Redigerer Imperium (avsnitt)

== I dag ==
Hvis man legger den tradisjonelle definisjonen av imperium til grunn – der sentrum fører direkte kontroll over kolonienes territorium, gir ulike rettigheter til medlemmer av sentrum og periferi, og griper direkte inn i et lands økonomi og handel – er det tvilsomt om det finnes noen imperier igjen i egentlig forstand. Imidlertid har det i løpet av de siste årene vokst fram en stor litteratur som anser [[USA]] for å være et imperium. Eksempel på forfattere her er historikerne [[Niall Ferguson]] og [[Andrew Bacevich]], samt skribenten [[Max Boot]]. Felles for mange av disse forfatterne er at de ser imperium som noe positivt, som en måte å organisere global politikk på der en sterk leder kan sørge for kollektive goder som fred og økonomisk vekst. Uten å ta noen klar side for eller mot imperium, var [[Geir Lundestad]] inne på denne imperieformen når han med begrepet "empire by invitation" beskrev hvordan europeiske land inviterte USA til å spille en lederrolle i Europa etter den andre verdenskrig.<ref>Lundestad, Geir: "Empire by invitation" ''Journal of Peace Research''. Vol 23, Nr. 3, 1986</ref> Her er det snakk et ''uformelt imperium'' som skal respektere lands formelle uavhengighet, men fremme kollektive goder som demokrati, menneskerettigheter og frie markeder, ved hjelp av maktbruk om nødvendig.[http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080718/ODEBATT/194422815]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

Boken "Empire" av Michael Hardt og Antonio Negri har fått stor oppmerksomhet siden den kom ut i 2000. I boken blir imperiet forstått på en utradisjonell måte; ikke som en enkelt stat som dominerer andre stater, men som en verdensomgripende nettverksstruktur.<ref>Hardt, Michael og Antonio Negri: ''Empire'' Cambridge: Harvard University Press (2000)</ref> Hardt og Negri har mottatt mye kritikk fra forskjellig hold<ref>Krogstad, Erlend Grøner og Iver B. Neumann: "Fra imperium til masse" i ''Internasjonal Politikk'' Nr. 3, 2007</ref>, men interessen for bøkene deres gjenspeiler endringer i statssystemet som gjør det relevant å hente fram imperiebegrepet igjen.