Redigerer Ingegjerd Olofsdatter (avsnitt)

== Ingegjerd som den hellige Anna ==

Ingegjerds levninger hviler ifølge enkelt kilder sammen med maken i en [[sarkofag]] i St. Sofia-katedralen, mens Sofia-katedralen i Novgorod også hevder å ha hennes [[relikvier]].<ref>Thomas Arentzen «Mellom Midgard og Miklagard – helgenliv over landegrensene», ''Middelalderforum'' 1-2(2003): 161 – 171</ref> Denne kirken med samme navn som katedralen i Kiev hadde Jaroslav og Ingegjerds sønn [[Vladimir av Novgorod]] som byggherre. [[Novgorod]] er da også stedet hvor helgenkulten oppstod. [[Sovjet]]iske forskere åpnet sarkofagen i Kiev i [[1939]] og undersøkte innholdet. Det velbevarte kraniet som antas å være Ingegjerds var hva [[Frenologi|frenologene]] noe tvilsomt kalte for «en nordisk type», massivt og tungt med en elliptisk form. Pannen var «ikke særskilt høy» og hadde en «gjennomsnittlig» helning. Nesen var «sterkt framtredende med en smal neserot». Haken var «av gjennomsnittlig storhet», men «markant framtredende». Tennene ble bedømt som ganske godt bevart. Jaroslav ble målt til ha vært ca. 172 cm og Ingegjerd ca. 162 cm lang.

Kildene til Ingegjerds liv er fåtallige og opplysningene om hennes opphøyelse til helgen er ikke entydige, men ifølge [[Den ortodokse kirke]]s tradisjon ble Ingegjerd etter sin død opphøyd til [[helgen]], som den hellige Anna av Novgorod. Navnet ''Anna'' fikk hun da hun på sine gamle dager gikk i kloster; det er nemlig vanlig at den som [[tonsur]]eres, får et nytt navn.<ref>[http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/NO/sider/TEMA13/Tema13I.htm/ Den ortodokse kirke i Norge] {{Wayback|url=http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/NO/sider/TEMA13/Tema13I.htm/ |date=20090619091002 }}</ref> Ingegjerd anses som Sveriges første ortodokse helgen og som landets skytshelgen. Det finnes en svensk-ortodoks menighet som er virksom i [[Linköping]], [[Norrköping]] og [[Örebro]], og som kalles ''Heliga Annas ortodoxa församling''. En bit av hennes relikvier er i år 2009 overført fra Russland til Sverige. Hennes kirkelige festdager er 10. februar og 4. oktober. En liturgisk hymne som synges i forbindelse med feiringen lyder:

{{Sitat|''Som en himmelskt lysande stjärna framträdde du från Västern. Du förunnades antaga den ortodoxa tron och i den frambragte du en välsignad frukt åt det heliga, ryska landet, heliga, rättrogna furstinna Anna. Du älskade Kristus av allt ditt hjärta och du bevarade hans rättfärdighet och lagar. Då vi i dag firar ditt allraheligaste minne, mottager vi därför genom dina förböner syndernas förlåtelse.''|kilde}}
 
Fra en historisk synsvinkel synes det som om Ingegjerd er blitt forvekslet med Jaroslavs første hustru Anna og som senere ble erklært som en lokal helgen i Novgorod ettersom det var på hennes initiativ man skal igangsatt byggingen av den lokale Sofiakatedralen. Hennes levninger ble også undersøkt av sovjetiske forskere som avgjorde at de tilhørte en yngre kvinne enn Ingegjerd som må ha dødd da hun var rundt femti.