Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

=== Urindoeuropeere ===
[[Fil:Yamna culture tomb.jpg|thumb|Grav tilhørende jamnakulturen, [[Volgograd oblast]].]]
Urindoeuropeere var de som snakket et urindoeuropeisk språk, et rekonstruert forhistorisk språk i Eurasia. Kunnskapen om dem kommer hovedsakelig fra lingvistisk rekonstruksjon, sammen med materielle spor som er avdekket av arkeologi og genetiske undersøker. I henhold til en del arkeologer kan man ikke anta at urindoeuropeere var et enkelt, identifiserbart folk eller stamme, men heller en gruppe av løselig beslektete befolkninger som var forfedrene til senere og fortsatt delvis forhistoriske indoeuropeere i bronsealderen. Dette synet er holdt av arkeologer som fremmer et opprinnelig hjemland som besto av en meget stort område over en lang tidsepoke. Imidlertid er denne oppfatningen ikke delt av lingvister som hevder at urspråk generelt omfattet et lite geografisk område over en meget begrenset tidsepoke, og ble snakket av tette samfunn som en lite og enkeltstående stamme.

Urindoeuropeere levde sannsynlig under sen neolittisk tid, eller løselig i tiden rundt 3000-tallet f.Kr. Forskningen plasserer dem i en skogdekket steppesone umiddelbart nord for den vestlige enden av [[Den pontisk-kaspiske steppe|den pontiske steppen]] i østlige Europa. En del arkeologer vil utvide tidsepoken til urindoeuropeisk språk til den midtre neolittiske tid (5500 til 4500 f.Kr.) eller selv tidlig neolittisk tid (7500 til 5500 f.Kr.) og forslår også alternative urindoeuropeiske urhjem.

Det er enighet om følgende grunnleggende trekk for urindoeuropeere og deres miljø, men fortsatt hypotetisk: De drev [[pastoralisme]], som besto av domestisert kveg, hester og hunder.<ref name="Watkins">Watkins, Calvert (2000): [https://web.archive.org/web/20090301052033/http://www.bartleby.com/61/8.html «Indo-European and the Indo-Europeans»], ''The American Heritage Dictionary of the English Language'', 4. utg., Houghton Mifflin Company, arkivert fra [http://www.bartleby.com/61/8.html originalen] den 1. mars 2009</ref> De drev en viss grad av landbruk og kultivering av korn. De drev transport langs eller over elvene.<ref name="Watkins"/> De hadde solide hjul på vogner,<ref name="Watkins"/> men ikke eikehjul som kom i bronsealderen.<ref>Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (2006): ''The Oxford introduction to Proto-Indo-European and the Proto-Indo-European world'', Oxford University Press, ISBN 0-19-929668-5, s. 249</ref> Det var basert på et hierarkisk [[Slekt (jus)|slektssystem]] fra far til sønn, og hvor kvinnen forlot sin husholdning for å bli en del av ektemannens, som var dens overhode.<ref>Watkins, Calvert (2000): [https://web.archive.org/web/20090301052033/http://www.bartleby.com/61/8.html «Indo-European and the Indo-Europeans»]. Sitat: «A large number of kinship terms have been reconstructed. They are agreed in pointing to a society that was patriarchal, patrilocal (the bride leaving her household to join that of her husband’s family), and patrilineal (descent reckoned by the male line). ‘Father’ and ‘head of the household’ are one: '''pǝter-''', with his spouse, the '''māter-'''.»</ref> De dyrket en himmelgud,<ref>Mallory, J.P.( 1996): ''The Oxford Companion to Archaeology'', red. Brian M. Fagan, Oxford University Press, ISBN 0-19-507618-4, s. 347</ref> ''*dyeus ph<sub>2</sub>tēr'' (bokstavelig «himmelfar»; utviklet senere til [[Antikkens Hellas|antikkens greske]] Ζεύς (πατήρ) / ''Zeus (patēr)'' i [[gresk religion i antikken]]; og til [[latin]]ske [[Jupiter (gud)|Iūpiter]] i [[romersk religion]].<ref>Barfield, Owen (1967): [https://books.google.com/?id=YvzCBBTqyzUC&pg=PA89&dq=%22Zeus+Pater%22+Illyrian#v=onepage&q=%22Zeus%20Pater%22%20Illyrian&f=false ''History in English Words'']. ISBN 9780940262119.</ref><ref>Watkins, Calvert (2000): [https://web.archive.org/web/20090301052033/http://www.bartleby.com/61/8.html «Indo-European and the Indo-Europeans»]. Sitat: «Yet, for the Indo-European-speaking society, we can reconstruct with certainty the word for 'god', ''*deiw-os'', and the two-word name of the chief deity of the pantheon, ''*dyeu-pəter-'' (Latin ''Iūpiter'', Greek ''Zeus patēr'', Sanskrit ''Dyauṣ pitar'', and Luvian ''Tatis Tiwaz'').»</ref>

Ved slutten av 3000-tallet f.Kr. hadde utløpere av urindoeuropeerne nådd fram til Anatolia (hvor [[hettittene]] utviklet en sivilisasjon), Egeerhavet ([[mykensk kultur]], vestlige Europa og sørlige Sibir ([[afanasjevokulturen]]).<ref>Mallory, J.P.; Adams, D.Q. (1997): ''Encyclopedia of Indo-European Culture'', s. 4 og 6 (Afanasevo), s. 13 og 16 (Anatolia), s. 243 (Hellas), s. 127–128 ([[stridsøkskulturen]]), og s. 653 ([[jamnakulturen]]).</ref>