Redigerer Ingebrigt Haldorsen Sæter (avsnitt)

=== Rikspolitikeren ===
Som nokså fersk gårdbruker ble Sæter 1832 valgt til [[valgmann]] for Oppdal og opplevde å bli valgt til stortingsrepresentant fra [[Søndre Trondhjems amt]]. Sæter ble gjenvalgt til Stortinget gjentatte ganger. Han var en typisk representant for bondeopposisjonen og gikk inn for [[Liberalisme|liberalisering]] i [[Næringsliv|næringslovgivningen]]. I [[budsjett]]spørsmål ville han ha strenge rammer bortsett fra for skole og folkeopplysning. Han ivret for å spre kunnskap og informasjon og ville redusere kostnadene med fri porto for aviser og tidsskrift, men lykkes ikke med det. Sæter var flink til å bygge allianser og sto i et nært forhold til flere sentrale bondepolitikere ([[John Neergaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]]). Han var medlem av ''Bøndenes hemmelige Direktion'' som stod bak forslaget om [[formannskapslovene]] og plasserte seg på venstre fløy i bondeopposisjonen. I diskusjonen om ''[[jødeparagrafen]]'' i Grunnloven, satte Sæter fram et subsidiært forslag om religionsfrihet som uttrykk for religiøs toleranse som han mente hadde vært en egentlige intensjonen hos [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|eidsvollsmennene]].

Sæter var radikal i [[Sosialpolitikk|sosialpolitiske]] saker. Han hadde forståelse for [[Marcus Thrane|Thranes]] arbeiderforeninger, gikk inn for stemmerettsutvidelse og ville kanalisere engasjementet til de [[Søren Jaabæk|jaabekske]] bondevennforeningene til allmennyttige formål under navnet folkeforeninger. Da [[Johan Sverdrup]] møtte på tinget for første gang i 1851, var Sæter en av de første til å skjønne de kvalitetene som bodde i ham, og ble en viktig støttespiller for Sverdrup.