Redigerer Inga fra Varteig (avsnitt)

== Ingas sønn blir Norges konge ==
Håkon Håkonssons kongedømme fikk en trang fødsel. Birkebeinerne gikk til valg i Nidaros med ham som sitt kongsemne. Dette overrumplet [[jarl]]en [[Skule Bårdsson]] som selv higet etter kongetronen, som halvbror av kong [[Inge Bårdsson]].

Inge Bårdssons død våren 1217 satt tronfølgerretten på prøve. Unge Håkon ble støttet av birkebeiner[[hird]]en som fikk ham utpekt til konge på hirdstevnet i Nidaros og etter gammel skikk hyllet på [[Øretinget|Øyrating]],<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 207), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref> 
der veteranen fra kong Sverres dager, [[Dagfinn Bonde]] fra Bergen, la fram et brev fra birkebeinerne på [[Gulating]] som ikke ville godta andre enn Håkon Håkonsson. Men Skule Bårdsson fortsatte å så tvil om opphavet og nektet å sverge ed til Håkon Håkonsson.

I juli 1217 ble Håkon hyllet i [[Bergen]] på et ting for Gulatingslag, og senere på året da Filippus Simonsson var død, ble han hyllet på [[Haugating]], [[Borgarting]] og lokale ting sør for [[Svinesund]]. Disse tinghyllingene av den uektefødte Håkon var en torn i øyet på erkebiskop Guttorm og domkapitlet i Nidaros, som støttet den ektefødte Skule jarl. Men erkebiskopen var på visitas til [[Hålogaland]] da Inge døde, og Skule jarl satte saken på vent til Guttorm var tilbake. [[Korbror|Korbrødrene]] fikk forpurret den jernbyrd Inga skulle bære for å bevise hans byrd, og da valget av Håkon likevel gikk igjennom, nektet de å la [[Olavsskrinet]] bære ut på tinget under hyllingen. Skule jarl avfant seg da med stillingen som regent og et jarledømme på en tredjedel av riket. Kirken fremholdt at dens godkjenning for forutsetningen for lovlig kongevalg. [[Påske]]n 1218 ble det avtalt et kongevalgmøte i Bergen om sommeren.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 207)</ref> Da sverget Skule eden, men utformet den slik at han selv ble medregent. Her fikk Håkon sverget kongseden på [[St. Sunniva]]s skrin.

Erkebiskopen fremla krav om at det skulle bæres jernbyrd for Håkons kongsætt. Håkon gikk med på dette, og lot sin mor bære jern i nærvær av rikets ledere. Erkebiskopen kunngjorde gudsdommen på tinget som avsluttet riksmøtet, og godtok dermed Håkons kongelige byrd. Samtidig lyste han riksdelingsavtalen mellom Håkon og jarlen. Når kirkens menn kunne godta jernbyrd, som var i strid med [[romerkirken]]]s lære, må det ha vært for å gjøre Håkons styre avhengig av ryggdekning fra kirken. Dette understreket også riksmøtets forrang fremfor de lokale hyllingstingene som tok Håkon til konge i 1217, og bedret hans forhold til kirken.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 207)</ref>