.<ref name="Torp 68">[[#Torp|Torp (1974)]], s. 68.</ref>

Torp ble imidlertid lagt merke til av direktøren i [[Standard Telefon og Kabelfabrik|Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker]] i Oslo, som på sin side var på jakt etter en ny salgsagent på Vestlandet for bedriftens kabler og ledninger.<ref name="Torp 68" /> Torp startet egen agenturforretning, hvor han ble bistått av sin kone, på [[Torgallmenningen]]<ref>[[#Arnesen|Arnesen og Kielland (1928)]], upaginert.</ref> i Bergen samme år. Etterspørselen og kjøpekraften var svært mangelfull, men etterhvert fikk han på plass avtaler med mindre elektrisitetsverk, hvor man hadde montører med lavere teknisk utdannelse. Han fikk solgt dem kabler og ledninger, så lenge han ytet av sin tekniske innsikt som gratis kundeservice.<ref>[[#Torp|Torp (1974)]], s. 70.</ref>

Fra 1927 var han konsulent i spesielle tekniske spørsmål og i markedsføring for Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker.<ref>[[#Torp|Torp (1974)]], s. 80.</ref> I 1929 ble bedriften oppkjøpt av det amerikanske konsernet [[ITT Corporation|International Telephone & Telegraph]], som i Europa gikk under navnet Standard Telephones & Cables. Torp ble tilbudt stillingen som sjefingeniør ved konsernets fabrikk på [[Økern]] i Oslo, Standard Telefon- og Kabelfabrik. Etter en kort studietur til en av konsernets fabrikker i [[Woolwich]] i England ble Torp tilsatt i stillingen fra 1931. I de første årene slet Standard Telefon- og Kabelfabrik med arbeidskonflikter, men midt i 1930-årene bedret situasjonen seg betraktelig.<ref name="Torp 109">[[#Torp|Torp (1974)]], s. 109.</ref> For eksempel deltok han i fabrikkens første tarifforhandlinger med [[Handel og Kontor i Norge|funksjonærforeningen]] i 1935.<ref>[[#Moen|Moen (1960)]], s. 5–6.</ref> Frustrert over stadig vanskeligere arbeids- og ledelsesforhold, særlig opp mot konsernledelsen, søkte han på den ledige stillingen som administrerende direktør ved Norsk Bøttefabrik på [[Lade]] i Trondheim i 1938.<ref name="Torp 109" />

Torp var inspirert av [[taylorisme]]n.<ref>[[#Thorsen|Thorsen (1969)]], s. 114–117.</ref> I 1938 var han med på å danne rasjonaliseringsgruppen i [[Polyteknisk Forening]]. Rasjonaliseringsgruppens kurs- og foredragsvirksomhet skulle få stor betydning for forsknings- og utviklingsarbeidet i industrien på Østlandet.<ref>[[#Hellern|Hellern (1963)]], s. 41–42.</ref>

=== Administrerende direktør i NOBØ ===
[[Fil:NOBØ, blikkemballasje.jpg|thumb|left|Fra blikkemballasjeavdelingen.]]
[[Fil:NOBØ, sveisemaskin.jpg|thumb|Fra radiatoravdelingen.]]

Torp ble kontaktet av styreformannen i Norsk Bøttefabrik, og sommeren 1938 dro han til Trondheim for å besiktige bedriften. Torp undertegnet en avtale med styret, og sendte straks sin oppsigelse til kabelfabrikken i Oslo. Ved Torps tiltredelse var Norsk Bøttefabrik en godt konsolidert bedrift med gode bygninger og en stor maskinpark, mindre enn halvparten så stor som kabelfabrikken, eid av mange småaksjonærer og ledet av et godt styre. Fabrikkens navn var lite dekkende, etter Torps mening. Foruten blikkbøtter produserte den en rekke andre jernvarer, blikkemballasje og sentralvarmeradiatorer.<ref name="Torp 109" />

Våren 1939 utarbeidet han en langtidsplan for utvidelse og modernisering av hele bedriften. Allerede høsten samme år satte Torp i gang byggingen av to nye fabrikkhaller på henholdsvis 1&nbsp;360&nbsp;m² og 1&nbsp;000&nbsp;m².<ref>[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 45.</ref> I 1940 endret fabrikken navn til NOBØ Fabrikker. Fabrikken fikk også økenavnet «Bøtta».<ref>[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 8.</ref>

Etter arbeidskonflikter i midten av 1930-årene, før Torps tid, ble samarbeidet mellom fabrikkledelsen og organiserte i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund|Jern- og metallarbeidernes forening]] forbedret. NOBØ ble flere ganger «fremholdt som eksempel for andre bedrifter».<ref>[[#Skjærvø|Skjærvø (1985)]], s. 45–46.</ref>

==== Verdenskrig og gjenreisningstid ====
[[Fil:NOBØ-brannen 1949 (2).jpg|thumb|Fra NOBØ-brannen i 1949.]]

Alle planer om utvidelser ved NOBØ ble stanset ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Noen dager etter angrepet ble en sentralkomité for næringslivet i Trondheim, med 13 underliggende bransjekomiteer, dannet uavhengig av de sentrale myndighetene. Torp avslo forespørselen om å lede sentralkomiteen, men påtok seg ansvaret for å lede bransjekomiteene og være deres bindeledd til sentralkomiteen. Under unntakstilstanden i Trøndelag i 1942 ble sentralkomiteen oppløst og NOBØs styreformann avsatt av okkupasjonsmyndighetene.<ref>[[#Torp|Torp (1974)]], s. 129–130 og 133 og [[#Nobø|Torp (1968)]], s. 54–59.</ref>

Okkupasjonsmyndighetene klassifiserte NOBØs virksomhet som «livsviktig», noe som skulle favorisere den med kvoter for råvarer, og forhindret de ansatte å bli utkommandert til såkalt [[NS Arbeidstjeneste|arbeidstjeneste]]. For okkupasjonsmyndighetene var blikkemballasje og jernvarer mest interessante, men også radiatorer til brakker. Torp saboterte for okkupasjonsmakten ved å oppgi feilaktige eller villedende opplysninger om produksjonen. Da råvareforsyningen ble dårligere, var det den mer provisoriske produksjonen av pappemballasje som holdt NOBØ gående. Før jul i 1944 var fabrikken tom for råvarer. Fabrikkens siste krigsprodukt var håndlykter fremstilt av platerester og glasskår.<ref>[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 54–59.</ref> Lønningene var stabilt lave under krigen, og antallet ansatte økte fra 209 i 1939 til 330 i 1948.<ref name="Nobø 74">[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 74.</ref>

På pinseaften i 1949 ble NOBØ-fabrikken totalskadd i brann. Brannen ved NOBØ skapte avisoverskrifter i et land i gjenreisning etter krigen, fordi fabrikken «dekket en stor del av landets behov for sentralvarmeradiatorer og jernvarer».<ref>[[#VG1949|''VG'' (1949)]].</ref> Forsikringsverdien på anlegget og varene var rundt 9 millioner kroner i datidens pengeverdi. Planene for gjenoppbygging var lagt allerede under krigen, da man antok at fabrikken var et utsatt bombemål. I mars 1951 var nye fabrikkbygninger på ca. 14&nbsp;000 m³ ferdigstilte og produksjonskapasiteten utvidet med anslagsvis 50–60 %.<ref>[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 75–92 og [[#Torp|Torp (1974)]], s. 155–157.</ref>

==== Markedsleder ====
[[Fil:Nobø på Lade (FW-I-138326 01 1).jpg|thumb|NOBØ Fabrikker på Lade i 1960. {{foto|Fjellanger Widerøe/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]
 
På Torps tid pleide fabrikken tett kontakt med NTH. Direktørene Torp ved NOBØ og [[Birger Solberg]] ved [[Lilleby Smelteverk|Ila og Lilleby Smelteverker]] var blant initiativtagerne til forskningsstiftelsen [[SINTEF]] i 1950.<ref name="Østby 5-6">[[#Østby|Østby (1991)]], s. 5–6.</ref> Torp og Solberg forble sterkt interessert i stiftelsens utvikling.<ref>[[#Augland|Augland (1975)]], s. 15–21 og [[#Kvaal|Kvaal (1999)]], s. 25–27.</ref> Torp var styreformann i SINTEF 1954–1955.<ref>[[#Augland|Augland (1975)]], s. 66.</ref> Fra NTH var professor [[Sigurd Per Andersen]] styremedlem i både NOBØ og SINTEF.<ref name="Østby 5-6" /> I 1958 ble Torp styremedlem i Industriens Forskningsforening.<ref name="Steenstrup">[[#HH|Steenstrup (1973)]], s. 567.</ref>

Etter brannen tok NOBØ i bruk utstyr som gjorde fabrikken konkurransedyktig overfor italienske og franske leverandører av forsvarsmateriell. NOBØ begynte med å levere ammunisjonsbeholdere til [[NATO]]. I slutten av 1950-årene tok disse ordrene slutt, og produksjonen ble omstilt til blant annet lyddempere for [[Volvo]], kjøleradiatorer for transformatorer og containere for raketter. Den største produksjonsøkningen kom likevel innen varmeapparater og kontor-, arkiv- og lagermateriell. Markedsadgang gjennom [[EFTA]]-avtalen gav et oppsving for den norske verkstedindustrien i 1960-årene.<ref>[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 92–98 og [[#Torp|Torp (1974)]], s. 158–160.</ref> NOBØs salg av elektriske panelovner økte fra 500 i 1960 til 250&nbsp;000 i 1967.<ref>[[#Adressa1968|''Adresseavisen'' (1968).]]</ref> I samme periode ble fabrikken utvidet med 5 haller til ca. 28 000 m³.<ref name="Torp 98">[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 98.</ref> I 1968 hadde virksomheten rundt 700 ansatte.<ref>[[#VG1968|''VG'' (1968)]].</ref>

Torp avgikk med pensjon fra direktørstillingen ved 68-årsalderen i 1962, men satt som styreformann til 1968.<ref name="Torp 98" />

==== Styre- og organisasjonsarbeid ====
[[Fil:Arbeidsutvalget i N.A.F. (1950).jpg|thumb|Arbeidsutvalget i N.A.F. i 1950. Torp sitter lengst til høyre.]]

I årene før [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]] var Torp virksom i ulike bransjeforeninger og i de fire pris- og kvoteregulerende sammenslutningene der NOBØ var med.<ref>[[#Torp|Torp (1974)]], s. 127.</ref> Torp var formann i Trøndelag Industriforening 1938–1941 og medlem av sentralstyret og arbeidsutvalget i Norsk Arbeidsgiverforening 1939–1951 (avbrutt av krigsårene 1941–1945).<ref>[[#HH|Steenstrup (1973)]], s. 567 og [[#Petersen|Petersen (1950)]], s. 631.</ref>

Like etter krigen representerte han Norsk Arbeidsgiverforening i Landsrådet for produksjonsutvalg 1946–1951. Torp var medlem av hovedstyret i Norges Industriforbund 1947–1949 og 1955–1957, formann i den [[nordenfjells|nordenfjelske]] krets av Mekaniske Verksteders Landsforening samt medlem av hovedstyret i landsforeningen 1957–1960.<ref>[[#HH|Steenstrup (1973)]], s. 567 og [[#Flaatten|Flaatten (1964)]], s. 102–105.</ref> Han engasjerte seg også i [[Tekna|Den Norske Ingeniørforening]], hvor han blant annet tok til orde for at flere ingeniører burde starte egne industriforetak.<ref>[[#Valmot|Valmot (1961)]], s. 66 og 174.</ref> I 1951 var han president for Trøndelag Industrimesse, landsdelens største i sitt slag siden [[Trøndelagsutstillingen 1930]].<ref>[[#VG1951|''VG'' (1951)]].</ref>

Da [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], [[Kongsberg Våpenfabrikk]] og [[Horten Verft]] ble omdannet fra militære bedrifter til statseide industribedrifter i 1947, ble Torp forespurt om å være direktør eller styreformann for alle tre. Han avslo, men godtok samme år å være styreformann ved fabrikkene på Raufoss og Kongsberg, noe han var frem til 1951. Han var styreformann ved [[Bergens Privatbank]]s avdeling i Trondheim 1954–1962.<ref name="styreverv">[[#HH|Steenstrup (1973)]], s. 567 og [[#Torp|Torp (1974)]], s. 145–146.</ref>

Han var medlem av Trondheim bystyre for Venstre 1946–1950, i den første tiden som varamedlem.<ref name="bystyret">[[#HH|Steenstrup (1973)]], s. 567 og [[#Adressa1945|''Adresseavisen'' (1945)]].</ref>  Som bystyremedlem ble han valgt til styremedlem i det kommunale selskapet [[Trondheim Energi|Trondheim Elektrisitetsverk]].<ref name="styreverv" />