Redigerer Ikonoklasme (avsnitt)

==Ikonoklasmen i Bysants 726–843 ==
[[Fil:Triumph orthodoxy.jpg|thumb|[[Ikon (kristendom)|Ikon]] fra seint 1300- eller tidlig 1400-tall som hyller festdagen «[[ortodoksiens triumf]]» («ortodoksiens søndag») til minne om den bysantinske keiserinna [[Teodora II]], som i 843 beseiret den billed-ødeleggende ikonoklasmen. [[Patriark]] [[Methodios I av Konstantinopel]] står øverst til venstre, nær ikonbildet av [[jomfru Maria]]. [[Den ortodokse kirken]], verdens nest største kirkesamfunn, anser seg stå i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til [[apostlene]]. [[Ortodoks]] betyr «rettroende».]]

Ikonoklasmen som periode går fra 726&ndash;843 og er et skille mellom ''den tidlig-bysantinske'' og ''den mellom-bysantinske''  perioden i kunsthistorien.

Det er vanlig å dele den [[bysantinsk]]e ikonoklasmen inn i:
*''Den første ikonoklastiske perioden: 726&ndash;787''
*''Den andre ikonoklastiske perioden: 815&ndash;843''

Ikonoklasmen ble innført av keiser [[Leo III (keiser)|Leo III]] (717&ndash;741).
* 720 &ndash; Bildet av Kristus på myntene ble skiftet med et portrett av keiseren.
* 726 eller 730 &ndash; En [[mosaikk]] av [[Jesus Kristus]] over inngangen til [[Det store palasset i Istanbul]] blir tatt ned og erstattet med et kors.
* 730 &ndash; Et dekret blir utstedt, alle hellige bilder skal ødelegges. Dette gjelder mosaikker på vegg og hvelv og tavler. Det blir også innført et forbud mot enhver fremstilling og bruk av slike bilder.

Leos sønn [[Konstantin V]] (741, 743&ndash;775) var enda mer i mot bilder.
* 754 &ndash; Konstantin V holdt et ikonoklastisk [[konsil]] som uttalte: «Vi erklærer enstemmig at ethvert bilde, laget i et hvilket som helst materiale med malerens [[synd]]ige kunst, skal støtes og fjernes og forbannes bort fra den kristne kirke.»<ref>Kiilerich/Torp (1998), s.158</ref>

Det var nå forbudt også å eie et bilde av en hellig person.

===Kunsten under ikonoklasmen===
[[Fil:Beeldenstorm (Iconoclastic Fury) in Antwerpen 1566 Frans Hogenberg.jpg|thumb|Ikonoklastiske opptøyer av [[kalvinist]]er i [[Vårfruekatedralen i Antwerpen]] 20. august 1566 {{byline|type=[[Kopperstikk]]|[[Frans Hogenberg]], 1588}}]]
[[Fil:Taller Buddha of Bamiyan before and after destruction.jpg|thumb|[[Buddha-statuene i Bamiyandalen]] før og etter de i mars 2001 ble sprengt av islamister i [[Taliban]], på grunn av [[billedforbudet i islam]]. [[UNESCO]], [[USA]], [[Saudi-Arabia]] og [[Iran]] protesterte.<ref>[http://www.usatoday.com/news/science/archaeology/2001-03-22-afghan-buddhas.htm Why the Taliban are destroying Buddhas], av W.L. Rathje, Discover Archaeology Magazine, USAToday</ref><ref>[http://www.nytimes.com/2001/03/04/world/04AFGH.html?ex=1218686400&en=f513bb4edae409e0&ei=5070 Over World Protests, Taliban Are Destroying Ancient Buddhas], ''The New York Times'' 4. mars 2001</ref>]] 
Det var først og fremst kirkene i [[Konstantinopel]] som ble rammet av ikonoklasmen. Men ikke all kirkekunst ble ødelagt. Noen steder ble de bare tildekket som, for eksempel i ''Hosios David'' i [[Thessaloniki]].
Det ble laget noe kunst under ikonoklasmen. Dette var mest profan kunst, men også en del kirkekunst med konvensjonelle motiv som blomster og dyr. Det kan se ut som om det var to påvirkninger til denne kunsten: Profan kunst fra [[antikken]] og kunst fra [[Iran]] og tidlig [[islam]]. Det meste av dette er ødelagt, men en del kan rekonstrueres fra litterære kilder.

Nesten det eneste kristne motivet som var tillatt var [[kors]]et. I noen tilfeller erstattet det tidligere motiv, spesielt Kristusmotiv og Maria med barnet i [[apside]]ne. Det ble også brukt mye gull. Et eksempel på dette finnes i [[Irenekirken]] i Istanbul. Her er apsiden med korset bevart. I andre kirker ble korsene erstattet med andre motiv etter ikonoklasmen, som i [[Hagia Sofia]] i Istanbul, som i apsiden har noen av de første figurmosaikkene som ble laget etter ikonoklasmen.