Redigerer Infanteri (avsnitt)

=== Middelalderen og senere ===
[[Fil:Pikeniere Wallenstein-Festspiele Memmingen.jpg|thumb|[[Pikener]]erer]]
I middelalderen var [[kavaleri|hestekavaleriet]] mye i fokus. Pansrede [[ridder]]e ble rekruttert fra [[adel]]en, og infanteriet ble dannet av bønder. Dette ledet til stagnering av teknologien og metodene for infanteristrid. Man brukte fremdeles sverd, spyd og skjold, og ikke før senere i middelalderen ble det noen vesentlig utvikling på våpensiden. Billigere råvarer, spesielt [[jern]], gjorde at våpen som sverd ble videre tilgjengelig.

Senere i middelalderen ble buer brukt mer effektivt til å motvirke kavaleriangrep, som for eksempel i [[slaget ved Agincourt]]. Over i [[renessansen]] førte også bruk av [[pikener|piker]] (lange spyd) og [[hellebard]]er som nærstridsvåpen til at direkte kavaleriangrep ikke lenger var effektivt. Infanteriet ble da igjen den ledende våpenarten.

Etter hvert som [[skytevåpen|skytevåpnene]] ble utbredt ble det enklere å trene opp infanterister. Å bli god med bue krevde mange års trening, mens [[musketer]]er kunne trenes opp i løpet av uker. Til slutt ble infanteriformasjoner nesten usårlige for kavaleriangrep.

Etter hvert som skytevåpen ble enerådende på slagmarken utviklet man avdelinger og metoder som utnyttet skytevåpnenes egenskaper og demmet opp for deres svakheter. Avdelingene stilte opp på linje, innenfor hørevidde i forhold til befalet. Da skytevåpen var trege å lade om, stilte man opp i flere geledd bakover. De forskjellige geleddene byttet da på å skyte og lade, slik at avdelingen alltid hadde noen som var skuddklare. Tiraljører opererte foran egne linjer for å skape uorden i fiendens linjer. 

Mot slutten av 1800-tallet ble skytevåpnene så hurtige å lade at det begynte å bli vanskelig å rykke fram mot en ventende fiendtlig avdeling. Under [[Krimkrigen]] og [[den amerikanske borgerkrigen]] så man dette flere ganger under slag som endte i rene blodbad.